30 år siden den folkekjære monarken gikk bort
30 år siden folkekongen gikk bort: Slik husker vi Kong Olav
Store som små strømmet til Slottsplassen da Olav V gikk bort. Vi hadde mistet en konge med et stort barnetekke og som var både varm og snill.
En vakker, vinterkledd slottsplass fylt av levende lys ble et symbol på en nasjon i sorg.
Kong Olav sovnet inn kl. 22.20 17. januar 1991. Monarken ble 87 år.
Plassen foran slottet, hvor statuen av kong Carl Johan (1763–1844) ruver stolt, var dekket av snø. Det var tross alt midt i januar. Det tok ikke lang tid etter at dødsfallet var kjent, før folk strømmet til i hopetall. De ville vise respekt og kjærlighet for en konge som hadde gitt «Alt for Norge». Små og store tente lys og satte opp blomster. Mange kom med tegninger som barna hadde laget.
«Vi takker deg for alt du har gjort for Norge. Farvel, kjære kong Olav», sto det på en av tegningene.
«Du er barnas konge», sto det på en annen.
Lys i mørket
I årets mørkeste tid skapte sorgen et vakkert teppe av lys gjennom den svarte vinternatten. De hvite snøkrystallene førte til at lysene fikk ekstra styrke. Folkets sorgreaksjon vekket oppsikt langt utenfor Norges grenser.
Og selvfølgelig på slottet.
– I denne tunge stund gir det meg og min familie styrke å vite at hele det norske folk, sammen med oss, deler sorgen ved min kjære fars død, sa kong Harald dagen etter at hans far var gått bort.
- Prins Alexander Edward Christian Frederik ble født 2. juli 1903 i England.
- Sønn av danske kong Haakon VII (1872–1957) og britiske dronning Maud (1869–1938).
- Da foreldrene ble valgt til Norges kongepar, ble han kronprins, to år gammel. Han fikk navnet Olav.
- Olav ble Norges konge 21. september 1957. Han giftet seg med svenske prinsesse Märtha (1901–1954). De fikk tre barn: Prinsesse Astrid (født 12. februar 1932), prinsesse Ragnhild (1930–2012) og kong Harald (født 21. februar 1937).
- Olav V døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Oslo.
Den ferske monarken gjentok sin takknemlighet i nyttårstalen.
– Kondolanseprotokollene fra hele landet, sammen med lysene og alle hilsener fra Slottsplassen, varmet og trøstet oss i de vanskeligste dagene.
Etter unionsoppløsningen med Sverige ble det ved en folkeavstemning bestemt at frie Norge skulle være et monarki.
Prins Carl av Danmark, som tok navnet Haakon, og hans prinsesse Maud ble valgt, og de hadde allerede en tronarving. Så sønnen var ikke uvesentlig da Norges fikk sitt kongepar i 1905.
I voksen alder ble Olav symbolet på et samlet Norge, og han fikk en stor plass i nordmenns hjerter.
Skjermet
Ankomsten til verden hadde ikke vært ukomplisert. Fødselen varte i 44 timer.
«Gleden over å ha fått min egen vesle babygutt. Takk Gud for at Han reddet hans dyrebare lille liv & brakte meg trygt gjennom mine prøvelser», skrev hans mor i sin andaktsbok, forteller Tore Rem i sin bok Olav V – Den fremmede.
Under arbeidet med boken ble forfatteren overrasket over hvor skjermet og isolert oppvekst kongesønnen hadde.
– Hans første lærer uttrykker veldig tidlig bekymring for at gutten ikke hadde jevnaldrende rundt seg. Det gjorde også hans idrettslærer. Olav hadde veldig få barn rundt seg. Det førte til en veldig ensomhetsfølelse, sier Rem.
– Foreldrene var redd for at han skal få for nære bindinger til jevnaldrende, at det ville bli vanskelig for ham når han senere skulle være «hevet» over folket.
