Kronprinsesse Mette-Marit i EKSKLUSIVT INTERVJU:
Mette-Marit: – Vi må gjøre noe med mensenfattigdomen
Vi har snakket med kronprinsesse Mette-Marit om hvorfor det er viktig å fortsette kvinnekampen. Gro Harlem Brundtland, Kristin Halvorsen, Tove Nilsen og flere av våre kvinnelige forbilder ser tilbake på slag vi har vunnet og kampene som gjenstår.
– Mye av det vi tar for gitt i dag, var en ukjent virkelighet for 50 år siden. I Norge er kvinners deltagelse i arbeidslivet, som blant annet har blitt mulig på grunn av full barnehagedekning, noe av det viktigste som har skjedd i denne tiden.
– Det har også vært av stor betydning å få kvinnelige forbilder innenfor nesten alle felt. For eksempel har det at Gro Harlem Brundtland ble vår første kvinnelige statsminister i 1981, bidratt til å styrke jenter og kvinners selvbilde og tanker om egne muligheter, sier kronprinsesse Mette-Marit.
Kronprinsesse Mette-Marit
På spørsmålet om vi fremdeles trenger 8. mars, er kronprinsessen helt klar.
– Ja, vi trenger fremdeles 8. mars. Sakene endrer seg med årene. Jeg mener det er spesielt viktig å bruke denne dagen til internasjonal solidaritet, for vi har fremdeles en stor jobb å gjøre for verdens kvinner. Dette gjelder både kjønnsbasert vold, økonomiske rettigheter og generell tilgang til sosiale og helsemessige forhold på lik linje med menn. I Norge er debatten om lik lønn for likt arbeid fortsatt aktuell.
– Jeg har selv, i mitt eget arbeid sett på nært hold en sak som menstruasjon, som fremdeles er så tabubelagt over store deler av verden at vi har å gjøre med en såkalt mensenfattigdom. Den rammer ca. 500 millioner jenter og kvinner – og handler om at man som menstruerende blir ekskludert fra skole, fra hjemmet, fra matlaging, man blir periodevis utstøtt fra familien og samfunn fordi man regnes som uren. Millioner av jenter og kvinner verden over har ikke tilgang til bind og sanitærutstyr. Dette må vi sammen jobbe for å gjøre noe med, understreker kronprinsessen.
– Både kvinner og menn har mye å takke kvinnebevegelsen for. For likestilling er ikke bare bra for kvinner, det er til beste for hele samfunnet. Vi må kjenne til kampene så vi vet at det ikke har kommet gratis, og være bevisste at vi må jobbe for å bevare dem. Dette gjelder for eksempel rettigheter som selvbestemt abort og andre rettigheter knyttet til reproduktiv helse, som vi i dag ser er truet og i tilbakegang andre steder i verden. Men vi kan gjerne gå lenger tilbake enn 50 år – til kvinner som Gina Krog og Anna Rogstad, som bidro til at vi fikk allmenn stemmerett for kvinner i 1913, som det andre landet i Europa etter Finland, sier kronprinsessen som også har lyst til å nevne sin svigermor.
– Jeg vil berømme Dronning Sonja, for hennes kamp for kvinners rettigheter, som kanskje ikke var så høylytt, men utholdende. Som kvinne i et mannsdominert miljø på 1960- og 70-tallet klarte hun å finne sin plass. Det beundrer jeg henne for.
Sigrid Bonde Tusvik
– Jeg synes vi skal hylle alle kvinner som har kjempet store og små kamper, sier komiker Sigrid Bonde Tusvik, som er kjent for sitt engasjement på flere områder, også kvinnekamp.
– Og hvis jeg skal gi de unge en appell i dag så blir det: – Husk å rope høyt om urett, for alle! Men husk også å respektere hverandre selv om dere er uenige.
