Kristian Kristensen om de krevende barndomsårene
Kristian Kristensen: – Jeg var liten, «chubby» og isolerte meg fra andre folk med å game
Som ung voksen gjemte Kristian Kristensen seg bak dataskjermen, og selvbildet sank i takt med at vektpilen økte. – Jeg forventet ikke at noen kunne like meg og i hvert fall ikke elske meg, forteller artisten til Her og Nå.
Med klokkeklare falsetter og melankolske undertoner, har Kristian Kristensen (30) rørt TV-seerne denne vinteren.
Gjennom «Hver gang vi møtes» har harstadværingen truffet et helt nytt publikum med sine såre tolkninger av kjente låter.
Det er melankolien han trekkes mot – igjen og igjen. Sårheten har vært en del av ham så lenge han kan huske.
– Usikkerheten har alltid vært der. Helt fra jeg var liten. Jeg har alltid syntes verden har vært litt skummel. Jeg skjønte meg ikke på noe som helst og gjemte meg litt bak mamma hele tiden.
– Jeg har følt meg annerledes og malplassert, og det var musikken som gjorde at jeg fant min plass. Musikken har alltid gitt mening. Det var et språk jeg følte jeg forsto og som var fint, forteller Kristian rolig.
«The Voice» og «Årets Urørt»
Kristian har i det stille etablert seg som en av Norges store popsangere. Han fikk en semifinaleplass i The Voice i 2013 og vant «Årets Urørt» to år etter.
De senere år har han mottatt Musikkforleggerprisen og blitt nominert til Spellemannprisen. I dag har Kristian over 29 millioner avspillinger på Spotify. Musikktalentet har likevel holdt seg forholdsvis anonym.
– Gjennom karrieren som artist har jeg ikke vært glad i å dele for mye. Jeg ville lage låter som folk flest kunne legge sin egen historie og assosiasjoner til. Jeg romantiserte tanken på å være en mystisk artist som gir ut musikk og forsvinner ut i skyggen, innrømmer Kristian, og ler litt av seg selv.
Født: 12. mai 1992
Alder: 30 år
Yrke: Artist
Kjent fra: The Voice og Årets urørt
Aktuell med: Hver gang vi møtes 2023
Pandemien gjorde noe med tankesettet hans. Etter måneder overlatt til seg selv, ble det å dele en måte å føle seg mindre isolert på.
Plutselig føltes det mer naturlig å åpne seg. La mennesker der ute bli kjent med Kristian og gjennom hans historie, kanskje finne trøst og gjenkjennelse.
Les også: (+) Christel Alsos hadde kjærlighetssorg og ingen planer om å finne en kjæreste. Så møtte hun Finn-Erik
Albumet «2003»
I 2022 kom det svært personlige albumet «2003», som handler om alt som er vondt i livet. En plate om kroppsskam, depresjon – og moren som døde for tidlig.
– Det føltes på mange måter frigjørende å hoppe ut i det og dele de nære ting. Jeg følte meg mer rolig og trygg i meg selv etter å ha satt ord på det, forteller Kristian.
Han trekker pusten dypt. Platen, som er et konseptalbum, starter i 2003 – og slutter i 2018. På albumets siste spor, synger moren hans bursdagssangen inn til telefonsvareren. Det er Kristians 26-årsdag. Noen måneder senere dør hun av magekreft.
– Albumet er en hyllest til henne. Jeg følte mamma var med meg hele veien. Hun var den viktigste personen i livet mitt. Mamma så meg da jeg hadde det tøft, forteller Kristian.
På albumet finner du også tekster om nettopp det som har vært en av de mørkeste kapitlene i livet til «Hver gang vi møtes»-artisten. «Feit liten taper» er en slik låt.
Her åpner Kristian seg om selvforakten som fulgte ham som en skygge i barndomsårene. Den sårbare tiden hvor du hverken er barn eller voksen, men befinner deg på en forvirrende mellomstasjon hvor fundamentet for hvem du blir som voksen, etablerer seg.
– Jeg var liten, «chubby» og isolerte meg fra andre folk med å game. I gamingverdenen følte jeg meg trygg og litt bra. På den tiden ble det plantet en følelse av usikkerhet, utilstrekkelighet og et selvbilde som ikke var positivt.
– Jeg forventet ikke at noen kunne like meg og i hvert fall ikke elske meg. Jeg tror du får grunn-DNA-et ditt formet på den tiden. Det har gjort meg til den jeg er i dag – på godt og vondt, tror Kristian.
Les også: Kjendiser om egen skoletid: – Jeg var populær hos gutta og upopulær blant jentene
Deltar i «Hver gang vi møtes»
Nettopp den usikkerheten tror Kristian har vært avgjørende for hans utvikling som musiker. Musikken ble redningen da alt føltes svart – og mammaen.
– Etter hvert gikk jeg fra gaming til musikk. Det var min måte å «deale» med følelsene jeg kjente på. Å lage sanger foran keyboardet, det var et av de stedene jeg følte meg verdig. Jeg følte kjærlighet. Hadde det ikke vært for den usikkerheten, hadde jeg ikke jobbet like hardt. Jeg tror også det har gjort meg mer takknemlig. Jeg tar ingenting for gitt, forteller Kristian med glassklart blikk før han utdyper videre:
– Selv om jeg har hatt utfordrende tider, så har jeg alltid hatt en følelse i magen om at alt kommer til å gå bra. Det er på grunn av mamma. Hun ga meg en grunnleggende trygghet som har vært avgjørende.
Når han denne vinteren har deltatt i «Hver gang vi møtes», er det en slags videreføring av den «nye» Kristian. En artist som deler fra livets topper, så vel som dype daler. Programmet som er kjent for åpenhjertige samtaler og musikalske gåsehud-øyeblikk, beskriver han som en frigjørende så vel som rensende opplevelse.
– Jeg lot meg inspirere musikalsk og som menneske av møtet med de andre artistene.
– Å dypdykke i egen historie, men også høre andres erfaringer, var lærerikt og gøy. Men en ting er å dele åpenhjertig gjennom musikken. En annen ting er å dele sin livshistorie foran kamera og mennesker man egentlig bare har kjent i noen dager. Det gjorde meg litt ør i hodet. Det var frigjørende og rensende samtidig. Kroppen får fysisk og emosjonelt virkelig gjennomgå den uken der, erkjenner den talentfulle artisten.
