Revystjernen Lalla Carlsen
15 år gammel tropper Lalla opp på Nationaltheatret og ber om å bli elev. Det blir starten på en eventyrlig karriere
«Ei hel ei, ei halv ei», synger Lalla og blir berømt. Så får hun Kongens fortjenstmedalje i gull og statens kunstnerlønn. Det er sjelden kost for en revyartist, men Lalla er unik og en eksotisk mormor for Barne-TV-legenden Vibeke Sæther.
På scenen er hele Norges Lalla Carlsen brilliant.
Hun er revyens dronning, elsket og beundret av alle. Men etter teppefall kan noe av den energiske styrken hun viser på scenen, slå ut i hissighet.
Og innimellom tar hun en drink for mye og kan bli ganske skarp i kantene. Det skriver sønnen Arne-Carsten Carlsen i sin biografi om moren.
Høy pris
Det koster å være Norges største revystjerne. Hun står på scenen seks dager i uken store deler av året, og når forestillingen er over, er adrenalinet på kokepunktet.
Ofte følger skuespillerkolleger med hjem, og da kan de holde det gående til langt på natt.
Heldigvis mestrer Lalla den tøffe livsstilen bedre enn de fleste. For på tross av sene nattetimer, er hun alltid på pletten når teppet går opp for neste forestilling.
På scenen skjer en forvandling. Lalla spiller ikke, hun bokstavelig talt blir rollefigurene sin. Lallas motto er: «Intet er for godt for mitt publikum.»
Hemmelig drøm
Hun kommer fra det lille tettstedet Svelvik utenfor Drammen og er døpt Haralda Petrea etter bestefars stolte seilskute.
Helt fra hun er knøttliten har Lalla en klar kurs. Hun vil bli skuespiller. Men det må holdes hemmelig. Ifølge familien er det å gå til scenen nemlig ensbetydende med å tre inn i syndens bule og rakt inn i fortapelsen.
Men Lalla nekter å gi etter. Bare 15 år gammel tropper hun opp på Nationaltheatret, der Bjørnstjerne Bjørnsons store sønn Bjørn Bjørnson er direktør. Hun ber pent om å få lov til å bli elev.
Da Bjørnson spør hva hun kan, må Lalla beklage og si «ingenting», men hun kan synge. Så ber han om å få høre.
Snarrådige Lalla velger en sang som hans far, den store dikteren, har skrevet. Hun synger av full hals om vakre Ingerid Sletten av Sillejord som «hadde hverken sølv eller gull, men en liten hue av farvet ull».
Må takke nei
Med den sangen synger Lalla seg rett inn i direktørens hjerte. Noen dager etter besøket får hun et brev der Bjørnson skriver at hun er hjertelig velkommen som hans elev ved Nationaltheatret.
Lalla er fra seg av lykke. Den blir imidlertid meget kortvarig. Hjemme slår familien seg fullstendig vrang. Ikke tale om! Skuespillere er ikke bedre enn gatepiker, utbasunerer bestemor.
Lalla er lydig og tar seg i stedet jobb som barnepike og siden som ekspeditør. Etter hvert klarer hun å overtale familien til å la henne ta sangtimer på Musikkonservatoriet, og hun begynner i leikarring.
• Fra Svelvik i Viken.
• Sanger og revyskuespiller
• Regnet som Norges fremste revydronning fra 1910 og helt frem til sin død.
• Var i flere år tilknyttet Chat Noir og flere andre teaterscener i Oslo.
• Gift med kapellmester Carsten Carlsen og mormor til barne-TV-legenden Vibeke Sæther.
Det er en mager trøst, men Lalla får utfolde seg samtidig som hun hver dag er å finne bak disken i en stoffbutikk. På Musikkonservatoriet treffer hun den store kjærligheten i pianisten Carsten Carlsen. Fra da av går livet i riktig retning.
Les også: «Bare send meg videre», sa Trine Lise til fostermoren. Det Ragnhild svarte, endret alt
Stjerne på Chat Noir
Året er 1914. På kabaretscenen Chat Noir, som dagens revy-teater het den gangen, trenger de en pianist og akkompagnatør. Maja Flagstad, moren til den allerede berømte sangerinnen Kirsten, skal slutte, og noen foreslår unge Carsten Carlsen.
Han får jobben som kapellmester, og nærmest på kjøpet får Chat Noir hans forlovede, Lalla Christensen. 4. november 1915 opptrer Lalla for første gang i det bestemor omtalte som syndens bule.
Det bærer så visst ikke rett i fortapelse, snarere i retning stjernehimmelen. Snart oppdager Dagbladets kjente teaterkritiker og redaktør Einar Skavlan den unge damen og skriver:
«Lalla synger barneviser med en nydelig stemme, men gi henne nogen pikante pointer i visene, og la henne synge dem fremdeles med samme troskyldige alvor. Så blir hun utmerket».
Han spår helt rett. Hun blir ikke bare utmerket, snart blir hun regnet som vår fremste revydronning, og det blir hun i de kommende 50 år.
Mor og revydronning
Lalla og Carsten gifter seg,
og Lalla blir gravid. Å være teateransatt er ingen spøk på begynnelsen av 1900-tallet. Teateret er fullstendig avhengig av hver eneste billettinntekt. «The show must go on» hver bidige kveld, uansett fødsel eller død.
Når Lallas mage vokser, opptrer hun bare i stadig videre kostymer, og teaterets ansatte sendes på jordmorkurs. Håpet er at teaterets nye stjerne føder i pausen og ikke midt under en akt.
