Jeg fikk sjokk da jeg forsto hva foreldrene mine hadde skjult

Familiehemmeligheter finnes overalt. De aller fleste som lever under samme tak gjennom tiår, har sider som bare de nærmeste vet om.

Beate ble opprørt og fikk sjokk da hun fikk vite hva hennes foreldre har holdt skjult for henne.

– Jeg forteller historien vår for å vise hvilke skrekkelige fasademekanismer som kan tre i kraft hvis en hendelse kan få bildet av den perfekte familien til å slå sprekker, sier hun.

Beate skjenker kaffe i to store krus. Hun har ønsket meg velkommen inn i sitt hus, som er koselig innredet og fremstår som et ordentlig og hjertevarmt hjem.

Hun er en ferm og flott dame som strør om seg med ord. Alt hun sier, bekrefter førsteinntrykket om at hun er et raust og varmt menneske. Da jeg kommenterer det, sier hun lakonisk:

– Ja, hvordan i all verden ble jeg det? Slik som jeg vokste opp, er det i grunnen utrolig!

Vi skal tilbake til barndommen hun fikk, som eneste barn av et vellykket ektepar i en liten by midt i Norge. Faren var direktør og moren var hjemmeværende. For henne var det stort å være direktørfruen.

– Mamma solte seg i glansen av pappa og var den perfekte kone og mor. Hun var snill mot oss alle, og visste ikke hva godt hun kunne gjøre for oss. Samtidig var hun et svakt menneske, som danset etter fars pipe i ett og alt. Hvor ille det var, forsto jeg selvfølgelig ikke den gangen. Det har gått opp for meg gradvis, og det toppet seg da familiehemmeligheten ble avslørt, sier hun.

Pappaen var en dominerende mann som bestemte det meste i hjemmet, men han var også flink til å skjemme bort kona og datteren.

Når de var ute i byen, kunne han holde armen rundt dem begge og si: Jentene mine. Beate husker at moren fniste og var som en liten og forelsket pike.

– Han var stram, også. Hvis mor snakket om ting han mente at hun ikke hadde innsikt i, ble han irettesettende og slem. Stakkars deg, dette vet du ikke noe om. Derfor bør du tie, sa han. Mor tidde og unnskyldte seg. Fordi hun gjorde det, lærte også jeg meg å beklage og unnskylde meg hvis jeg i hans øyne gjorde noe dumt. Uten å være direkte slem, hadde han makten over oss, sier hun.

Les også (+): Sønnen min har fem barn med fem kvinner. Han vet ikke hva jeg har gjort med arven hans

Sjokkbeskjeden

Da Beate kom i tenårene, ble hun kritisk til den personen faren var. Hun avslørte at han spilte et spill, og at han ikke klarte å leve etter egne idealer. Da hun sa dette til moren, ble hun sint.

– Du snakker ikke slik om faren din, tenk på alt han gjør for oss! sa hun.

– Pappa var ofte borte. Han var på forretningsreiser, og da kom han alltid hjem med gaver til oss. Jeg husker en gang spesielt. Mor fikk et gullsmykke med diamanter, og hun lyste opp og kastet seg i armene hans i en voldsom takk. I tiden som fulgte viste hun denne gaven til alle. Den var et bevis på hvor høyt hun var elsket.

Beate rister på hodet. Hadde hun enda visst hvorfor moren fikk den kostbare gaven! Men hun var en ungdom og fikk ikke vite noen ting.

Beate flyttet hjemmefra for å studere. Mot sin fars vilje, tok hun lærerutdannelse. Han mente at det var et dårlig valg og sa klart fra hva han ønsket, nemlig at hun skulle gå på Handelshøyskolen og overta familiebedriften.

– Jeg tror egentlig ikke at han tilga at jeg fant min egen vei. Det var ikke bra nok. Som voksen hadde vi et anstrengt forhold, og mor tok som alltid hans parti. Forsøk å se det fra hans side, sa hun. Egne meninger fantes ikke, sier datteren.

