Kongeskipet «Norge»

Kongeskipet «Norge» var verdens største private yacht

Da Norge fikk egen konge etter flere århundrer med dansk og svensk herredømme, ble regjeringen så glad at de lovet kongen et privat skip i gave. De holdt løftet sitt, men det tok over 40 år før kongen fikk skipet.

<b>MAJESTETISK:</b> Kongeskipet benyttes av kongen både privat og ved offisielle anledninger. Skipets to dieselmotorer på 1760 hestekrefter hver gir en marsjfart på 14 knop. Foto: Gorm Kallestad/NTB
MAJESTETISK: Kongeskipet benyttes av kongen både privat og ved offisielle anledninger. Skipets to dieselmotorer på 1760 hestekrefter hver gir en marsjfart på 14 knop. Foto: Gorm Kallestad/NTB
Sist oppdatert

Da danske prins Carl av Danmark kom til Norge og ble kong Haakon i 1905, lovet den norske regjeringen ham et eget skip i gave. Prins Carl var en ung marineoffiser, og det sømmet seg å gi ham en privat yacht.

Likevel tok det flere tiår før løftet ble innfridd. Først i 1948 kunne kong Haakon ta i bruk det flotte skipet, som fikk navnet K/S «Norge».

Pengemangel ga forsinkelser

Hovedgrunnen til at det drøyde så lenge, var norsk økonomisk elendige forfatning. Etter løsrivelsen fra Sverige var statskassen om ikke tom, så i hvert fall svært skranten. Kong Haakon var diskret og lojal og lot være å nevne løftet.

Etter andre verdenskrig ble det besluttet å gi kongen et skip i gave fra det norske folk i anledning 75-årsdagen i 1947. En landsomfattende innsamlingsaksjon ble iverksatt.

Valget falt på den britiske yachten «Philante», som ble bygget for den styrtrike flyfabrikanten Thomas Sopwith og sjøsatt i 1937.

<b>PÅ REISE:</b> Kongen og dronningen på øverste akterdekk. Her er det flere sittegrupper og god plass til mange gjester i salongene. Foto: Terje Bendiksby/NTB
PÅ REISE: Kongen og dronningen på øverste akterdekk. Her er det flere sittegrupper og god plass til mange gjester i salongene. Foto: Terje Bendiksby/NTB

Var verdens største

Skipet var den gang verdens største private yacht. Under krigen ble det rekvirert av den britiske marinen og brukt som eskorteskip for konvoier over Atlanterhavet. I 1946 ble det levert tilbake til Sopwith, som året etter solgte det til den norske regjeringen.

Nå var det tid for oppussing. Særlig arbeidet med interiøret ble omfattende. Da Kong Haakon fylte 75 år 3. august 1947 fikk han overrakt en modell av gaven. Først 9. juni 1948 fikk han endelig den gaven han ble lovet i 1905.

<b>ALLE MANN PÅ DEKK:</b> K/S «Norge» er i kon­gens private eie, men blir drevet av mannskap fra Sjøforsvaret. Foto: Vidar Ruud/NTB
ALLE MANN PÅ DEKK: K/S «Norge» er i kon­gens private eie, men blir drevet av mannskap fra Sjøforsvaret. Foto: Vidar Ruud/NTB

Kongeskipets besetning

Skipet, som er ca. 81 meter langt og 12 meter bredt, fikk navnet «Norge». Det er kongens private eiendom, men blir drevet av mannskap fra Sjøfor­svaret. Besetningen består av 18 befal og 38 vernepliktige.

De første årene etter overrekkelsen brukte kong Haakon skipet på reise langs norskekysten. Kong Olav overtok skipet i 1957. Han benyttet det både ved offisielle anledninger og privat med familien på ferie.

<b>UNDERVEIS: </b> Kongeskipet Norge flagget med kongeflagget da det tirsdag morgen ble avbildet noen dager før bryllupet til Märtha og Durek Verett. Skipet seilte da innover Vanylvsfjorden.
Foto: Tanja Thunem / Synste Møre / NTB
UNDERVEIS: Kongeskipet Norge flagget med kongeflagget da det tirsdag morgen ble avbildet noen dager før bryllupet til Märtha og Durek Verett. Skipet seilte da innover Vanylvsfjorden. Foto: Tanja Thunem / Synste Møre / NTB

Da kong Olav døde i 1991, gikk skipet i arv til kong Harald. Han har benyttet kongeskipet titt og ofte, både som base når han har deltatt i internasjonale regattaer og ved offisielle reiser i inn- og utland.

Se flere bilder fra Kongeskipet under:


<b>KONGEBLÅTT:</b> Trappen opp til salongene er i mørkt treverk og har et kongeblått, mykt teppe i trinnene. Foto: Knut Fjeldstad/NTB
KONGEBLÅTT: Trappen opp til salongene er i mørkt treverk og har et kongeblått, mykt teppe i trinnene. Foto: Knut Fjeldstad/NTB
<b>KLART FOR FESTLIGHETER:</b> Spisesalen om bord er innredet med et spisestuemøblement i mørk mahogni i den engelske Hepplewhite-stilen. Foto: Knut Fjeldstad/NTB
KLART FOR FESTLIGHETER: Spisesalen om bord er innredet med et spisestuemøblement i mørk mahogni i den engelske Hepplewhite-stilen. Foto: Knut Fjeldstad/NTB
<b>KOMFORTABELT:</b> Salongen på øverste akterdekk er innredet med blant annet to innbydende, store sofaer. Det røde gulvteppet tilfører interiøret varme og en god atmosfære. Foto: Knut Fjeldstad/NTB
KOMFORTABELT: Salongen på øverste akterdekk er innredet med blant annet to innbydende, store sofaer. Det røde gulvteppet tilfører interiøret varme og en god atmosfære. Foto: Knut Fjeldstad/NTB
<b>GJØRES KLART:</b> Kongens årlige embarkering markerer starten på sommersesongen for mannskapet om bord. Mannskapet gjør skipet klart på alle måter før kongeparet ankommer. Foto: Vidar Ruud/NTB
GJØRES KLART: Kongens årlige embarkering markerer starten på sommersesongen for mannskapet om bord. Mannskapet gjør skipet klart på alle måter før kongeparet ankommer. Foto: Vidar Ruud/NTB
<b>MAJESTETISK:</b> Kongeskipet benyttes av kongen både privat og ved offisielle anledninger. Skipets to dieselmotorer på 1760 hestekrefter hver gir en marsjfart på 14 knop. Foto: Rune Petter Ness/NTB
MAJESTETISK: Kongeskipet benyttes av kongen både privat og ved offisielle anledninger. Skipets to dieselmotorer på 1760 hestekrefter hver gir en marsjfart på 14 knop. Foto: Rune Petter Ness/NTB
<b>TIL LAND:</b> Den lille sjaluppen henger på styrbord side når kongeskipet er i fart og benyttes som transport til og fra land når kongen er på tokt. Foto: Lise Åserud/NTB
TIL LAND: Den lille sjaluppen henger på styrbord side når kongeskipet er i fart og benyttes som transport til og fra land når kongen er på tokt. Foto: Lise Åserud/NTB

Denne saken ble første gang publisert 26/08 2024, og sist oppdatert 27/08 2024.

Les også