– Vi gamle må slutte å være flaue over at vi ikke mestrer alt

«Pip! Pip! Pip! », gjaller det mellom veggene hjemme hos Lise Fjeldstad (83) på Briskeby i Oslo. Det er ikke noe røyk i de smakfullt innredede rommene, men med jevne mellomrom sender røykvarsleren ut disse øredøvende signalene.

Hun har spurt sønnen Peik om hjelp, og Her og Nås fotograf undersøker også røykvarsleren. Men ingen forstår hvorfor den piper. Skuespilleren sier hun må få ringt selskapet som monterte den, men er usikker på hvor hun gjorde av telefonnummeret. Og hun er redd hun vil få svaret hun frykter aller mest: «Trenger du hjelp, da må du gå inn på våre nettsider».

– Jeg føler meg ganske hjelpeløs. Du kan jo snart ikke ringe et sted og få snakke med et menneske. Nei, du må finne det på nettet. Det er ingen vits å gå i postkassen lenger, for der er det ingen brev. Det ligger på nettet.

– Banken? På nettet. Idet du tusler deg ut av døren hos fastlegen, hører du: «Svaret på prøvene finner du på nettet». Jeg hører stadig: «Men i alle dager, har du ikke en app? ». Alt skjer på nettet! Du må mestre PC, iPad og smarttelefon. Det er vanskelig, sier hun oppgitt.

Jobber som skuespiller

Som 83-åring er skuespilleren fortsatt i arbeid. Gjennom en lang karriere har hun vært vant til å gi seg i kast med utfordringer og å sette seg inn i nye roller med fantasi og innlevelse. Men i et samfunn der stadig mer blir digitalt i et forrykende tempo, føler hun at utfordringen ved å henge med på utviklingen blir for stor.

– Kanskje er jeg teknisk veldig lite begavet, men jeg føler meg ganske usikker, utenfor, redd, flau og dum. «Oppgrader», står det plutselig på TV. «BankID fungerer ikke. Bruk mobilID». «Har du ikke Vipps?». «Har du glemt passordet?». Jeg tror det er mange i min generasjon som føler seg redde, dumme og ensomme. Vi er liksom ikke med. Vi er samfunnets sinker i dette hurtiggående digitale, ufølsomme samfunnet. Men vi må ikke legge oss i skinnegangen og la oss overkjøre, mener hun.

Selv har Lise fått lære seg grunnleggende data- og internettkunnskap gjennom et kurs i regi av menigheten i hennes bydel. Hun klarer å komme seg inn på dataen, betale regninger og svare på meldinger.

Skuespilleren er spesielt bekymret på vegne av de 600 000 nordmennene som anslås å ikke mestre internett. «Samfunnets sinker» kaller hun seg selv og andre eldre som ikke lenger vet hvordan de skal betale for en bussbillett eller legitimere sin BankID.

– Det er en brutalitet i det, både for meg og mennesker som er både yngre og eldre enn meg. Vi greier ikke å følge med på utviklingen. Veldig lite blir gjort fra myndighetenes side med oss gamle og eldre i tankene. Det virker nesten som om de bare venter på at vi skal dø, så er de ferdige med den delen av samfunnet, sier hun.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Les også: (+) Kan jeg nekte foreldrene mine å legge ut bilder av barna på internett?

Konsekvenser av digital utvikling

Hva tenker du at er konsekvensene for dem som ikke mestrer å henge med i den digitale utviklingen?

– Det fører til isolasjon og ensomhet. Det sies at det største problemet for eldre mennesker er at de føler seg ensomme. Det skjønner man da inderlig godt, for du treffer sjelden på en menneskestemme når du ringer et sted, nærmiljøene dør ut ved at de store kjøpesentrene tar over for nærbutikkene, og på butikken betjenes ikke lenger kassene.

– Jeg tror det fører til så mye angst, for man lever i en virkelighet som man ikke skjønner. Man blir redd, for alt skjer på en ny måte, og det skjer fort! Plutselig er man ikke med, trekker seg tilbake og tenker: «Da sitter jeg heller her på kjøkkenet mitt og lager meg en kaffe», sier Lise, mens røykvarsleren setter i tre nye, intense «pip».

Lise har kommet opp med en løsning på problemet, som hun nå ser at Erna Solberg og Høyre også har snappet opp og fått inn i sitt partiprogram, nemlig det hun kaller «digital hjemmehjelp».