I fjor døde faren av hjerteinfarkt. Han satt på kontoret da det skjedde. Aldri har Beate sett moren så skjelvende og livredd.

– Mor, du er frisk fremdeles og kommer til å klare deg, sa jeg til henne, men det gikk ikke inn.

Det ble Beate som måtte rydde fars kontor og rydde opp i alt det praktiske.

– At han ikke var forberedt på å dø, var tydelig, for jeg fant papirer som jeg forsto var strengt hemmelige. Han hadde betalt ut en arv til to kvinner og fått dem til å signere på at de ikke kom til å kreve mer ved hans død. Papirene var skrevet under av to vitner og en advokat. Hvem var disse to? Jeg tok med meg alt sammen og la på kjøkkenbordet foran mor.

– Dette vil jeg ikke snakke om, og dessuten betyr det ingen ting! sa mor.

Beate trekker pusten dypt. Hun begynte å leke detektiv, for tanken på disse to kvinnene nektet å slippe taket. Hun sporet opp telefonnummeret til den ene, og ringte. Da hun forklarte hvem hun var, ble det helt stille i den andre enden.

– Kort fortalt viste det seg at far hadde hatt et langvarig forhold til moren til de to arveberettigede. Da moren døde i ung alder, ble de to jentene alene i verden. De ble plassert i hvert sitt fosterhjem. Begge hadde hatt en jævlig barndom, og ingen av dem hadde hatt kontakt med far. Han nektet å ha noe med dem å gjøre, oppsummerer hun.

Les også (+): Vi visste ikke hvor mye mamma hadde ofret for vår skyld

Rettferdighet

Hun, som bestandig hadde ønsket seg søsken, hadde to. Det var en lykkelig beskjed å få.

Han, faren hennes, hadde avspist dem med småpenger for å bli kvitt dem for alltid. Det var opprørende. Moren hadde visst alt, og stått lojalt ved farens side. Hun ikke bare tilga ham sidespranget, men holdt lojalt kjeft, slik han ba om. Det var også opprørende.

– I kjølvannet av fars død, måtte jeg ta inn over meg hvilken kynisk person han var. Han gikk bak mammas rygg og kjøpte hennes tilgivelse med et diamantsmykke. Hvordan kunne du ta imot det? spurte jeg henne. Hun begynte å fortelle stygge ting om den andre kvinnen, mine to halvsøstres mor. Mor, slutt!, sa jeg til henne. Han holdt sammen med henne i tre år. De fikk to barn sammen. De to barna havnet uforskyldt i dette dramaet!

Men moren sa ingenting.

– Jeg innså at hun var hjernevasket av far, fortsetter Beate.

Det finnes mennesker som ikke bare snakker om rettferdighet, men som også omsetter tankene til handling.

Beate er en slik person. Hun gikk til advokat og fortalte hele historien. Han ba henne om å få moren til å tilgodese de to andre. Eller så kan du gi dem av din farsarv når den tid kommer, rådet han. Nå har hun sikret at de tre deler likt.

– Det er så mer enn nok til oss alle tre. De har lidd nok. Det er på tide å gi dem oppreisning. Jeg skammer meg over måten min far behandlet dem på, sier hun og er litt anspent i stemmen.

Nesten ett år er gått siden hun fikk vite. Nå er moren innforstått med at datteren tar grep. Hun liker det ikke, men aksepterer at familien kommer til å bli større enn hun er vant til.

– Vi skal tilbringe tid sammen, jeg, mor og de to halvsøstrene mine. De er snille og gode mennesker, begge to. Jeg skal ikke fortsette det dumme min far gjorde, og jeg beskytter ikke mennesker som ikke fortjener det. Far skulle bare ha visst. Nå er det endelig slutt på at han legger premissene for mors og mitt liv. Vi velger selv, og vi følger hjertet, sier den ekstraordinære damen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Datteren min ble dessverre akkurat lik sin far. Men på julaften skjedde det noe

Uansett hva jeg gjorde, så var svigermor misfornøyd. Til slutt smalt det