Linnéa Myhre: – Jeg har hatt et komplisert forhold til mat siden jeg var 14 år

Hvordan nyte en kake uten å få dårlig sam­vittighet? Hvordan
skape en atmosfære rundt matbordet som oser av glede, trygghet og forventning, uten strenge regler for hva som er lov og ikke lov?

– Det kan du lære av Wenche, mener Linnéa Myhre.

Hun har vært Wenche Andersen-fan siden hun var fire år, og ville heller se på Wenches kjøkken enn barne-TV.

– Når Wenche lagde mat på TV, ble verden trygg og god. Og når Wenche hadde bakedag i studio, var det som om duften av nystekt brød kom rett gjennom TV-ruta og inn i stua vår. Helt siden jeg var liten, har jeg elsket brød, og gjør det fremdeles, smiler Linnéa.

Når hun som har laget mat for hele Norge i 30 år, møter hun som har hatt spiseforstyrrelser halve livet, er det vanskelig å tenke seg at resultatet blir en gild kokebok. Men det ble det altså. En helt spesielt bok om det å finne tilbake til matgleden, og om det å ikke snakke stygt om maten. For her er både nei-mat og ja-mat lov.

Linnéa synes det er så flott at hun har fått anledning til å samarbeide med sin barndomshelt.

Wenche og Linnéas kokebok

– Jeg har hatt et komplisert forhold til mat siden jeg var 14 år. Da er det rart å ende opp med å skrive en kokebok med hele Norges matmor.

– Det er du som skal ha den største æren, sier Wenche og slår hånden raust ut i retning Linnéa.

– Nei, det er ikke riktig, svarer Linnea.

– For uten deg hadde ikke akkurat denne boken blitt til.

De er hverandres store beundrere, TV-kokken og influenseren. Det er 36 års alders­forskjell mellom dem, men hvilken rolle spiller det? Det er matglede det dreier seg om, og den angår oss alle, påpeker Linnéa, som i så mange år har slitt nettopp med det – altså kunsten å glede seg over maten.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

– Å finne tilbake til mat­gleden er noe jeg jobber med hver eneste dag, forteller hun.

Etter at Linnéa fikk anoreksi da hun var 14 år, har hun brukt de siste 17 årene på å få et forhold til mat som kan forbindes med trygghet og glede, ikke kontroll og tvang.

Les også: Wenche Andersen: – Du har et langt ark å fylle. Jeg er på slutten av rullen, jeg, nå

Snakk pent om maten

Akkurat nå er Linnéa veldig opptatt av at vi ikke skal snakke stygt om maten. Ikke gå rundt og si ting som: «Æsj eller nei, det der liker jeg ikke, så ekkelt det ser ut, det der er usunt, fetende, for mange kalorier.»

– Hvis for eksempel brunost omtales som nei-mat, hvorfor skal jeg spise det da? Det er så viktig at vi er oppmerksomme på at måten vi omtaler mat på, fort kan smitte over på andre. Så snakk pent om maten, sier Linnéa strengt.

– Det er der man må begynne hvis man skal skape matglede.

Linnéa ble først kjent som blogger. Siden har hun gitt ut flere bøker, blitt rost opp i skyene og omtalt som en drivende god forteller. Hun har vært med i realityserier som Kompani Lauritzen og Camp Kulinaris. Hele veien har hun vært åpen og ærlig om sitt svært kompliserte forhold til mat.

– Jeg er så imponert over den jenta, sier Wenche.

– Linnéa er sterk og modig. Hun er gjennomtenkt og nøye og står opp for meningene sine. Da du kom i studio etter at du hadde vært i Camp Kulinaris, og vi skulle lage key lime pie, var det jeg som lærte av deg og ikke omvendt. Den paien du lager, er jo ren perfeksjon, påstår Wenche.

Hun forteller at den selvfølgelig er med i boken, som er full av oppskrifter på alt fra frokoster og småretter til kosemat og middager. Boka handler også om hvordan du kan få et positivt forhold til mat og kropp, slik at du kan øke den viktige matgleden.

Les også: Ernæringsbiolog advarer mot anbefalt spisemønster: – Kan sabotere kroppens systemer

Ekte matglede

For Wenche er det leit å høre om Linnéas problemer med mat. Selv hadde hun det som barn helt annerledes. Matgleden var en følgesvenn og ulike smaker var spennende.

Mens søsteren til Wenche måtte nødes og lokkes til å prøve nye retter, kastet Wenche seg over alle retter med nysgjerrighet og glede. Faktisk kommer hun ikke på den ting hun ikke liker. I Wenches barndom var det ingen som snakket om ja-mat og nei-mat.