Villa Gro Gro
I 1930 kjøper Lalla og Carsten hus sammen med Carstens foreldre. Det er en stor lykke. Huset ligger omkranset av en deilig hage på Briskeby og er selvfølgelig altfor dyrt. De tar sjansen og legger 50 000 på bordet. En formidabel formue med tanke på at årslønnene deres bare er på noen skarve tusen.
De døper huset Villa Gro Gro etter en av Lallas store kabaretslagere. Huset er som skapt for det myldrende livet det nå skal fylles med. Her vanker Norges revyelite i tiår etter tiår, stuene blir et samlingssted for en hel kunstnergenerasjon.
Carsten og Lalla er sprudlende festmennesker, og i Villa Gro Gro er det stor plass og ingen naboer, dessuten gangavstand til sentrum. Musikere og skuespillere, forfattere og malere, dansere og artister finner veien hit. Stemningen kan bli både høy og fuktig, skriver Lallas sønn.
Les også: (+) NRK-Idas ukjente side: – Det kan nok overraske noen
Bohemer
Men selv om det kunne gå heftig for seg om natten i byens store nachspielvilla på Briskeby, var hverdagen med barna preget av orden og disiplin. Skolegang og lekser sto høyt i kurs hos både Lalla og Carsten.
Dessuten fikk ungene vite å oppføre seg. Ikke noe slinger i valsen der i gården, formaner Lalla, som selv har jerndisiplin når det kommer til alt som har med arbeid å gjøre.
Det er familiens bakkemannskap i form av Carstens foreldre som gjør at Lalla og ektemannen kan dra på jobb hver kveld eller på korte og lengre turneer med kritikerroste revyer. Carstens myndige mor tar seg av husholdningen, noe Lalla synes er greit nok, siden hun selv elsker å sysle i det villniset av en hage som omringet huset.
Ofte opptrer ekteparet gratis for veldedige organisasjoner, og aldri blir Lalla så rørt som da byens uteliggere har samlet inn ettøringer og kjøpt en pokal til henne.
Siden får hun både kongens fortjenestemedalje i gull og kunstnerlønn, men ingenting kan måle seg med pokalen fra byens hjemløse fugler.
«Langeleif» Juster
På begynnelsen av 1930-tallet kommer Leif Juster til Chat Noir. Det allerede etablerte revyekteparet Carlsen trykker straks den langbente talentfulle unge mannen til sitt bryst, og i Lalla og Carsten får Leif et varmt vennskap.
Selv om han er nesten 20 år yngre enn Lalla, opptrer de ofte sammen, til publikums elleville fornøyelse. Særlig når lange Leif går inn i rollen som kong Haakon og Lalla spiller dronning Maud. De to revyskuespillerne er som skapt for hverandre. Det ene suksessnummeret etter det andre gjør dem til Revy-Norges største stjerner noensinne.
Les også: Ildsjelen Astri har viet livet til å hjelpe andre: – Vi må bli flinkere til å se hverandre
Raus og gavmild
Suksessene gir et godt tilskudd til økonomien, og Lalla er raus. Hun gir til lasaroner som bommer en krone til øl, og hun griper regningen på restauranten når hun er ute med kolleger.
Hun er lojal og varm mot sine venner og øser av sin erfaring til yngre artister. Når den 25 år yngre revyartisten og kollegaen Kari Diesen snakker om Lalla, lyder det:
«Hun lærte meg alle slags tricks og knep. Pluss det viktigste av alt: Lalla lærte meg å få et personlig forhold til dem jeg laget på scenen. Lalla sa alltid: Aldri spill. Vær!»
Et hjem på museum
Når Lalla skal spille en ny karakter, går hun personlig til anskaffelse av alt hun føler denne karakteren trenger for å bli synlig og levende. Sko og kjoler, hatter og parykker, paraplyer og vesker hoper seg opp i Villa Gro Gro.
Og når Lalla får en laurbærkrans etter forestillingen, skal den være med hjem og henge på veggen. Kolleger som vanker i huset sent og tidlig, legger ofte igjen et innrammet, signert fotografi av seg selv som Lalla straks får hengt opp.
Snart henger en hel generasjon av Norges fremste kunstnere på veggene, og de henger der fremdeles. Når Lalla, etter et langt sceneliv, sovner stille inn påsken 1967, etterlater hun seg et hus som mest minner om et museum.
Lallakroken
Huset ligger i den lille stikkveien på Briskeby i Oslo som i 1975 får navnet Lallakroken, etter revystjernen som bodde der. I 2018 bestemmer Riksantikvaren at Villa Gro Gro i Lallakroken skal fredes. Både huset, hagen og deler av interiøret skal bevares for ettertiden.
Den som eier og bor midt opp i det hele, er Lallas datterdatter, barne-TV-legenden Vibeke Sæther og hennes ektemann. Vibeke, som ble kjendis på 1970-tallet gjennom NRKs Barne-TV-programmer, som blant annet Lekestue og Labbetuss, vet å verdsette mormors skatter. Hun og ektemannen har bevart og vedlikeholdt deler av hjemmet nøyaktig slik det var da mormor Lalla levde og bodde her fra 1930 til 1967.
Det var hit Vibeke tok med seg kjæresten Gunnar første gang da de begge var tenåringer. Nå har de vært gift i 60 år og sammen ivaretatt en kulturskatt til glede for hele landet.
