Kai Robin Havnaa
Kai Robin Havnaa var bare 15 år gammel da tragedien rammet
Kai Robin Havnaa var bare 15 år gammel da pappaen brått ble revet bort. Nå har han selv fått oppleve livets mirakel.
– Jeg har egentlig alltid vært lettrørt. Det er gjerne slik med boksere som er steintøffe i ringen.
– Når det kommer til barna, da senkes guarden og vi blir sårbare, forteller Kai Robin Havnaa (36), helt ute av stand til å skjule den kjærligheten han føler for familiens ferskeste tilskudd, Julie (6 mnd.).
Den smørblide frøkenen som har fått Kai Robin mo i knærne, ligger og pludrer fornøyd på lekematten hjemme i den lyse stuen. Seks måneder har gått siden Julie snudde opp ned på alt Kai Robin og samboeren Line (30) kjente til. Ennå tar han seg i å bli overveldet av det enorme ansvaret som følger med.
– Det føles helt surrealistisk å plutselig ha ansvar for et menneske som er halve deg. Alt stoppet opp og jeg ble helt satt ut da hun plutselig var der. Det er det beste som har hendt oss, forteller Kai Robin oppriktig.
Samboeren Line
Det er tirsdag formiddag, og Kai Robin og Line er som småbarnsforeldre flest, allerede godt i gang med dagens rutiner. Det nærmer seg vaktskifte nå, for Line skal tilbake i jobben som forsikringsrådgiver i IF, og Kai Robin skal overta det daglige ansvaret for den lille verdensborgeren.
– Målet nå, er å overleve pappapermen. Jeg er ikke så god på det uforutsigbare, så jeg må prøve å få på plass så mange rutiner som mulig, forteller en litt småstresset Kai Robin, som til daglig jobber med det online treningskonseptet «Go boxing».
Han legger seg ned på matten med Julie, og legger stemmen en oktav høyere.
– Det blir nok tøft i starten, men så håper jeg at vi finner en rytme sammen.
Line på sin side, tar overgangen med stoisk ro. Hun har observert Kai Robin vokse naturlig inn i rollen som pappa.
– Jeg skal forberede ham så godt som mulig, men jeg har sett hvor flink Kai Robin er med Julie. Han stiller opp når nettene blir tøffe, og er en leken pappa, smiler Line varmt.
Les også: Mesternes Mester-Tobias om kjæresten: – Jeg er veldig lykkelig
Faren Magne Havnaa
Regnet pisker mot de store vindusflatene. Inne i den romslige stuen er det lunt og hjemmekoselig. Paret har selv pusset opp boligen de de kjøpte i 2020. Da var Kai Robin fortsatt aktiv som proffbokser, og han verdsatte det å ha en trygg hjemmebase.
– Å ha et fristed hjemme hvor fokuset er på noe helt annet enn toppidretten, tror jeg er avgjørende for at du skal holde ut lenge. Familien betyr alt, ikke sant. Det er det viktigste man har, understreker «Mesternes mester»-finalisten.
– Familien hjemme, og støtten fra mamma, var også avgjørende for at min pappa kom så langt. Han ble karakterisert som «Norge modigste mann», men mest av alt var han en familiemann. Han sa alltid at verdensmesterbeltet var like mye mamma sitt som hans. Hva han mente med det, har blitt enda tydeligere for meg etter jeg selv havnet i samme situasjon.
Han dukker opp i samtalen med jevne mellomrom. Pappa Magne Havnaa, som i 1985 mottok den gjeve kongepokalen i boksing. Han som introduserte Kai Robin for sporten som senere skulle bli også hans lidenskap og levebrød.
– Jeg bokset med pappa helt frem til han døde. Men helt i starten av boksekarrieren min, var jeg bevisst på at dette måtte jeg gjøre for meg selv – ikke for å gjøre faren min stolt. Motivasjonen, gløden og lidenskapen måtte komme fra mitt eget hjerte, sier Kai Robin, og tenker seg litt om.
– Men ubevisst lå det nok der. Det faren min hadde fått til.
Les også: Hedda Berntsen om ektemannen: – Der er han i en helt egen klasse
«Team Havnaa»
Kai Robin var bare 15 år gammel da faren på tragisk vis mistet livet i en båtulykke i Risør. Han hadde akkurat rukket å fylle 40 år, og etterlot seg kone og to barn.