– Det tilhører fortiden, men det er likevel greit å bli minnet på at kvinner for fire hundre år siden ble kalt hekser og brent på bålet. Og fremdeles er det jo slik i noen tilfeller at vi kvinner blir mistrodd og må rope høyere enn andre. Likestilling er ikke mannehat, likestilling er å bygge broer og gi alle en mulighet, understreker Sigrid.
– Vi har fortsatt mye å kjempe for. Vi trenger mer fokus på forskning rundt kvinnehelse, vi trenger en god samtykkelov, en bedre abortlov, og vi må kjempe mot partnerdrap og vold mot kvinner, sier hun.
Les også: Sigrid Bonde Tusvik og kjæresten åpner opp om forholdet: – Sigrid er ekstraordinær
Gro Harlem Brundtland
Gro Harlem Brundtland omtales som den viktigste pådriveren for kvinnesaken gjennom de siste fem tiårene. Norges første kvinnelige statsminister, sier hun synes det har skjedd mye siden 1975.
– Det var en rekke tiltak som preget utviklingen av kvinners likestilling i de første par tiårene etter 1975, sier Gro og trekker blant annet frem forlenget svangerskapspermisjon, flere barnehager og likestillingsloven.
– Mange flere kvinner gikk ut i arbeidslivet, godt hjulpet av politiske tiltak og samfunnsdebatten som ga støtte til like muligheter for kvinner, sier hun.
Når det gjelder fokuset de neste tiårene, er Gro ikke i tvil.
– Mye gjenstår for kvinner i svært mange andre land rundt om i verden, dessverre. Her må også Norge bistå til global likestilling, oppfordre Gro.
Les også: Gro Harlem Brundtland fikk uventet hjelp da svenskekongens stol sto tom
Kristin Halvorsen
Kristin Halvorsen, tidligere finansminister, nå direktør i Cicero Senter for klimaendring, sier hun er stolt av hva kvinnekampen har fått til.
– I 1975 hadde vi ikke rett til selvbestemt abort. Å bestemme når man vil ha barn og med hvem, er utrolig viktig i alle kvinners liv. I 1975 hadde kun syv prosent av barn i barnehagealder plass i barnehage. Mange måtte ty til dagmammaløsninger med stor variasjon i kvaliteten på tilbudet, eller de ble tvunget til å være hjemmeværende. Den gangen var barnehager kontroversielt, og jeg husker selv hvordan de som slåss for det ble skjelt ut for å være «dårlige mødre» eller «pysete fedre». I 1975 hadde vi aldri hatt en kvinnelig statsminister, og på Stortinget var det bare seksten prosent kvinner.
– Rett til utdanning og yrkesliv pluss retten til å delta i politikken er viktig. Høy kvinnelig yrkesdeltagelse er viktigere for norsk økonomi enn olje og gass, understreker Kristin og legger til at det fremdeles er mye å kjempe for.
– Vold mot kvinner er et betydelig og ofte skjult problem. De fleste kvinner som blir drept i Norge drepes av en partner. Internasjonalt er det store utfordringer når det gjelder hvordan vold og voldtekt brukes i krig. Altså mer enn nok å holde på med i 50 år til, sier Kristin.
Les også: (+) Mannen min er 19 år eldre enn meg. Jeg trodde det ikke skulle bety noe som helst
Tove Nilsen
Forfatter Tove Nilsen var atten år da hun gikk i sitt første 8. mars tog.
– Kvinnerollen i dag er heldigvis noe helt annet enn da jeg vokste opp på femti- og sekstitallet. Da var det mannen som bestemte. Jeg husker mor fikk jobb i en skobutikk i sentrum. Jeg var så stolt og besøkte henne ofte på jobben etter skoletid. Mor var hjemmeværende mens jeg var liten, men da jeg ble større og siden hun bare hadde meg, var det å ha fått seg en jobb noe hun gledet seg over. Men far likte det dårlig. Ikke fikk han middag, og ikke ville han at noen skulle tro at han ikke kunne forsørge familien alene. Dette førte til en del krangler mellom mor og far. Far vant selvfølgelig og mor måtte hjem igjen til kjøkkenbenken.
