Aktuell i TV-serie
Cohens kvinner: – Jeg visste at han var farlig
Leonard Cohen hadde en lang karriere med mange kjente låter, men han er også kjent for sine mange kvinnehistorier.
– Jeg hadde en stor apetitt på å være med kvinner og på å uttrykke vennskap gjennom sex, sa Leonard Cohen i dokumentaren «Marianne & Leonard: Words of Love».
Artisten var kjent for sine mange kvinner, ikke minst norske Marianne Ihlen – et forhold som nå er dramatisert i NRK-serien «So long, Marianne».
Med et stort seksuelt behov, passet det Cohen bra å være ung på 1960-tallet.
– Jeg var heldig, fordi det var 60-tallet og mulighetene var veldig, veldig til stede, sa han.
Men flere kvinner i livet hans innså at de måtte være på vakt, blant annet venninnen Judy Collins, som har fått æren for å ha oppdaget talentet hans.
– Jeg ville ha gjort hva som helst for Leonard. Jeg ville ha hoppet utfor en bro for ham. Han var fantastisk. Han var kjekk, intelligent, mystisk og farlig. Når man er eldre enn 25 år er det visse ting man forstår, og jeg fortsto dét: Jeg forsto at han var farlig, sier hun i dokumentaren «Hallelujah – Leonard Cohen» .
Møttes på en gresk øy
De fleste av Leonard Cohens sanger er inspirert av de mange kvinnene i hans liv. Hans første hit, «Suzanne», ble skrevet til Suzanne Verdal, som var gift med en av vennene hans. Denne sangen har han beskrevet som «journalistikk», fordi den utelukkende beskriver ting som virkelig hendte.
På starten av 1960-tallet reiste Cohen til den greske øya Hydra, hvor narkotikaen fløt fritt og folk var åpne om sin seksualitet. Det var her han møtte Marianne, som nylig var blitt skilt fra forfatter Axel Jensen.
– Jeg var ikke vant til å møte menn som opptrådte slik han gjorde. Jeg må si det, sa hun i et intervju i 2005, ifølge CBC.
Han skrev blant annet sangene «So Long, Marianne» og «That's No Way To Say Goodbye» til Marianne. Etter noen heftige måneder på Hydra, flyttet hun og sønnen inn til Cohen i Montreal.
– Forholdet var en gave for meg. Og en gave for Leonard, må jeg legge til, for ikke å undervudere meg selv helt, sa hun.
Les også: (+) Da faren forlot dem, tok Leonard Cohen til seg norske Axel. Den turbulente oppveksten satte dype spor
Angret på sang om Janis Joplin
Mens Marianne bodde i leiligheten deres i Canada, skrev Cohen sanger om alle de andre kvinnene han hadde sex med. Karrieren begynte å ta av, og Cohen var ofte på reise. Og her møtte han mange kvinner.
Selv hadde han ikke dårlig samvittighet for å beskrive kvinnene i sangene sine.
– Hvis det hadde vært den eneste måten jeg har utnyttet et forhold på, ville jeg kommet rett til himmelen, sa han til Q Magazine i 1991.
Den eneste han fortalte at han angret på å ha skrevet en sang om, var Janis Joplin, som han skrev om i låta «Chelsea Hotel No. 2».
De møttes på Chelsea Hotel – et sted kjent for å være fullt av kjente artister og bohemer som løp inn og ut av hverandres hotellrom. Da Lenonard oppdaget Janis Joplin i heisen, spurte han om hun lette etter noen.
– Ja, jeg ser etter Kris Kristofferson, sa hun.
– Lille venn, du har flaks, jeg er Kris Kristoffersen, sa Cohen.
Og selv om hun visste godt at det ikke stemte, ble hun med Cohen på rom 424.
Senere fortalte Joplin at de delte to netter på Chelsea Hotel. Det samme gjorde hun med Jim Morrison, og hun sammenlignet de to artistene:
– Det er rart, for de to er de eneste jeg kan komme på av kjente personer som jeg prøvde meg på ... uten at jeg egentlig likte dem først, bare fordi jeg visste hvem de var og ville bli kjent med dem. Og så ga de meg ingenting, sa hun ifølge CBC.
Les også: Slik blir TV-høsten 2024 på NRK
Flere kjente kvinner
Omtrent samtidig ble Cohen ble forelsket i artisten Nico, vokalisten i Velvet Underground. De møttes i 1966, da Cohen nettopp hadde flyttet til New York – og fortsatt bodde med Marianne.
– Hun var et syn. Sannsynligvis den vakreste kvinnen jeg hadde sett. Jeg begynte å skrive sanger til henne med en gang, sa han ifølge Boomplay.com.
«Take This Longing» er en av sangene han skrev til Nico.