Isolasjonen førte riktignok til en artig konsekvens. Da tjenerskapet var de menneskene han omgikk, resulterte det i at kronprinsen snakket en bred Oslo-dialekt som man forbandt med arbeiderklassen.
Les også (+): Kong Olavs ukjente historie: Ikke mange visste om hans plagsomme handikap
Falt for Märtha
Da Olav var 11 år, fikk han en idrettslærer.
– Det ene var selvfølgelig at han skulle lære bort idrett, det andre var at han skulle gi Olav dannelse. Man var redd for at Olav hadde vært for mye sammen med tjenerskapet. Han trengte dannelse som forberedelse til den voksne verden, sier forfatter Rem.
Da Olav var blitt så gammel at det var tid for å finne en livsledsager, falt han for en som tilhørte de kongelige kretser. Märtha hadde en imponerende stamtavle av kongelig slekt og var datter av en
svensk prins og dansk prinsesse.
Olav og Märtha var ikke fremmede for hverandre. De hadde kjent hverandre siden de var små, for han var hennes fetter. Märthas mor, prinsesse Ingeborg, var søster til Olavs far, kong Haakon.
Paret forlovet seg i Nederland da kronprinsen deltok i seiling under Amsterdam-OL i 1928. De kongelige holdt sine planer godt hemmelig og offentliggjorde forlovelsen kun to måneder før bryllupet.
Folkets hyllest
Oslo var pyntet til fest i forbindelse med bryllupet, og vielsen var i Vor frelsers Kirke (nå Oslo Domkirke). Ekteparet satte så stor pris på hyllesten fra folket at de brukte tre timer på å kjøre i hovedstaden for å få med seg stemningen.
Det ble starten på et godt liv sammen, men de ikke fikk så mange år sammen som man kunne håpe.
Paret fikk tre barn. Et drøyt år etter vielsen ble Ragnhild Alexandra (1930–2012) født. To år senere kom Astrid Maud Ingeborg (nå 88).
Det skulle ta fem år før neste barn kom til verden. Den nyfødte sønnen var første tronarving født i Norge på 567 år. Han fikk navnet Harald (nå 83).
Les også: (+) Ryktene hadde gått i årevis: Nazi-ubåten som ble senket i Kattegat inneholdt ufattelige rikdommer. Så ble vraket funnet!
Prøvelser
Som for så mange andre splittet andre verdenskrig også kongefamilien. Olav og kong Haakon hadde base primært i London, mens Märtha og deres tre barn bodde i USA. Der levde de fire et ganske så normalt familieliv, og barna fikk god norsktrening da de skrev brev til far og bestefar i Storbritannia.
Da freden kom i 1945, kunne hele den norske kongefamilien samles igjen. Kronprinsparet kunne igjen utføre sine oppgaver og leve sammen på norsk jord.
Kong Haakon var blitt en aldrende mann med helseproblemer. Det førte til at kronprinsparet tok stadig over hans arbeidsoppgaver.
Kronprinsessen hadde riktignok vært landets førstedame etter dronning Mauds død i 1938, men Märtha ble aldri dronning.
Olav og Märtha rakk aldri å bli gamle sammen. Ni år etter hjemkomsten gikk Märtha bort, bare 53 år gammel.
«Kronprinsessen døde stille og rolig mandag morgen, 5. april 1954 kl. 04.28. Til stede ved dødsleiet var kongen, kronprinsen, prinsesse Astrid, prins Harald, prinsesse Ragnhild, prinsesse Ingeborg, prins Axel og prinsesse Margaretha», var den offisielle meldingen til det norske folk.
Kong Harald var bare 17 år da moren gikk bort.
– Det var et stort savn, sier kong Harald i den nye boken Kongen forteller av Harald Stanghelle.
Les også (+): Slik var kronprinsesse Märthas flukt med barna
Kjær bestefar
Hele kongefamilien var langt nede etter Märthas bortgang.
– Det var et hus i sorg, sier kong Harald videre i boken Kongen forteller.
– Men livet måtte jo gå videre. Det måtte jo det. Det var tunge stunder, men verre for kong Olav, tror jeg.
