Kong Olavs ukjente historie
Kong Olavs ukjente historie: Ikke mange visste om hans plagsomme handikap
Norges første virkelige kjendis får tidlig merke medaljens bakside. Nå er det kommet frem ukjente detaljer fra folkekongens helt spesielle barndom og oppvekst.
Det var først da kronprins Olav forelsker seg – og senere gifter seg med sin kusine, prinsesse Martha av Sverige – at han endelig kan legge det ensomme hofflivet bak seg.
Vi skal ta et steg tilbake, til 1905 og bli bedre kjent med den vesle prinsen som bar den norske kongedrømmen i sine hender.
Skulle bli konge i et fremmed land
Prins Alexander Edward Christian Frederik er et etterlengtet barn. Engelske prinsesse Maud og danske prins Carl har vært gift i over seks år da han endelig melder sin ankomst en sommerdag i 1903.
Maud som alltid har vært så spinkel og smal om midjen, får familien til å frykte at det kan gå aldeles galt nå som hun skal føde.
Så tar da også fødselen sprekkfulle 44 timer, og flere leger må tilkalles. Men den lille gutten som ser dagens lys på Appleton House like ved morfars private slott Sandringham i England, er både sterk og frisk, og alle kan pustet lettet ut.
Han er barnebarn av to konger og to dronninger, og snart skal hans far bli konge i et fremmed land.
«Olav V: Den fremmede 1903-1940» er første bind av en ny biografi om kong Olav, skrevet av litteraturprofessor Tore Rem. Biografien handler om barndommen, kronprins Olavs tid som student i Oxford, hans militære og offentlige rolle, giftermålet med kusinen, svenske Märtha og begynnelsen på 2. verdenskrig.
Flyttet fra København til Kristiania
Mamma Maud, som ikke trives særlig godt i sitt nye hjem i København, ser lyst på fremtiden når hennes mann blir tilbudt den norske tronen.
Skjønt i dypet av sitt hjerte ønsker hun aller helst at de tre kunne blitt boende på Appleton House som hun og Carl fikk av hennes far, kong Edward, i bryllupsgave.
Huset ligger rett i nærheten av barndomshjemmet, og der bor mamma, dronning Alexandra og hennes kjære søster Victoria som ennå ikke har giftet seg.
De tre har nesten daglig kontakt. Et slott i den fremmede byen Kristiania lyder derfor ikke så veldig forlokkende, men dog bedre enn leiligheten i København.
Maud gleder seg til å bli dronning av Norge.
Og fra det øyeblikket danske prins Carl setter foten på norsk jord for å bli Kong Haakon 7 av Norge, er sønnens skjebne beseglet.
Prinsen har ingen retrettmuligheter, han skal bli kronprins i et fremmed land. Og slik går det til at tre fullstendige fremmede mennesker flytter inn på det da femti år gamle slottet, som i sin tid ble bygget for å huse svenskekongene når de kom på Norgesbesøk.
De tre kommer til et folk som etter over fem hundre år endelig skal bli selvstendig og få sin egen konge. Den siste norske kongen, Håkon den 6. Magnusson, døde i 1364, og siden da hadde det gått slag i slag med danske og svenske monarker her til lands.
Så da den nye lille familien flytter inn på slottet, markeres starten på en ny tid. Prins Carl tar navnet Haakon den 7. Maud beholder døpenavnet sitt, mens lille prins Alexander omdøpes til kronprins Olav.
Det er en gledens dag i Kristiania, og folk får ikke nok av sin nye kongelige familie. Særlig lille Olav står høyt i kurs. Det er han alles blikk retter seg mot når familien viser seg offentlig.
Les også (+): Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller som lurte tyskerne trill rundt
Olav var en forskremt liten gutt
Om kong Olav den 5. er det skrevet flere bøker, men få går så grundig til verks som professor Tore Rem i sin nye kongebok Olav V – Den fremmede.
For første gang blir detaljer i kong Olavs barndom grundig belyst.
Når den lille gutten ankommer Kristiania på pappas arm, er han nemlig i sentrum fra dag én. Det norske folket er fra seg av begeistring, og alle vil ha en bit av den nye kongefamilien.
I boken hører vi om en forskremt liten gutt og en meget bekymret pappa:
Om forfatteren
Tore Rem er forfatter og professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere skrevet blant annet boken «Reisen til Hitler» om nobelprisvinner Knut Hamsuns forhold til nazismen.
«Hans far kongen blir tidlig bekymret for at det skal bli rent for mange inntrykk for den lille. I alle fall synes oppstyret etter hvert å ha blitt vel voldsomt. Etter all jubelen rapporteres det om at prinsen er blitt så nervøs at hans mor og far må beskytte ham. Og sommeren etter, på tur til Nordkapp med familien, skjer noe av det samme. Gutten får «gråterier» på grunn av all oppmerksomheten. På kroningsreisen ga han aldri slipp på leketøyskaninen sin, Peter Rabbit».
Norges første virkelige kjendis får tidlig merke medaljens bakside.
Slet med å lære seg å skrive
I den nye biografien blir vi også kjent med en veslevoksen gutt som vokser opp alene på et slott kun i selskap med eldre mennesker.
Han er kvikk i replikken så det holder, men sliter med å lære seg å skrive.
