Skuespilleren Kari-Ann Grønsund
Kari-Ann gråt da hun hørte navnet til barnebarnet
Kari-Ann Grønsund nyter tilværelsen som nybakt mormor. Skuespilleren måtte felle en tåre da hun fikk høre hva barnebarnet skulle hete.
«Mmmmm-mmmmm-mmmm».
– Hør på den lyden, a´!
Kari-Ann Grønsund (72) formelig lyser av kjærlighet. De grønne øynene smalner i et varmt smil.
I armene til datteren Erika Brathole (43) hviler familiens nyeste medlem, Eirik. Da vi møtte ham hjemme hos bestemoren på Skarpsno i Oslo i fjor, var han bare 17 dager gammel, men mestret allerede kunsten å glede seg høylytt over et måltid ved sin nybakte mors bryst.
– Det hender mamma ringer bare for å høre ham spise, forteller Erika lattermild.
– I går knirket det i en dør under matingen, men i den andre enden av røret hørte jeg mamma betatt si: «Åååhhh!»
Pappa Kim J. Olsen
Pappaen til lille Eirik, skuespilleren Kim J. Olsen (36) som spiller i Nils Gaups nye storfilm «Sulis 1907», ler godt og innrømmer:
– I starten trodde jeg koselydene skyldtes at det var noe feil med pusten hans. Men å være foreldre er nytt for både Erika og meg. Det er helt uvirkelig, helt fantastisk! beskriver han.
Alles blikk hviler beundrende på den blåkledde, veldig søte babyen, som pappaen etter fødselen 3. september 2023 beskrev slik på sosiale medier: «Fine, beste, nydeligste, tøffeste, mest perfekte, Eirik».
Samboeren fikk ros for sin primalkraft og svigermor for at hun midt på natten fraktet dem til sykehuset i hui og hast.
– Mamma er verdens beste, slår Erika fast.
– Den siste måneden av svangerskapet bodde vi sammen med henne her. Da Eirik ble født, flyttet hun inn i vår bitte lille leilighet på den andre siden av byen.
– Ja, nå er jeg bare gjest her, opplyser den folkekjære skuespilleren.
For henne var det et logisk bytte.
– Dere trengte plass og ro som nybakt familie, poengterer hun.
Les også (+): Kari-Ann er bare 16 år når hun blir tvunget til å føde en baby. Babyen adopteres bort. 30 år senere skjer det utrolige
Flytter til Vålerenga
I dag har de nybakte foreldrene kjøpt en ny leilighet de snart får overta.
– Eirik skal få vokse opp på Vålerenga, røper Erika – som for øvrig til daglig jobber som maskør for Riksteatret.
– Vi gleder oss til å vise ham Oslo så vel som Kims barndomsby Harstad, og Norges rike kulturtilbud. Det blir en ny opplevelse for oss alle.
– Og når Eirik blir stor nok til å like barne-TV, da skal sønnen min og jeg se på «Lillys butikk», lover Kim smørblid.
Han snakker selvfølgelig om den populære NRK-serien på 90-tallet hvor svigermoren hans spilte hovedpersonen Lilly som drev blomsterbutikk på Grünerløkka i Oslo.
– Som barn elsket jeg snille, gode Lilly, forteller han begeistret.
Siden serien har gått i reprise ved mange anledninger, har den gledet flere generasjoner.
– Svigermor har den samme varmen som TV-skikkelsen vi barna ble glade i, og nå er det den samme lune stemmen som synger for sønnen min, forteller han.
Det hviler en harmoni over den lille flokken hjemme hos Kari-Ann. Den knitrende «peisen» på TV-en understreker stemningen.
– Foruten når han spiser, er det ikke en lyd å høre fra Eirik, sier mammaen hans – lett undrende.
Med kjærlige fingre stryker hun de glatte kinnene til den nyfødte.
– Han har Grønsund-nese, den lille oppstopper'n, bemerker den stolte bestemoren.
– Du har jo også den, Erika. Brathole-nesen er mer rett og klassisk. Petter (yngstesønnen red.anm.) arvet den etter pappa Eirik.
Les også: Blander besteforeldre seg for mye, eller kanskje for lite? Slik kan du ta opp saken
Minnes Eirik Brathole
Det er vel fem år siden Eirik Brathole, Kari-Anns kjære mann gjennom 43 år og barnas elskede pappa, gikk bort. Han var de siste årene rammet av en brutal demenssykdom. Erika, som også har øyne som ligner morens, overtar ordet.