Joni Mitchell var en annen han hadde en kort flørt med, etter at de møttes på en festival i 1967. Mitchell har fortalt at hun skrev låta «Rainy Night House» etter at forholdet tok slutt, mens Cohens sang «Bird on the Wire» visstnok er inspirert av henne.
– En gang dro jeg hjem til ham og sovnet, og han satt og så på at jeg sov. Han satt oppe hele natten og så på meg, for å se hvem i all verden jeg kunne være, har hun sagt ifølge CBC.
Vanskelig forhold
Marianne var ikke særlig begeistret over å høre om alle Cohens affærer.
– Alle jentene kastet seg etter ham. Det såret meg veldig. Det ødela meg, har hun sagt.
Selv om Cohen så på Marianne som sin muse, ville han ikke holde seg til et forpliktende forhold til henne. Da Marianne ble gravid, ønsket han ingen kontakt med barnet, og Marianne valgte å ta abort.
– Jeg ville sette ham i et bur, låse døra og svelge nøkkelen, sa hun.
Cohen var også brutalt ærlig mot henne:
– Jeg vil bare fortelle at du har ødelagt livet mitt, skal han ha sagt.
Les også: (+) Det var en fremmed, full mann som fortalte sannheten om mannen jeg elsket
Fikk to barn
Mens Cohen fortsatt bodde med Marianne, møtte han Suzanne Elrod. Året var 1968, og de flyttet sammen etter kort tid. Ifølge Suzanne hadde de det fantastisk sammen.
– Det eneste som irriterte meg, var at han alltid kalte meg Marianne, har hun sagt.
I 1973 fikk Marianne nok av Cohen, og hun flyttet hjem til Norge. Året før fikk Cohen og Suzanne sitt første barn sammen, Adam. I 1974 fikk de datteren Lorca.
Paret var forlovet, men ble aldri gift. Likevel beskrev Cohen bruddet i 1978 som en skilsmisse.
Blant sangene han skrev til henne, er «I Tried To Leave You».
Ti år senere møtte han Rebecca De Mornay, som han umiddelbart forelsket seg i.
– Da jeg møtte Rebecca gikk alle slags tanker gjennom hodet mitt. Hvordan kunne noe annet vært mulig når jeg møtte en kvinne som var så vakker? sa han i 1998 ifølge People.
De Mornay, som er kjent fra filmer som «Risky Business» og «The Three Musketeers», var forlovet med Cohen en kort periode.
– Leonard Cohen var en av de fremste poetene, men for meg var han også en av de viktigste personene i livet mitt, sa hun til People etter hans død.
De to forble venner livet ut, men De Mornay innså at et ekteskap med Cohen ikke var aktuelt.
– Han hadde alle disse forholdene med kvinner uten å egentlig forplikte seg ... og hadde et langvarig forhold til karrieren, har hun sagt ifølge The New Yorker.
Slapp unna #MeToo
De mange kvinnehistoriene til Leonard Cohen har blitt legendariske. En amerikansk journalist spekulerte i 2018 om hvordan det ville gått hvis Cohen, som døde i 2016, hadde levd gjennom #MeToo.
– Jeg har en skyldig følelse av lettelse når jeg innser at Cohen, ved å dø når han gjorde, sparte oss alle for noen vanskelige samtaler, skrev han i Sharp Magazine.
Sangene, og i enda større grad romanene, har fått kritikk for å objektivisere kvinner.
– Har du en åpning og et par pupper? Det er det essensielle, om ikke det eneste kravet, for å være en kvinnelig figur i en Leonard Cohen-roman, skrev professor Margaret Anderson i 1972.
Selv så han ikke på seg selv som en kvinnebedårer.
– Jeg synes det er underholdende å lese om ryktet om at jeg er en damenes mann. Vennene mine syntes også det er morsomt, for de kjenner til livet mitt, har han sagt til The Guardian.
Han har fortalt at på 1960-tallet slet han med å finne damer som var interesserte i ham.
– Jeg fikk brev fra kvinner over hele verden, og selv vandret jeg i gatene i New York klokka tre om morgenen og prøvde å komme i prat med kvinner ved å selge sigaretter på hoteller, sa han til Newsday i 1992.
Les også: Kristoffer Joner: – Det ble en liten tur inn på psykiatrisk. Jeg tror de kaller det psykose
– Farvel, gamle venn
Selv om kvinnehistoriene var mange, beholdt han en plass til Marianne Ihlen i hjertet helt til slutten. Da Marianne lå for døden på sykehuset i Norge, sendte Cohen et brev til henne.
– Vit at jeg alltid har elsket deg for din skjønnhet og din visdom, men jeg trenger ikke å si noe mer om det, fordi du vet det allerede. Men nå ønsker jeg deg en god reise. Farvel, gamle venn, skrev han.
Leonard Cohen døde tre måneder etter Marianne.
