Kaveh Rashidi
Kaveh Rashidi: – Nå er jeg blitt litt mindre lege og litt mer menneske, kanskje
«71° Nord»-kjendisen har mange jern i ilden som lege, men Kaveh Rashidi får aller mest energi av å være hjemme med familien på fire.
Det er en travel høst for Kaveh Rashidi (34). Ved siden av jobben som fastlege, forfatter, og podkast-programleder, er han å se i «71° Nord – kjendis» på TVNorge – og søndag 23. oktober ledet han TV-aksjonen på NRK.
Samtidig er det full rulle på hjemmebane, for i slutten av august ble Kaveh og samboeren Aina (33) foreldre til sitt andre barn.
– Jeg var kjempenervøs for å bli pappa igjen. Jeg tenkte: «Hvordan skal dette gå? ». Jeg funderte på hvordan det ville bli å koordinere søvnen til to barn, hva om begge ble syke samtidig og hvordan vi skulle få livet til å gå rundt? Men da Astrid ble født, gikk alt helt fint, smiler han.
Født: 19. juli 1988
Alder: 34 år
Bosted: Oslo
Yrke; Lege
Kjæreste: Aina (33)
Barn: Albert (2) og Astrid
Pandemi-familie
Kjendislegen og hans jordmor-kjæreste fikk sønnen Albert (2) like etter at Norge stengte ned under pandemien i 2020. Dermed har de fått god trening i småbarnslivet før lille Astrid kom til verden.
– Overgangen fra null til ett barn var veldig mye større enn overgangen fra ett til to barn. Livet er stort sett det samme. Nå er vi veldig heldige med at nummer to også er helt frisk. Hun sover godt, spiser og alle rutiner er på plass.
– Noen ganger er livet litt enklere når man har en veldig tydelig oppgave eller et ansvar, for da vet jeg at jeg ikke trenger å fundere så mye over hva jeg skal gjøre. Dagen min er på en måte planlagt for meg, sier han.
Kaveh har drømt om å få barn siden han var i begynnelsen av 20-årene.
Rasjonelt sett har han tenkt at verden ikke trenger flere barn, at det innskrenker hans muligheter til å gjøre ting for seg selv, at det koster enormt mye tid, penger og energi. Men akkurat når det kommer til barn, har magefølelsen vært sterkere enn rasjonaliteten.
Les også: (+) Da pandemien kom, ble jeg livredd. Men så skjedde noe helt utrolig
Føles betydningsløst
– Det er et eller annet med det å ha noe som betyr noe mer i livet, noe som er varig og som lever forbi meg. Det gir meg fred og ro i sjelen å vite at jeg har min lille flokk som gir noe mer enn bare noe materialistisk eller en forbigående opplevelse.
Kaveh forteller videre at han opplever en salgs tomhetsfølelse ved livet som helhet.
– Det høres kanskje arrogant ut, men jeg klarer ikke å få så mye glede av ting i livet som for meg ofte føles betydningsløse. Det er litt sånn: «Hvor mange ganger skal jeg gå opp og ned Grünerløkka for å få med meg den konserten til det bandet som er dritkule? Hvor mange ganger skal jeg bestille en ferie til et sted som er syyykt fett?».
– Livet ble så monotont, på en måte. Med egen familie føles alt mer meningsfullt for meg, mener han.
Les også: Sjekk om du trenger en psykolog
Deltaker i «71° Nord»
Kaveh har takket nei til det meste av tilbud om å være med i realityprogrammer, men akkurat «71° Nord» har vært en mangeårig drøm.
Samboeren ønsket også at han skulle få oppleve den strabasiøse turen gjennom norsk natur, men det var likevel ikke lett for 34-åringen å reise fra sin gravide kjæreste og lille sønn da innspillingen startet i vår.
– Jeg slet aller mest med savnet etter familien, uten tvil! Etter hvert som turen gikk, begynte jeg å sutre, grine og savne mer og mer. Det var skikkelig vanskelig. Vi er også en pandemi-familie, så vi er veldig tette. Vi har alltid gjort alt sammen, så det var rart å plutselig bli dratt ut av det.
Innspillingen av TV-programmet var omtrent samtidig med at pandemien begynte å dabbe av.
– Så skulle jeg bare være helt borte fra dem. Det var mye verre enn jeg trodde, forteller han, og understreker at han likevel ser tilbake på «71° Nord»-opplevelsen som episk.
Les også: Tom Stiansen om kona Hanne og dramatikk i 71 grader nord
Flyktet fra Iran til Norge
I barndommen dro ikke familien til Kaveh på turer i skog og mark. Når det var skidag på skolen, deltok han gjerne på andre aktiviteter. Hans foreldre og to storesøstre flyktet fra Iran til Norge i 1984, og Kaveh har ikke noe utpreget forhold til deres opprinnelige hjemland – selv om han heller ikke hadde en typisk norsk oppvekst.
