Kjendislegen Kaveh Rashidi
– Jeg fikk et nytt perspektiv på livet
Han ønsker å få oss til å senke skuldrene – for helsens skyld. Selv var det to dødsfall i nær familie som fikk Kaveh Rashidi til å gjøre nettopp det.
Botox og fillers mot rynker. Denne maten kan føre til kreft! Slik lever du lenger! Her er en jungel av dietter for å bli tynnere. Kan Ozempic være en løsning? Løper du virkelig ikke maraton? Er denne flekken kreft? Lager du ikke mat fra bunnen av?
Dette er spørsmål mange av oss stiller oss, eller blir stilt gjennom et hav av informasjon og råd fra venner, kolleger, familie, mediene og influensere.
Det er nettopp denne jakten på perfeksjon lege og TV-profil Kaveh Rashidi (35) ønsker å utfordre med sin nye bok «Senk skuldrene! Gjør mindre for helsa og bli friskere».
– Det er et perspektiv som går igjen i dagens samfunn. Skal du få det bedre, så skal du se deg selv i speilet, finne en feil og så fikse det. Et «bli en bedre versjon av deg selv»-perspektiv. Men i praksis fører det til at stadig flere blir misfornøyde med seg selv. For det er ingen ende på det, det er aldri godt nok. For man kan jo alltid bli bedre, forklarer Kaveh til Her og Nå.
Helse basert på forskning
Som allmennlege har han selv behandlet pasienter som har uroet seg unødig. I boken skriver 35-åringen om noen av disse møtene, krydret med forskning på de ulike feltene. Slik ønsker Kaveh å slå et slag for den generelle folkehelsen. Med vitenskapelige fakta og gode råd som har tålt tidens tann.
– Jeg tror nemlig vi gjør en stor innsats på det som har relativt liten betydning for helsen. Og så vektlegger vi mindre de tingene som faktisk betyr mye. Jeg tror det beste rådet for et godt liv er å gjøre mer av det mest grunnleggende, som nok høres banalt kjedelig ut, sier han, og ramser opp:
– Spis mer frukt og grønt. Mindre fett, salt og sukker. Vær i aktivitet i minst 75 minutter i uken. Plei gode vennskap og vær mer sammen med familien. Det er «kjedelige» råd, men av en eller annen grunn gjør vi ikke mer av det. I stedet hopper vi på nye trender og ser etter kjappe løsninger. Dessuten tror jeg vi forventer litt for mye av kroppen og sinnet. Vi bør få et nytt syn på hva god helse er. God helse handler ikke om å være helt symptomfri.
– Kroppen og sinnet har plager og vondter. God helse handler om å klare å leve med dem, påpeker han.
Selv har Kaveh stor tiltro til offentlige helsemyndigheter. Rådene han formidler i boken er de samme som kommer fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
– Der jobber det flinke folk, og rådene er basert på summen av solid forskning. Jeg synes det er uheldig at det er et stort gap mellom det forskere vet, og folk flest.
– Når det gjelder kropp og helse, bør vi være mer likestilte. Jeg tror grunnen til denne ulikheten kommer av at mange som jobber med å finne denne kunnskapen, ikke nødvendigvis er like flinke til å videreformidle den. Håpet mitt er å kunne innta en slags mellomposisjon, slik at folk kan dra nytteeffekt av forskningen. For hva skal vi ellers med all denne kunnskapen om helse? spør allmennlegen.
Les også: Kaveh Rashidi: – Nå er jeg blitt litt mindre lege og litt mer menneske, kanskje
Press fra alle kanter
Kaveh mener for mange kostholdsråd, nye trender og skremselspropaganda har fått for stort fotfeste i dagens samfunn. Han påpeker at slike blindveier er med på å stresse mange av oss syke.
– Fordi mat blir fort noe farlig, betent, skummelt og industrielt. Det er mat som gir kreft, demens eller benskjørhet. Sånn skremsel er sikkert bra for å få følgere, «likes» og klikk, men det er ikke den mest effektive måten å spre kunnskap på, understreker Kaveh.
Han ønsker samfunnets prestasjonskrav til livs.
– Vi blir presset fra alle kanter. Et «flinkt» menneske i 2024 er en som får til alt. Man skal helst starte dagen med en lykkelig frokost, få barn av gårde til barnehage og skole, gå til en full dags jobb, lage middag fra bunnen av, være fysisk aktiv, vaske hjemme, leke med barna, og svare på jobbmailer på kvelden. Innimellom der skal du også pleie kjærestetid og venner, og helst lese noen bøker. Da er du et «drømmemenneske».
– Jo mer, jo bedre, får vi høre. Men det er ikke sant. Man må rett og slett forsake noe, for det regnestykket går ikke opp. Du kan ikke få til alt, og derfor jeg ønsker at folk skal senke skuldrene, sier tobarnsfaren.
Les også: (+) "Ta deg sammen!" sa pappa da jeg ble ufør. I dag fikk jeg en SMS fra foreldrene mine
Senket kravene til seg selv
Han innrømmer at han selv har gått i disse fallgruvene tidligere.
I boken beskriver Kaveh hvordan han kastet seg inn med hud og hår i jobb, kosthold og trening da søsteren og faren fikk kreftdiagnoser. Han ordnet det praktiske og hjalp til med pleien.
Hamsterhjulet han befant seg i hjalp på både mestringsfølelsen, tapet av kontroll og til å holde følelsene på avstand. Det var først noen år etter at både søsteren og faren døde av sykdommene, at han klarte å se seg selv utenfra. Ta tak i de vonde følelsene og senke kravene til seg selv.
– Det å legge fra meg kravet om perfeksjonisme er etterdønninger av det som skjedde med familien min. Uten motstand endrer man jo ingenting. Da bare fortsetter livet å rulle som før. Men sykdommene og dødsfallene endret alt, og jeg fikk virkelig et nytt perspektiv på livet, sier Kaveh, som har gjort store endringer i hverdagen.
– Før jeg skrev denne boken var jeg «på» 24/7. Nå har jeg trappet ned på mye. Som fastlege jobber jeg nå gradert, i stedet for 100 prosent stilling. Så har jeg podkasten, avisspalte og foredragsvirksomheten som fyller dagene. Kveldene og helgene bruker jeg på familien. Det betyr at det er mye jeg takker nei til, som sosiale utflukter med venner.
– Og det går helt fint i småbarnsfasen som vi er i nå. Og klarer jeg en 15 minutters joggetur før jeg henter i barnehagen, så er jeg fornøyd med det. Det er faktisk godt nok, sier Kaveh Rashidi med et smil.
Denne saken ble første gang publisert 06/08 2024.