Lenge før ordblindhet er et tema, forsøker hans første lærerinne å stokke bokstavene på en slik måte at den lille prinsen lærer seg å lese.
Det går trått.
Men heldigvis er gutten god i matte og geografi, og han har lært seg kongesagaene i det nye landet sitt helt utenat. Dessuten er han sportslig anlagt, og snart skal den dansk-engelske gutten vise seg å bli en kløpper på ski.
Men regjeringen er bekymret, kan den nye tronfølgeren egentlig snakke norsk?
Les også (+): Norges glemte koloni-eventyr endte med fyll, korrupsjon og slaveri
Foreldrene ble bekymret for prinsen
Helt fra Maud og Carl giftet seg hadde de snakket engelsk sammen. Og så snart hun fant en passende anledning, hadde hun reist fra leiligheten hun og Carl deler i Bredegade i København og hjem til Appleton.
Der bodde hun og sønnen Alexander i månedsvis, mens prins Carl passet sitt arbeid i den danske marinen. Hjemme i England lekte sønnen med sine engelske fettre og kusiner.
Også Carl stortrivdes på Appelton der han gjerne gikk på jakt med svigerfar, kong Edward og Mauds brødre.
Da prins Carl takket ja til å bli kong Haakon, ba han derfor om forståelse for at hans kone Maud i perioder måtte få lov til å oppholde seg i sitt hjemland.
Den norske regjeringen innvilget selvfølgelig dette.
Men som årene gikk ble de mer og mer bekymret for om den unge kronprinsen egentlig lærte å bli norsk nok. Og om han lærte seg språket i det landet han i fremtiden skal bli konge i.
Er med i hopprenn som åtteåring
Skal de tre fremmede bli riktige nordmenn, må de lære seg å gå på ski, synes regjeringen, og hvem er vel best egnet til å lære dem det?
Polfarer Fridtjof Nansen tar oppdraget og underviser de voksne i skikunstens krumspring.
Lille Olav får tildelt skilærer Karl Roll, en fremragende skiløper som har hoppet i Holmenkollen. Kronprins Olav er bare syv og et halvt år første gang han selv er til stede ved et hopprenn i Holmenkollen. Opplevelsen skal vise seg å sette spor.
Først når Olav er åtte år gammel, får han tilgang til jevnaldrende lekekamerater. Frem til da har han kun vært omgitt av voksne og er allerede blitt en bortskjemt og selvbevisst ung herremann, skriver Rem.
Her får vi også vite at kronprins Olav i følge med mor og far flytter ut til Bygdøy kongsgård hver 18. mai for så å bo der i sommermånedene.
Bygdøy blir prinsens barndomsparadis. Her trives mamma Maud aller best, og her får Olav lære å ri og ro, og snart kan han også svømme. Det er en bekymringsfri tid.
Først mot slutten av august returnerer de tilbake til slottet i byen.
Les også (+): Hitlers verste kvinnelige fangevokter og bøddel
Hopper i Holmenkollen
På slottet dukker det snart opp nye bekymringer. Ikke bare er den unge prinsen dårlig til å lese, men han fører også tidvis et ganske udannet språk.
Det spekuleres i om dette kan skyldes prinsens hang til å holde seg så mye sammen med tjenerne på slottet. Nå blir det bestemt at løytnant Nikolai Ramm Østgaard skal hyres inn som lærer for kronprinsen.
Ikke bare fordi løytnanten er en dyktig sportslærer, men også fordi han er en meget dannet mann som man mener kronprinsen kan ha godt av å tilbringe tid sammen med.
Snart er Ramm Østergaard og lille Olav å se på ski både på Bygdøy og utenfor slottet.
Og når det gjelder skihopping, merker løytnanten seg at den unge gutten ikke eier frykt og noterer følgende i sin dagbok:
«Han tar seg ikke engang nær av at han faller ordentlig paa nesen.»
Når kronprinsen så i februar 1922 gjør sine berømte hopp i Holmenkollen, kan kong Haakon notere i sin dagbok at sønnen hopper 34 meter. Slett ikke verst. På tribunene sitter en stolt løytnant Ramm Østergaard og smiler.
Hans elev har nådd flere mål, ikke bare snakker kronprinsen nå et utmerket norsk, han gjør seg også bemerket i nasjonenes fremste sportsgren.
Ble kjent som vår folkekonge
At den lille obsternasige dansk-engelske prinsen vi møter i de første kapitlene i biografien er identisk med vår folkekjære kong Olav, er nesten ubegripelig.
Men det hersker ingen tvil om at den kongen som tok trikken under oljekrisen i 1973 kledd i skianorakk og nikkers, og som vi tente tusenvis av lys for en vinterdag i 1991, egentlig ikke var en av oss.
Han var en fremmed som gjennom sin kongsgjerning ikke bare ble en av oss, men den fremste blant oss – og den som definerte den moderne, norske kongerollen – folkekongen.
Den nye biografien om kong Olav tar også for seg kongens studietid, hans ekteskap med kronprinsesse Märtha og innledningen til 2. verdenskrig.
Det er hva man kaller en uautorisert biografi, men forfatter Tore Rem har hatt fri adgang til slottets arkiver og flere personlige brev mens han jobbet med boken. Resultatet er blitt et nært og varmt bekjentskap med en konge som vi alle opplevde som vår.