– Da vi fikk vite at vi ventet en sønn, sa Kim spørrende: «Er det en liten Eirik?»
Hun ser rørt mot samboeren.
– Jeg begynte å gråte. Savnet etter pappa er der hele tiden. Han burde jo ha møtt denne fine, lille karen, sin navnebror Eirik. Jeg vil aldri glemme at Kim foreslo å kalle sønnen vår opp etter pappa. Det viser hvor godt han kjenner meg, og hvor høyt vi to er elsket.
Paret sender hverandre et talende blikk over stuebordet.
– Etterpå sendte vi mamma et ultralydbilde, og skrev: «Hils på lille Eirik».
Overraskende nok er det ingen mangel på søvn å spore hos de ferske foreldrene.
– De er veldig flinke til å ta vare på hverandre, sier Kari-Ann – tydelig stolt av begge.
– Kim lager mat til meg hver dag, opplyser Erika fornøyd.
Hun er heldig å ha en samboer som har fagbrev som kokk. Kanskje den lille pjokken allerede har en anelse om hva han har i vente? Pappaen hans røper at han gleder seg til å lage barnemat.
Les også: (+) Mamma har ikke forståelse for at det er annerledes å være mor i dag enn det var på 1980-tallet
Møttes på turné
Paret møttes for fire år siden på en turné med Riksteatret.
– Første gang jeg så Erika, tenkte jeg: «Hu har jeg sett før». Det var fordi hun ligner på moren sin, forteller harstadværingen.
Senere møttes de i Oslo og ble et par.
– I fjor dro vi til Tromsø for å jobbe sammen på Hålogaland Teater. Vårt eventyrår i nord ble toppet med at vi ble gravide, forteller Erika.
Nå er planen å bli boende i Oslo. Noe bestemor Kari-Ann synes er en god plan.
– Du kan tro jeg har ventet på å få flere barnebarn, sier hun sprudlende.
Det er 11 år siden hun fikk sitt første: Trym.
– Jeg har ikke mast om barnebarn, altså, understreker hun, – men jeg har affirmert!
– Hva er det du har gjort, mamma, affirmert at vi skal få barn? Erika ler godt.
– Det er ennå ikke for sent med flere, mener moren og smiler søtt.
Les også: Marte Bratberg om den store hemmeligheten: – Jeg har vært i gledessjokk
Skuespillervennen Ivar Nørve
Med et ertende glimt i øynene, svarer datteren kjapt:
– Jeg har vel egentlig hverken deg eller pappa å takke for at jeg ble til, mamma? Den takken retter jeg til Ivar Nørve.
Kari-Ann knekker sammen av latter.
– Ja, det var en morsom kveld, minnes hun 44 år tilbake.
– Våre gode skuespillervenner, Ivar og kona Sigrun Enge, var på fest hos oss, og Ivar mente bestemt at Eirik og jeg burde bli foreldre. «Hvor har du p-pillene dine?» spurte han.
– Deretter gikk han i kjøkkenskuffen og knasket i seg hver eneste én av dem. Den gangen tok det tid å skaffe seg nye. Så – jeg ble gravid!
Da Erika ble født, kom ikke bare Eirik på pappavisitt – Ivar Nørve stilte også opp.
– Sykepleieren ba den som ikke var pappa om å gå. Begge de to skjønne gutta ble stående. Smilende holdt de Erika imellom seg. Sykepleieren ga til slutt opp.
Kari-Ann forteller at de to mennene inviterte en haug med kjente folk fra teateret til sykehuset for å feire fødselen med champagne.
– Det tok faktisk noen år å avkrefte at Ivar ikke var far til Erika. Han gikk gledestrålende rundt over alt og sa: «Jeg har blitt pappa!»
De gode minnene henter frem mye glede.
– Ivar har alltid vært der for meg, som en slags «ekstra-pappa», forteller Erika.
– Han kom også på sykehuset da Eirik ble født.
Ømt ser hun ned mot det sovende barnet på fanget.
– Denne lille tassen er heldig å ha mange fine mennesker rundt seg, fra nord til sør.
– Ja, sier Kim rørende takknemlig, – oppe i Harstad sitter «ho mor» og strikker babytøy, og teller dagene til å få møtte sitt første barnebarn.
Eirik er heldig å ha to bestemødre som aldri vil gå tomme for klemmer.
– Men strikkingen, skyter Kari-Ann skøyeraktig inn, – den overlater jeg til ho mor i Harstad.