Denne høsten preges nyhetsbildet av demonstrasjoner mot det iranske regimets kvinnesyn etter at Masha Amanini (22) døde etter å ha blitt arrestert av det iranske moralpolitiet for «feil» bruk av hijab.
Kaveh er glad for at hans egen datter får vokse opp i et fritt land.
– Det tenker jeg på. Livet mitt er et resultat av at foreldrene mine flyktet fra akkurat det der. Dette moralpolitiet, som det ofte snakkes om i mediene nå, er omtrent nøyaktig de som drepte veldig store deler av min familie på 80-tallet, rett etter revolusjonen i Iran.
– Jeg vet at motivasjonen til foreldrene mine ene og alene var at søstrene mine – som begge ble født i Iran – skulle få lov til å vokse opp med frihet og muligheten til å leve et ok liv. Så det er underlig å tenke på at mitt liv er en konsekvens av at foreldrene mine en dag tenkte: «Nei, vet du hva? Nå forlater vi absolutt alt her. Dette går ikke». De ble bare smuglet ut av Iran, forteller han.
Kaveh vokste opp i en trygg og hardtarbeidende familie. Selv hadde han så gode karakterer at han gikk ut av videregående allerede som 17-åring – ett år tidligere enn de andre elevene. Litt tilfeldig søkte han seg inn på medisinstudiet, kanskje mest fordi begge storesøstrene allerede hadde valgt å utdanne seg til å bli leger.
– Jeg tror mange har en romantisert greie i forhold til det å bli lege og å komme inn på medisinstudiet. Jeg hadde ikke det. Jeg hadde lege som førstevalg og nanoteknologi i Trondheim som andrevalg. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle bli, og det vet jeg for så vidt ikke fortsatt. Det er litt personligheten min også, egentlig. Jeg er ikke god til å ta valg, smiler han.
Mistet faren og søsteren til kreft
Som lege er Kaveh stadig på søken etter løsninger for å gjøre folk friske. Men sykdom kan være brutalt, og legevitenskapen strekker ikke alltid til. Det har han selv fått erfare i nær familie. I 2013 døde faren av kreft, og bare tre år senere mistet han også storesøsteren til kreft.
– Da pappa og søsteren min fikk kreft, var jeg bare sønn og bror. Jeg var ikke noe lege da. Jeg innbiller meg at jeg ikke opplevde det noe annerledes enn noen andre som mister folk til kreft. Man blir redusert til noe veldig menneskelig når man er i møte med døden i nær familie. Der tror jeg vi alle sammen blir like. Jeg var bare i en uhyre sorg over å miste mine nærmeste, som alle andre som mister noen nære også opplever, sier han.
– Har det gitt deg et annet perspektiv på sykdom, når du selv er den som må formidle nedslående beskjeder i legeyrket?
– Nå var det kreft begge døde av, i ganske ung alder, så jeg har blitt veldig sensitiv til alt av kreftrelaterte ting – og synes det er tusen ganger vanskeligere å snakke om det. Jeg frykter det nok mer også på pasientenes vegne. Søsteren min døde av brystkreft, og hun fikk stilt diagnosen første gang da hun var 28 år. Det er veldig usannsynlig. Jeg har blitt ekstremt var på det overfor pasientene mine.
Han tar en liten pause.
– Det er klart at som 18-åring på medisinstudiet, er man ikke så farget av livserfaringer. Da er man bare en slags refleksjon av det som står i bøkene. Mens nå er jeg blitt litt mindre lege og litt mer menneske, kanskje. Det er det samme med småbarnsforeldre. Når jeg har foreldre med barn som blir alvorlig syke eller er født med sjeldne syndromer, klarer jeg nesten ikke å snakke med dem, for det er så vondt å høre på. Det var ikke til stede før, sier han.
Les også: (+) Guro (45) har slitt med alvorlig depresjon store deler av livet. Ingenting hadde virket før hun prøvde et omstridt medikament
Leder TV-aksjonen
Kaveh har mottatt både «Skamløsprisen» og prisen «Årets allmennlege» for sitt sterke og synlige engasjement i yrket. Søndag 23. oktober fikk han nok en gang bruke stemmen til inntekt for en god sak, da han ledet TV-aksjonen på NRK sammen med Anne Rimmen og Mikkel Niva.
– TV-aksjonen tror jeg kanskje er det gøyeste jeg noen gang har blitt bedt om å gjøre. Det er vilt utfordrende, for det er langt utenfor min kompetanse og komfortsone. Jeg har veldig lyst til å prøve å bli god på det.
– Akkurat denne TV-aksjonen er den eneste jeg kunne ha ledet også, fordi inntekten går til Leger uten grenser. Hvis det er en jobb som virkelig betyr noe i verden, så må det jo være den. Så jeg jobber for det jeg virkelig tror på i TV-aksjonen, avslutter Kaveh med et smil.
