Kirsti Sparboe om Tilværelsen som enke, Flyttingen til Norge og 60 år som artist
– Av og til tenker jeg på at jeg nå kjenner flere døde enn levende
Etter 17 år i Sverige er Kirsti Sparboe tilbake der eventyret startet – i Norge. I 1963 sto en 17 år gammel pike med kraftfull stemme på scenen for første gang i Tromsø. 60 år senere står en av landets mest kjente og folkekjære artister fortsatt på scenen.
– Det er jo veldig mange som snakker norsk da, svarer Kirsti Sparboe (76) lattermildt på spørsmålet om hvordan det er å bo i gamlelandet igjen.
Det er snart gått to år siden den folkekjære artisten flyttet hjem til Norge etter 17 år i Sverige, men det er først nå Kirsti virkelig har bodd seg inn i sin nye leilighet.
Da hun meldte flytting, var den splitter nye blokken på Nesodden fortsatt under bygging. I mellomtiden måtte hun leie. Hun stortrives i den 87 kvadratmeter store og moderne leiligheten. Den står i sterk kontrast til den enorme gården i Skåne fra 1800-tallet, som var hennes hjem i nesten to tiår.
– Men det er her jeg hører til. Jeg har kommet hjem. Jeg hadde 17 fantastiske år i Skåne. Der jeg bodde var et paradis på jord, men alt er enklere når du snakker ditt eget språk.
Født: 7. desember 1946
Alder: 76 år
Yrke: Sanger og skuespiller
Bosted: Nesodden
– Her hvor jeg har slått meg ned, bor jeg i nærheten av tre kusiner. De er noen engler. De har hjulpet meg med å skru opp gardinstenger og bære inn møbler. Det er veldig godt, selv om alt er dyrere her. Det merker jeg på matprisene, men jeg bor alene, så jeg bruker ikke så mye penger, sier Kirsti.
Les også: Kirsti Sparboe flyttet hjem til Norge etter 17 år: – Jeg har måttet lære meg å leve alene
Mistet ektemannen Terje Dahl
Det er seks år siden ektemannen Terje Dahl døde etter lang tids kamp mot demenssykdommen Alzheimers og Kirsti ble enke. Paret flyttet i sin tid til Sør-Sverige for at den kjente galopptreneren skulle være i nærheten av de store veddeløpsbanene.
– Tenk at det er seks år siden allerede. Tiden går så fort. Jeg har måttet lære meg å leve alene, og trives heldigvis i eget selskap. Men det er klart jeg savner ham. Vi lo av det samme. Felles humor er viktig. Det sier jeg til alle yngre par: Dere må kunne le sammen!
Selv om artisten kan se tilbake på et langt og innholdsrikt liv, velger hun personlig å ikke gjøre det. Hun foretrekker å se fremover. Det er ikke alltid like lett når spesielt journalister vil snakke om fortiden. Melodi Grand Prix-deltagelser, revyer, filmer og tidligere sykdom.
Samtidig synes hun det er fint å mane frem minnene fra gullalderen i norsk underholdning. Som samarbeidene med Rolv Wesenlund, Grethe Kausland, Nora Brockstedt og Harald Heide-Steen jr.
– Jeg har fått lov til å få være med på så mye moro. Revy og teater. Jeg trives godt med å spille i ensemble. Og så har jeg truffet så mange morsomme mennesker. Jeg har hodet fullt av historier. Vi hadde det morsomt sammen, det var mye latter.
–Av og til tenker jeg på at jeg nå kjenner flere døde enn levende. Rolv, Harald, Grethe, mannen min – mennesker som fortsatt burde ha vært her. Da får jeg litt dårlig samvittighet for at jeg fortsatt er her, og ikke de. Så lenge man har helsen noenlunde i behold er det en bragd å få lov til å leve for hvert år, sier hun.
– Du holder deg utrolig godt!
– Thank you, mer, mer, sier Kirsti lattermildt.
– Det var hyggelig sagt. Det er viktig å ta én dag av gangen. Samtidig er det noe med å innrømme hvor man er i livet. For det går så innmari fort. Livet er et pust i sivet, altså. Plutselig står du der og tenker «var det alt?» Men jeg er heldig som har fått gjøre mye av det jeg ønsket – både på scenen, med teater og revy. Jeg føler jeg har et veldig sterkt forhold til publikumet mitt når jeg holder konserter, forteller Kirsti.
– Har det noen gang vært slitsomt å være kjendis?
