MGP-legendens dramatiske år
Jostein Pedersen ble meid ned av en elsparkesyklist. På sykehuset gjorde legene en uventet oppdagelse
Jostein Pedersen mistet bevisstheten da han ble påkjørt av en elsparkesyklist i fjor sommer. Ulykken skulle vise seg å bli et lykketreff for NRK-veteranen.
– Har du lyst til å kjenne? Nå har du sjansen!
Jostein Pedersen (62) ler høyt da Her og Nås utsendte kjenner på plastikkdrenet som er operert inn i hodet hans.
NRK-veteranen forklarer at hjernen vanligvis danner en halvliter med væske hvert døgn, men hos ham blir det produsert for mye eller for lite. Drenet i hodet hans henter væsken, og lar det gå ut gjennom blæren.
Jostein spør de fleste om de har lyst til å ta på drenet som en måte å ufarliggjøre operasjonen på.
– Det er utrolig hva medisinen kan gjøre i dag. Nå er jeg blitt vant til arret og drenet i hodet. Folk kaller meg Frankenstein, og det tar jeg som en kompliment, humrer Jostein.
Kommentator i «Melodi Grand Prix»
For den tidligere «Melodi Grand Prix»-kommentatoren har det vært viktig å beholde humoren. I 16 år var Jostein fast inventar under den årlige sangkonkurransen enten for NRK eller VGTV. Fra skjermen gledet han det norske folk med sine vittige gullkorn.
Den samme humoren har vært god å ha når han nå har stått i et av sitt livs største kamper.
Det var i fjor sommer at Jostein var på vei til visning av en leilighet. Midt i Oslo sentrum ble han meid ned av en elsparkesykkel som kom i full fart.
62-åringen svimte av etter sammenstøtet, mens syklisten bare fortsatte sin ferd.
– Det var midt på lyse dagen så det var heldigvis mange folk som så det og tok vare på meg. Det ble ringt etter ambulanse, og jeg ble fraktet til sykehus der det ble gjort undersøkelser, forklarer han.
Da legene undersøkte hodet, oppdaget de en stor svulst i Josteins hjerne. «Hell i uhell», sier han i dag om sammenstøtet med elsparkesyklisten, for selv ante ikke NRK-profilen noe som helst om svulsten. Men han kunne erindre at han av og til ble svimmel, og kunne ha trøbbel med balansen. Dessuten hadde Jostein det han kaller for «quiz-hjerne».
– Det vil si at du vet svaret, du vet ordene, men får dem ikke ut. Folk sa det var alderen, at det hører med når man er over 60 år. Så jeg slo meg jo til ro med det, men plutselig så ligger du der, sier Jostein, som tilbrakte hele seks måneder på sykehus.
Opererte bort hjernesvulsten
Da svulsten ble oppdaget, gikk det slag i slag. Jostein forklarer at hele den perioden er «tåkelagt» for ham. Det er mye han ikke husker.
Legene brukte hele syv timer på å operere bort hjernesvulsten og å sette inn drenet.
I et halvt år etterpå var Jostein avhengig av både rullator og krykker. Fortsatt må han på aktiv rehabilitering i regi av sykehuset. Men til tross for opp- og nedturene føler NRK-veteranen seg mest av alt takknemlig for at det har gått så bra.
– Jeg er ferdig med de store spørsmålene i livet om liv og død. Jeg ser heller på de små, nære ting. Jeg syntes det var fælt å ikke kunne gå lenger, så jeg ga meg selv streng beskjed om at det skulle jeg klare igjen. Gå på konsert, gå på klubb, og leve livet. Det ble et mål!
– I vinter måtte jeg gå med rullator på isen, det likte jeg ikke. Samtidig får du energi av å bli rasende. Så jeg bestemte meg for at jeg skulle bli kvitt rullatoren. Etter det brukte jeg krykker. Etter seks måneder kastet jeg krykkene. Nå kan jeg ta både tog og buss på egen hånd. Det var helt utenkelig for bare et halvt år siden, forklarer Jostein.
– Ble du redd da de oppdaget svulsten?
– Ja, det er klart du blir redd! Men jeg bestemte meg for å fokusere på de små seirene. Og det er vel første gang folk har sagt til meg «Pedersen, du er jo så ung. Dette kommer til å gå bra», sier Jostein og ler.
Les også: (+) Mannen min hadde vært slapp lenge. Til slutt hørte han på meg og gikk til legen
Trakk seg fra offentligheten
62-åringen forklarer at han trakk seg fra offentligheten i tiden etter operasjonen. Han, som vanligvis er ivrig i sosiale medier, var nå helt tyst. Omgivelsene fikk ikke tak i ham. Jostein ønsket ikke at omverdenen skulle se ham så redusert som han var. Han erindrer at fjorårets jul på sykehuset var veldig ensom.
– Man er jo forfengelig, og jeg ønsket ikke å bli sett slik. Jeg skal ikke si at jeg var mannevond, men jeg var jo veldig syk. Jeg ville bli frisk først. Da jeg viste meg ute for første gang, reagerte folk med vantro. Ingen trodde jeg kunne bli så syk, og det trodde vel ikke jeg heller, forteller han.
Jostein gruet seg imidlertid til å fortelle sine to voksne barn Magnus og Elizabeth om svulsten. De bor og studerer i England, og grunnet pandemien har de sett lite til hverandre den siste tiden.
– Så skulle det vise seg at det var de som var voksne i denne situasjonen. De var så fornuftige og viste omsorg. Jeg ble så rørt! «Du verden, har jeg oppdratt sånne unger», tenkte jeg. Så hvis de har troen på meg, så må jeg også ha troen på meg selv, sier Jostein.
Godartet svulst
Han har fått beskjed om at svulsten var godartet. Selv om han må til kontroll i mange år fremover, mener legene at prognosen er bra.
Jostein sier han vet man ikke har noen garantier i livet, og derfor tar han en dag av gangen.
– Jeg har dessverre kommet i den alderen der man begynner å miste folk man har kjær. Det gjør at man begynner å reflektere. Gjør jeg det rette i livet? Man tenker over hvordan man har levd livet sitt, sier Jostein.
Han forteller at han er blitt mer observerende etter at han fikk den alvorlige diagnosen.
– Jeg kan for eksempel sitte ved Rådhuset og bare se på svanene. De er utrolig nydelige, og jeg tror de har noe å lære meg. Jeg setter mer pris på livet nå, sier han reflekterende.
Frilansjournalist og quizmaster
Jostein har så smått begynt å jobbe igjen, både som frilansjournalist og radiostemme.
I tillegg tar han oppdrag som quizmaster, og da er det spesielt «Melodi Grand Prix-diskoene» som har vist seg å være umåtelig populære.
– Da er jeg i full smoking og tar det på ramme alvor. Jeg tror jeg aldri kommer til å bli lei Grand Prix, sier den single 62-åringen til Her og Nå.
– Har du lyst til å finne kjærligheten igjen?
– Det har ikke akkurat vært noe prioritet. Jeg tar én dag av gangen. Akkurat nå er det en seier bare å komme seg på bussen!