Året etter, 9. juni 1955, fikk kong Haakon slag mens han badet under et opphold på Bygdøy kongsgård. Kronprins Olav tiltrådte som regent under kongens langvarige sykdom. Kongen døde på Slottet 21. september 1957, 85 år gammel. Gravferden ble fulgt av en stor menneskemengde.
Harald fikk selv se at det ikke var like enkelt å følge i fotsporene til avdøde kong Haakon. Og som enkemann måtte Olav overta tronen uten Märtha ved sin side.
– Det var en stor og krevende oppgave å overta plassen etter min kjære bestefar, har kong Harald sagt.
Også for ham var valgspråket, «Alt for Norge», en forpliktende rettesnor for hans virke.
Beskjeden konge
Kongen kom aldri over tapet av sin avdøde ektefelle. Han tenkte på henne hver dag.
– Under mine samtaler med kong Olav har han åpenhjertig fortalt hvilket enormt savn dette ble, har Arvid Møller uttalt.
Forfatteren, som gikk bort i fjor høst, skrev flere bøker om den norske kongefamilien.
– Det må ha vært et usedvanlig flott forhold mellom de to, mente han.
Kong Harald har alltid sett opp til Olav, både som far og monark.
– Du er mild som sommervinden, men du kan godt være hissig, har Harald i en tale beskrevet ham som.
Jo Benkow (1924–2013) var stortingspresident da Olav gikk døde. De to hadde lunsjet sammen på Kongsseteren samme dag som kongen sovnet inn.
– Han var opptatt av skiføret og at alle ungene nå skulle få oppleve riktig vinter. Noe de ikke hadde fått oppleve på mange år.
Da hadde det vært flere milde og snøfattige vintre på østlandet.
Benkow var en av dem fra det politiske Norge som hadde stor sans for Olav V. Han beskriver kongen som «personlig beskjeden på alle områder».
– Jeg vil kort og godt si at han gjorde et overveldende inntrykk på meg – det ble sterkere jo nærmere jeg kom ham. Bak sitt majestetiske ytre var han en umåtelig varm og myk mann.
Les også (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden
Kongens ja!
Vår nåværende konge har også hyllet sin far for en helt spesiell egenskap, som kan være noe av forklaringen på at Olav ble så populær.
– Du har en egen evne å snakke til den yngre generasjon på deres eget nivå. Ikke som voksen til barn, men slik at barna føler de blir snakket til som likemenn. Og det er en stor gave som du alltid har hatt, sa Harald på sin fars 80-årsdag.
Harald og faren hadde en krevende tid før monarken endelig godkjente at kronprinsen fikk sin Sonja Haraldsen. Men sønnen har totalt sett hatt Olav som en viktig og god støttespiller.
– Det er aldri vanskelig å komme til deg med spørsmål og problemer, og man får alltid et svar. Det er ikke alltid det svaret man gjerne vil ha, men man får alltid et svar, har Harald sagt med en humoristisk mine under en tale til sin far.
Kong Olav var engasjert til det siste, før hjertet hans ikke orket mer. Etter at han sovnet inn 17. januar 1991, var det et helt land som sørget over en umåtelig populær konge. Senere har kong Harald fortalt hvor usikker han var på om han ville greie å bli en like god monark som sin far.
– Jeg var lettere livredd. For å være ærlig var jeg temmelig sikker å på at jeg ikke kom til å greie det, har kongen uttalt.
I dag vet vi hvor enormt populær kong Harald er hos det norske folk. Noe har nok kong Harald hentet fra seg selv, men mye lærte han sikkert av sin far.
Kilder: NRK, NTB, Aftenposten, Det kongelige slott, VG, Olav V – Den fremmede 1903–1940 (Tore Rem/
Cappelen Damm Forlag), Kongen forteller (Harald Stanghelle/Kagge Forlag)
Denne saken ble første gang publisert 15/01 2021, og sist oppdatert 09/11 2022.