– Man lærer seg å leve med det, men i de senere år har det ikke vært noe problem. I Sverige var det ikke en kjeft som visste hvem jeg var, og det syntes jeg var helt greit, sier hun og smiler.
Les også: (+) – Mine voksne barn sier at barnebarna mine skammer seg over meg
En lykkelig oppvekst
Kjendisstatusen var noe hun aldri drømte om under oppveksten i Tromsø. Kirsti var yngst i en søskenflokk på fem. Det skilte 14 år mellom henne og den eldste.
– Barndommen min besto av sang og musikk, god mat og masse latter. Jeg hadde det bare godt. Mange snakker om hvor grusomt de har hatt det i barndommen, så det er nesten flaut å si at man har hatt en lykkelig oppvekst, reflekterer Kirsti.
Familien oppdaget tidlig at yngstemann hadde en usedvanlig fin sangstemme. Kirsti ble bedt om å synge i Mødreforeningen når det skulle samles inn penger til skolekorpset. I tenårene gikk det i populærmusikk. Ella Fitzgerald, Billie Holiday og Anita O’Day. Kirsti begynte å synge sammen med sine venner i bandet The Caravans for moro.
I 1963 sto en 17 år gammel Kirsti på scenen for første gang under et karneval i Tromsø sammen med The Caravans. Der ble hun oppdaget av Arthur Arntzen, også kjent som Oluf fra Rallkattlia, og allerede året etter platedebuterte den unge artisten.
Det virkelig store gjennombruddet kom i 1965 da hun vant Melodi Grand Prix med låten «Karusell». Kirsti har deltatt i musikkonkurransen hele 10 ganger og vunnet fire ganger – en rekord hun deler med Jahn Teigen.
– Kunne du deltatt i MGP igjen?
– Nei, svarer Kirsti kontant.
– Men det er ikke så lenge siden jeg fikk forespørsel om å delta i «Skal vi danse». Da lo jeg så jeg trodde jeg skulle omkomme. «Vet du hvor gammel jeg er?» sa jeg da. Hadde de ringt 20 år tidligere, hadde jeg kanskje vurdert det, men nå er det for sent, sier Kirsti og ler godt.
Da trives artisten mye bedre med å synge for eldre på bo- og rehabiliteringssentre, og i pensjonistforeninger.
– Det var Nora Brockstedt som fikk meg til å begynne å opptre for de eldre, så det gjør jeg ofte. Det er veldig hyggelig, og gir meg så mye glede. Ellers gjør jeg lite. Jeg er sammen med kusinene mine, datteren min, barnebarnet og oldebarnet. Så går jeg turer med hunden min Oscar, som er «mannen» i mitt liv. Men nå er det så glatt at det ikke blir lange turer. Jeg vil ikke inn i statistikken over lårbensbrudd, sier hun.
Les også: – «Demenskoret» har gitt mamma verdigheten tilbake
Operert for kreft
Kirstis helse har vært gjenstand for mye oppmerksomhet. Hun er operert for kreft tre ganger, og hun brakk armen i 2019 under en teaterøvelse. Hun velger imidlertid å fokusere på det positive.
– Jeg er så lei av å snakke om sykdom. Jeg har det bra og er i fin form. Jeg har ikke kreft lenger, men må til kontroll. Armen er litt vond, men det er folk som har det verre enn meg. Jeg går ikke rundt og dveler ved helsa, oppsummerer hun kort.
Kirsti ser dessuten mange fordeler ved å bli eldre.
– Du tar det litt mer med ro, og alt er ikke like svart-hvitt lenger. Du ser nyanser i alt og er jo blitt litt klokere med alderen. Dessuten er jeg blitt mer tålmodig. Jeg tenker litt før jeg reagerer. Så lenge man har helsa i behold, er det ikke så ille å bli gammel. Men det er klart man blir mer rusten i kroppen, den forfaller jo. Energien er ikke der på samme måte lenger, og kroppen sier ifra.
– Hvordan vil du oppsummere livet du har levd?
– Det har vært et liv med de fleste fasetter. Jeg har ikke levd et A4-liv. Jeg har fått mange gode venner og jobbet med fine kollegaer. Jeg har fått reise i Norge og ut i verden. Alt i alt er jeg fornøyd med å ha levd et rikt liv. At det kommer litt sykdom innimellom, må man regne med når man er 76 år – det er jo en bragd å ha blitt så gammel, sier Kirsti og smiler.