– Er man syk eller har store problemer, kan man få hjemmehjelp. Hvorfor ikke også en hjemmehjelp for oss som føler seg mer og mer utenfor på grunn av det digitale samfunnet? Hver kommune eller bydel burde ansette flere datakyndige på heltid. Et sted man kan ringe til – og snakke med et menneske – og be om hjelp til å installere en app, hjelp med nettbanken og så videre.

– Kanskje kan man få øyeblikkelig hjelp når det skjer noe akutt med det digitale, at man kan bestille time eller at en menneskestemme forteller deg at: «Det kommer en datahjelper hjem til deg om noen timer». Tenk å få hjelp til å bli en del av dette så fine, hurtiggående samfunnet vi lever i, sier hun engasjert.

Les også: Tegn på at barnet ditt er utsatt for digital mobbing

Slo hodet i asfalten

Skuespilleren mener også at eldre må bli flinkere til å be om hjelp.

– Jeg måtte slå hodet i asfalten for virkelig å forstå. Forstå at jeg ikke må være flau og skamme meg over at jeg ikke er like kjekk lenger. Forstå at om jeg våger å vise svakhet, viser jeg egentlig styrke. Vi gamle må slutte å være flaue over at vi ikke mestrer alt. Vi må tørre å be om hjelp, tørre å ta imot hjelp og tørre å kreve å få hjelp, sier hun.

Det var en ettermiddag for fire år siden at Lise bare skulle en svipptur på butikken da hun falt og slo ansiktet i en fortauskant.

– Det dryppet noe ned fra jakken min, jeg blødde fra nesen. En ung mann stanset og spurte om jeg var ok. «Kan jeg hjelpe?», spurte han. «Nei da, nei, tusen takk. Alt er fint. Nei, tusen takk», svarte jeg. Istedenfor å be den unge mannen om en hånd, så jeg kunne komme meg på beina igjen, var jeg dum og flau og kjekk. Ville ikke vise at jeg trengte hjelp. For det gjorde jeg! Jeg våget ikke, ville ikke vise min svakhet, forteller hun.

To dager senere sto hun i Oslo rådhus og mottok Senior Norges pris «Heders Senior 2018» – med et blått, lilla og gult ansikt.

– Etter noen ville planer om enten å melde avbud eller gå med masse sminke og svære solbriller, endte det med at jeg bet tennene sammen og stod der med det støgge trynet mitt mens jeg tok imot pris og heder. «Nei, alderdommen er ikke for sveklinger», som filmstjernen Bette Davis skal ha sagt. Jeg lærte til gagns at det er viktig å våge å vise at vi ikke er så sabla vellykkede, at vi trenger hjelp. Ja, vi trenger hjelp, for det er vanskelig å være eldre eller gammel i dagens samfunn, understreker hun.

Les også: Finn Schjøll om den dramatiske opplevelsen: – Jeg skjønte at det var noe gærent

83 år gammel

Lise betegner ikke seg selv som «eldre» lenger. Nå bruker hun ordet «gammel».

– Nå er jeg over 80 år, så nå er jeg gammel. Og det er ikke noe gøy akkurat. Jeg orker litt mindre nå, er litt svakere og skjørere. Rynkene blir flere, håret tynnere og de flotte høyhælte skoene må stå i skapet eller helst gis bort. Men jeg har forstått at jeg ikke må stritte for mye imot, men leve med og i alderen. Alder er ikke en sorg, men en ny epoke i livet som jeg er heldig å få oppleve, som det er spennende å se om jeg kan mestre, smiler hun.

83-åringen er glad for at hun har barna Peik (43) og Blomma (42) til å hjelpe når den digitale hverdagen skaper hodebry. «Jeg hadde ikke klart meg uten dem», sier hun.

En vond ryggplage gjør at hun har litt vanskeligere for å gå, og noen dager er verre enn andre. Ellers er det lite som har endret seg med den høyt skattede skuespilleren.

– Jeg føler meg fortsatt ung på innsiden, og engasjementet mitt har ikke blitt preget av alderen. Jeg er like sint og gæren som alltid. Kanskje det bare er bra at jeg ikke kommer meg inn på alle disse sosiale mediene og skriver innlegg om alt jeg har på hjertet. Det sier barna: «Du behøver ikke være på Facebook, du». Jeg er der, men jeg skriver ikke noe der, så de kan være helt rolige, sier Lise og ler godt.

Da hun dukket opp på TV-skjermen, kom det et leserinnlegg i avisa: «Nå er bunnen nådd»

Vi hadde en hemmelighet i familien. Så skjedde det en ulykke som forandret alt