– Når du får en sånn beskjed, så er det et sjokk og en sorg. Alt annet blir mindre viktig.
Kai Robin har klare minner fra barndomshjemmet i Arendal, en knapp halvtime unna der han og Line i dag har bosatt seg. Underetasjen var innredet som et treningsstudio, med sekker og bokseplakater. Han minnes slagene mot sekkene som slang frem og tilbake i rommet, og den særegne lukten.
– Jeg var ofte der nede, men da måtte jeg være stille og ikke tulle, så pappa fikk fokusere. Det var noen ganger jeg ble kjeppjaget opp trappene igjen, kan du si, flirer Kai Robin.
Fra å henge opp ned og leke i boksesekkene, begynte han å trene smått fra han var ni år gammel. Noen år senere begynte han å trene han aktivt med pappaen. Da faren døde, ble det bråstopp.
– Jeg bokset ikke, så ikke en eneste boksekamp eller pratet om boksing på fem år etter at pappa døde. Jeg hadde behov for å få avstand fra sporten som hadde betydd så mye for oss som familie. På oppfordring fra søsteren min, flyttet jeg til Hovden der ingen visste at jeg kom fra en boksefamilie. Der kjørte jeg snowboard og gikk på skole. Det var det lureste jeg kunne gjort på det tidspunktet, mener Kai Robin.
Omtrent samtidig som han opplevde å miste faren, ble det også kjent at onkelen Erling Havnaa var involvert i NOKAS-ranet i Stavanger. Erling drev tidligere med kickboksing, og han jobbet tidvis svært tett med broren. Familiens unike historie har blitt skildret i filmen «Team Havnaa».
– Når du er 15 år og har mistet faren din, så blir alt annet underordnet. Derfor havnet det med Erling sinnssykt langt ned på lista. Han var jo fortsatt der, han satt bare inne. Jeg har aldri kjent på en bitterhet overfor ham, understreker Kai Robin, som tok onkelen med seg i teamet sitt da han hadde sonet ferdig sin dom.
Les også: (+) Jeg skammer meg over sønnen min og hva han har blitt
Tilbake i ringen
For på et tidspunkt begynte Kai Robin å kjenne på en gryende dragning mot boksekjelleren igjen. I det han tok på seg boksehanskene, var det gjort. Han var kommet hjem.
– Den dagen startet karrieren min. Jeg har lært av pappa, at skal du gjøre noe, så gjør du det ordentlig. Jeg ga 100 prosent og var ekstremt sulten. Nærmest umettelig! Og jeg var allerede blitt 20 år, så jeg hadde dårlig tid.
Kai Robin gjorde kometkarriere. 36-åringen vant flere nasjonale mesterskap på amatørnivå, og prestasjonene hans ble raskt lagt merke til. Allerede i 2014 ble han profesjonell.
Frem til Kai Robin la opp i 2023, sto han ubeseiret gjennom 18 kamper – hvorav femten av de ble vunnet på knockout. Dessverre skulle en tommel sørge for at karrieren fikk en brå slutt.
– Like etter covid, brakk jeg høyre tommel på akkurat samme sted som jeg hadde gjort en gang tidligere. Jeg var utålmodig og begynte å trene altfor tidlig etter operasjonen. Smertene ga seg ikke, og jeg slet med å sove etter harde treningsøkter, forteller Kai Robin.
Han vurderte på et tidspunkt ganske så drastiske tiltak.
– Jeg var litt desperat en periode. Det kom til et punkt hvor jeg tenkte: «Skal jeg bare kutte av tommelen og kjøre på?». Etter en prat med kirurger og toppfolk på området, slo jeg det raskt fra meg. Det kommer tross alt et liv etterpå.
Den endelige avgjørelsen ble tatt like før jul i 2023. Tiden var inne for å legge drømmen om en verdensmestertittel bak seg og komme seg videre i livet. Ser han tilbake har han mye å være stolt over. Det definitive høydepunktet kom likevel utvilsomt da han og Line ni måneder senere kunne ønske Julie velkommen til verden. Og det er her, hos jentene i hans liv, fokuset ligger nå.
– Nå har jeg blikket rettet fremover og dveler ikke ved det som kunne vært. Fokuset mitt er å ha en rolig og fin hverdag med jentene mine fremfor og hele tiden jage mot et mål. Og kanskje kommer det med tiden en liten lillesøster eller lillebror? smiler han.
