Mette-Marit om sin store lidenskap
– Det har vært en åpenbaring
Kronprinsesse Mette-Marit fortalte under sitt eget vev-symposium om hvor mye vevingen har betydd for mye henne, og hvordan det har åpnet en ny verden som er vid, vakker og full av kjærlighet.
For fire år siden bestemte kronprinsesse Mette-Marit (50) seg for å begynne å veve.
I dag er hun helfrelst; Å veve er å leve. Forleden inviterte kronprinsessen til vev-symposiet «Samlende tråder» i Dronning Sonjas kunststall.
Til stede var også dronning Sonja (86) og kronprins Haakon (50). Ved åpningen fortalte hun åpenhjertig om hvor mye vevingen har betydd for henne.
– Jeg er så heldig at jeg har vært omgitt av håndarbeid gjennom hele oppveksten. Min mor og mine tre tanter satt bøyd over hånd- arbeidet sent og tidlig. Jeg fant ut ganske tidlig at jeg selv aldri var særlig flink. Jeg tror jeg aldri har strikket ferdig en genser. Jeg fikk det rett og slett ikke til.
– Kanskje er jeg for unøyaktig. Kanskje for utålmodig. Men det var helt til jeg oppdaget veven, sa Mette-Marit som i forkant av sitt symposium også besøkte Kunsthøgskolen i Oslo.
Les også: Kong Harald er den eldste monarken i Europa
En åpenbaring
– Jeg begynte å veve rett før pandemien, og for meg har det vært en åpenbaring. Jeg har lyst til å si noe om hva det har betydd for meg.
– Det første jeg lærte var at renning og innslag bare er noe av det som utgjør en vev. Den kanskje viktigste ingrediensen heter tålmodighet, sa kronprinsessen i sin tale.
Hun fortalte at vevingen har betydd mye for henne og også lært henne mye.
– Tålmodighet er ikke noe jeg er født med. Men som med alt annet, blir man bedre når man øver. Det å sitte ved veven trener tålmodighet. Man kan ikke skynde seg når man skal veve, og man får tålmodighet med seg selv, og tålmodighet til andre. Har jeg blitt et mer tålmodig menneske av å veve? Jeg vet ikke hva kronprinsen ville ha svart, men i alle fall ikke mindre, sa hun.
– Og så har jeg innsett at «håndverk» og «håndarbeid» kanskje er litt misvisende begreper. At de er litt forflatende. For arbeidet gjøres kanskje med hendene, men det åpnes en direkte forbindelse mellom hodet, hjertet – og hendene. Det gjør også at veven på mange måter blir et speil.
– Vevingen blir preget av hvordan du har det med deg selv. Og om jeg noen gang skulle være i tvil om hva slags humør jeg er i, blir det i alle fall veldig tydelig når jeg setter meg ned ved vevstolen. Jeg tror alle trenger å ha et rom som bare er for oss selv. Og for mange av oss representerer veven et sånt rom, sa kronprinsessen.
Les også: (+) Da den søte prinsessen kom til verden, var det ingen som tenkte at hun en dag skulle bli dronning
Vev-fellesskap
Hun siterte Elisabeth Haarr som en gang sa at det å tre inn i vevens verden er å tre inn i en verden som er vid, vakker og full av kjærlighet.
– Det har jeg virkelig fått kjenne på. For én ting er arbeidet der ved vevstolen – du og veven. Noe annet er det når man er så heldig å ha plass i et vev-fellesskap. Dette rause, fantastiske fellesskapet, der man spør og hjelper og støtter seg på hverandre, har virkelig vært en åpenbaring for meg.
– Jeg har innsett at å begynne å veve egentlig er det samme som å lære seg å be om hjelp. Og det er ganske nydelig, for hver gang et menneske ber et annet menneske om hjelp, når vi hjelper hverandre, styrkes båndene mellom oss. Sånn sett produserer en vevstue ikke bare vevnader, men også samhold. Og egentlig burde vi alle bli flinkere til å be hverandre om hjelp når vi trenger det – både i vevstua og utenfor, sa kronprinsesse Mette-Marit i sin tale.