– Jeg husker jeg synes det var urettferdig. Også det at mor måtte be om penger til den minste lille ting, synes jeg var dumt. Jeg bestemte meg derfor tidlig for at jeg ville tjene mine egne penger og være uavhengig, forteller Tove som er oppvokst i Oslo.
Sytten år gammel tok hun seg jobb på Kielerfergen og begynte å vaske lugarer. Deretter var hun ekspeditrise, før hun fikk jobb i et forlag og siden ble forfatter.
– Jeg husker pionerene, jeg var jo så heldig å være en slags aspirant i miljøet rundt feminister som Gro Nylander og Karin Stoltenberg. Det var sterke kvinner som tenkte modige tanker og som ikke ville føye seg. Parolene den gangen var blant annet «Lik rett til utdanning, arbeid og lønn» og «Rett til selvbestemt abort»,
I dag synes Tove at bekjempelsen av vold mot kvinner er blant de viktigste kampsakene.
Les også: Tove Nilsen om julehøytiden: – Jeg tenner alltid lys for mor og far
Linda Johansen
– Den største forandringen på femti år er at kvinner har fått større tilgang på utdanning, jobb og ledende stillinger. På 1980-tallet var det tabu for kvinner å innta lederposisjoner, og det var få kvinnelige gründere, påpeker Linda Johansen som selv er gründer innen skjønnhetspleie med flere skjønnhetssalonger og nettbutikk.
– Likestilling for meg handler om å ha frihet til å velge eget liv og karriere uten å bli begrenset av sitt kjønn. Det viktigste er å skape et liv som er ekte for en selv, og ikke la seg hindre av stereotyper eller samfunnets normer, sier Linda og fremhever Michelle Obama som en viktig rollemodell.
– Jeg er optimistisk, selv om jeg synes det er mye igjen, sier Linda og minner om at likestilling også handler om retten til å være den man er, uten å måtte leve opp til urealistiske idealer.
Cathrine Linn Kristiansen
Cathrine Linn Kristiansen er nyslått leder i Kvinnefronten. Hun synes kvinnebevegelsen har gjort en enorm forskjell på femti år.
– Den har faktisk endret hele samfunnet vårt. Før hadde ikke kvinner stemmerett, vi kunne ikke bestemme når og hvor mange barn vi ville ha, vi kunne ikke ta høyere utdanning, og vi kunne ikke ha egen bankkonto. Det er intet mindre enn en revolusjon som har foregått over flere titalls år. Jeg er stolt av bevegelsen jeg er en del av, og av skuldrene jeg står på.
– Den internasjonale kvinnedagen er todelt. Vi skal feire og anerkjenne de kampene vi har vunnet (men stadig må forsvare), samtidig som vi må klargjøre hva som er våre viktigste kamper og politiske mål i dag. For meg er det viktig å være bevisst på den undertrykkingen kvinner opplever hver dag, og ta del i et fellesskap som kjemper for endringer i samfunnet. Du lærer at det ikke er deg det er noe galt med, men samfunnet. Det gir drivkraft til å fortsette kampen for et mer likestilt samfunn.
– For vi er ikke i mål med likestillingen. Tallenes tale er klare. Kvinner tjener mindre enn menn, og de jobber mer deltid enn menn Én av fem kvinner blir voldtatt i løpet av livet og én av fire drap i Norge utføres av en mannlig partner mot kjæreste eller ekskjæreste. Illusjonen om at vi har full likestilling i Norge er kanskje den største trusselen mot likestillingskampen. Til alle unge vil jeg si dette: Organiser dere i kvinnebevegelsen, lyder Cathrine Linns sterke appell.