– Jeg har ødelagt altfor mange år av livet mitt med å bekymre meg over kroppen min. År jeg kunne ha brukt til å lære andre ting. Som det å lage mat og invitere venner til bords for eksempel, sier Linnéa.

Wenche forsikrer om at det så visst ikke er for sent. Boken de har laget sammen, er et stort skritt på vei i riktig retning.

– Wenche er den vi alle veldig gjerne vil bli bedt på søndagsmiddag til, sier Linnéa.

Drømmen er en gang å gjøre nettopp det, be venner på middag og kose seg rundt bordet med sine gjester.

– Nå spiser jeg helst alene. Liker veldig godt tartar og fredagstaco, selvfølgelig. Men planen er å bli flinkere til å dele måltider med dem jeg er glad i.

– Mitt forhold til mat har alltid vært godt, forteller Wenche.

Hun tror at mye av grunnen til det, er at hun har vokst opp på et småbruk med griser og høner, epletrær og potetåker.

– Mitt første minne om mat var å se grisen jeg var så glad i bli slått i hodet med en hammer. Deretter lagde vi mat av absolutt alt på grisen. Jeg var så glad i mat at jeg nesten alltid spurte mor ved frokostbordet om hva vi skulle ha til middag den dagen, ler Wenche og blir nostalgisk.

– I mitt barndomshjem måtte vi sitte ved bordet til alle måltider. Det falt en ro over måltidet, og vi små ble alltid inkludert i samtalene rundt bordet. Slikt blir det gode minner og mye matglede av, mener Wenche, som synes det er synd at nettopp fellesmåltidene ofte blir nedprioritert i våre dager.

Les også: (+) Mamma prøvde å beskytte oss, men det var en dame jeg ikke kjente som reddet meg

Alenemor i full jobb

– Jeg hadde en trygg oppvekst i Molde, men frokosten besto ofte av et knekkebrød i hånden mens jeg hastet ut av døren for å rekke skolen, minnes Linnéa.

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

– Det ble en del «full-fart mat». Mamma var alenemor i heltidsjobb, og det sier seg selv at hun, som så mange andre, måtte ty til enkle løsninger.

– Men nå er du voksen og kan sette av tid til både å lage og nyte maten. Det opparbeider matglede, sier Wenche.

For selv om hun er alene, lager hun alltid mat fra bunnen av til seg selv. Det kan være noe så enkelt som en omelett, eller det kan være mer tidkrevende retter.

– Når maten er ferdig, setter jeg meg ved bordet i ro og mak og nyter det jeg spiser mens jeg ser ut i luften, sier hun.

– Faller du ikke for fristelsen og skroller litt på mobilen mens du spiser? spør Linnéa forundret.

– Nei, mat og mobil hører ikke sammen. Mobilen er uhygienisk, og når du ser på den, glemmer du helt hva du spiser. Matglede handler om å være til stede og nyte maten, synes Wenche.

For mange er mat og følelser nært forbundet på en negativ måte. Mat kan bli trøst, og mat kan bli en måte å straffe seg selv på. Det har det vært for Linnea i et langt liv, men også for Wenche noen ganger.

– Jeg hadde en periode i livet hvor jeg ikke hadde det så bra. Da ble nok mat brukt litt som trøst. Jeg la på meg og ble godt kjent med den dårlige samvittigheten. Men heldigvis gikk det fort over. Jeg levde godt med ikke å være den tynneste og peneste, sier Wenche.

I dag er hun opptatt av å spise sunt og godt, men sam­tidig kose seg med maten uansett hva man spiser.

Les også: Ernæringsfysiolog med klar beskjed: – Ingen bør ha dårlig samvittighet for matinntak

Fra brus til grøt

På hverdagene spiser Wenche grøt til frokost. Havregrøt med honning og kanel og gjerne noen eplebiter. Det er sunt, og man holder seg lenge mett.

Før var grøt helt utenkelig for Linnéa. Hun startet dagen med halvannen liter brus, noen brødskiver og proteinbarer.

– Jeg hadde lenge drømt om å bli en del av grøtfellesskapet. Men siden det å legge om mine matvaner ikke er så lett for meg, tok det sin tid, det vil si flere uker, forteller Linnéa, som nesten gråt da hun måtte avstå fra den noe spesielle frokostdietten sin.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Grøtoppskrifter er viet et helt kapittel i den nye boken til Wenche og Linnéa. Betyr det at drømmen om grøtfellesskapet har blitt virkelighet?

– Nå er grøt det aller beste jeg vet! sier Linnéa smilende.

Linnéa Myhre hadde mistet troen på kjærligheten. Så møtte hun Emil

Jeg var så sultefôret på nærhet at jeg tok det jeg kunne få