Cathrin Nørhus Lewin
– Da jeg gikk på Politihøgskolen var vi seks damer i klassen. I en periode da jeg jobbet ved Bodø politistasjon, var jeg eneste dame og hadde hele garderoben for meg selv, det er klart at viktige ting har skjedd, sier politi og seksjonsleder Cathrin Nørhus Lewin fra Nordland.
– I dag er kvinneandelen av elever på Politihøgskolen nesten seksti prosent. Det er flere kvinnelige ledere i politiet i alle ledd. Vi har fått lover som forbyr diskriminering i arbeidslivet. Nå forventer vi like muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn. For meg er likestilling identisk med like muligheter, selv om jeg også mener at det i politiet noen ganger kan være den beste løsningen å bruke menn for å få løst enkelte oppdrag. Det kan rett og slett handle om biologi. I andre tilfeller kan det å benytte kvinner fremfor menn være best. Det er viktig å ha respekt for dette, mener Cathrin, og legger straks til.
– Det at vi skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, må likevel være fokus i alle ledd.
Les også: Maiken begynte å jobbe ti uker etter fødsel. Da kom kommentarene
Gro Nylander
– I dag har kvinner råderett over egen reproduksjon. Selv om p-pillen så vidt var kommet for femti år siden, ble ikke loven om selvbestemt abort til 12. uke vedtatt før i 1978, etter intens kvinnekamp, minner Gro Nylander oss på når vi spør hvilke forandringer hun vil fremheve siden 8. mars ble internasjonalkvinnedag i 1975.
– Og at det i dag er en selvfølge at kvinner i likhet med menn kan velge alle yrker, legger hun til. Gro var aktiv feminist på begynnelsen av syttitallet og var med på å starte den aller første nyfeministgruppa i Norge, nemlig BB som sto for Blid, men Beinhard.
Hun er fødselslege, mest kjent for å fremme amming, og står bak den prisbelønte filmen «Bryst er best», brukt i over 50 land. Hennes bøker om graviditet, fødsel og småbarn er oversatt til åtte språk.
– Feminiskravet om lik lønn for likt arbeid er ennå ikke i mål. Typiske «kvinneyrker», som gjerne har med omsorg å gjøre, er fremdeles lavere lønnet enn «mannsyrker». Og selv om menn er blitt mer nærværende fedre, gjør de ikke like mye husarbeid, slik vi krevde. Mor leverer og henter oftere i barnehagen, er mer hjemme med syke barn, er den som har best oversikt over familiens behov, alt fra nok mat og bleier i huset til gave, klokkeslett og penklær når barnet skal i bursdag, sier Gro.
Hvis hun skal gi dagens unge kvinner et råd når det kommer til likestilling, foretrekker hun ordet likeverd! Vi må akseptere et det er forskjell på kjønnene, spesielt når det kommer barn.
– Graviditet, fødsel og amming er kvinnens byrde og kvinnens privilegium. Flott med pappaperm, men mødre som ønsker det, bør ha rett til både mammakvoten og den delbare kvoten av foreldrepermisjonen, både for å komme seg helt og for å kunne amme slik helsemyndighetene og WHO anbefaler. Dertil er kvinner litt bedre utrustet til å ta seg av små babyer. Faktisk! SÅ kan pappa ta sin perm.
– Drøssevis av modige kvinner har tålt motgang og ydmykelser. Camilla Collett og Katti Anker Møller er gode eksempler fra tidligere tider. Katti, godseierfruen som arbeidet for prevensjon og for kvinner som var kommet i uløkka! Og deres barn. De Castbergske barnelover (som ga «uekte barn» arverett,) var minst like mye hennes som hans. Mange aktive 70-tall feminister er verd å nevne! La meg trekke frem Gro Harlem Brundtland, fordi hun hadde makt og forvaltet den klokt og kvinnevennlig.
– Og hva i all verden skal vi gjøre med det enorme søkelyset på utseende. Her er det en jobb som bør gjøres, oppfordrer den utrettelige feministen.
