Jon Almaas med familien
– Ellen er en sånn dame jeg vil ha
Da Jon Almaas møtte Ellen, tenkte han ganske raskt at dette var en dame for ham. – Jeg følte allerede da at Ellen var et skikkelig gårdskjerringemne! forteller han.
Hvem skulle trodd at det bak fasaden av glattstrøkne skjorter, urbane vaner og sylskarpe replikker, skjulte det seg en bonde som bare ventet på å bli sluppet fri?
At mannen som i en årrekke har vært selve symbolet på akademisk humor og bylivets finurligheter, egentlig drømte om traktor, dyrestell og tunge løft?
Nå har Jon Almaas (57) levd og strevd som gårdbruker i et helt år, og hvordan det har gått, kan vi se i TVNorge-serien «Jon blir bonde».
Kona Ellen Christin Heider
Dette gårdsprosjektet er Jon overhodet ikke alene om – han deler det med kona Ellen Christin Heider (56). Skal vi tro ham, har han alltid visst at hans bedre halvpart egner seg på en gård.
– Gårdslivet har alltid appellert til meg, og da jeg møtte Ellen i 1998, følte jeg at hun var et skikkelig gårdskjerringemne! Hun liker å bake, liker dyr og liker å holde på hjemme. Hun står opp tidlig – det passer perfekt på en gård, oppsummerer Jon og smiler fornøyd når vi møter paret på premierefesten.
– Så du la planen allerede da?
– Jeg tenkte i hvert fall at det er en sånn dame jeg vil ha. Men jeg trodde ikke nødvendigvis at vi kom til å ende opp på en gård, men sånn ble det.
Les også: Da Brage Bjørnbekk sa at han ville overta fjellgården, kom faren med en advarsel
Med familien
Som regel dukker Jon opp alene på rød løper, men i forbindelse med premieren, gjør kona Ellen, sønnen Aksel (23) og bonusdøtrene, Nina (31) og Hanna (29) en sjelden opptreden. Bare Liv (18) manglet – hun er i militæret.
Og Jon hadde kanskje rett i sine første antagelser om Ellen, for etter at de flyttet fra Oslos beste vestkant til Brårud gård i Nes kommune, har hun ikke sett seg tilbake – ikke én eneste gang.
– Jeg trives fantastisk godt på gården. Vennene mine tror nesten ikke på det, men jeg ser meg faktisk ikke tilbake. Jeg savner ikke det gamle livet – hver morgen når jeg våkner her, føler jeg meg utrolig glad og fornøyd, deler hun med et stort smil.
Etter det første året er også Jon fornøyd, men det har vært en bratt læringskurve for en som ikke hadde sittet i en traktor før han kjøpte seg gård.
– Jeg er nybegynner, men det går veldig bra, takket være den gjengen her, sier Jon Almaas (57) og nikker mot lokalet, som er fylt med naboer og folk fra bygda som han har invitert til premieren.
Les også: Jon Almaas om det nye livet: – Vi angrer ikke
Jobbet som fastlege
Ellen jobbet som fastlege i Oslo før de flyttet til Brårud gård, men er per dags dato bonde på heltid. Og med barna ute av redet, har paret plutselig fått tilbrakt mer tid sammen enn på flere år.
– Vi har ekstremt mye tid sammen – på godt og vondt! Man går litt oppå hverandre, og det kan gå en kule varmt noen ganger, innrømmer Jon.
– Ja, vi er jo sammen hele døgnet, og det kan selvfølgelig være litt intenst. Så når Jon skal inn til byen, kan jeg kjenne på at det er litt deilig. «Åh, ha det bra, da!» ler kona.
– Vi våkner opp sammen, er sammen hele dagen og legger oss sammen om kvelden. Men foreløpig har det gått veldig bra, forteller Jon.
Les også: (+) Nesten uansett hva jeg gjorde, hadde mannen min en negativ kommentar. Til slutt tok jeg et valg
Å overleve som bonde
Å mestre gårdslivet krever mye, men aller mest gjelder det å komme fra det i live.
– Jeg har jo først og fremst vært redd for å dø, deler han lattermildt.
Med store maskiner han ikke kan håndtere, og dyr han ikke alltid forstår, har den ferske bonden fått testet både mot og tålmodighet. Heldigvis har både han og dyrene overlevd så langt.
Paret deler på fjøsstellet, men det er Jon som styrer åkeren. Ellen er imponert over hva mannen hennes får til.
– Jeg vet at han kan lære seg det meste, men akkurat det å pløye, harve, så og treske – det overrasket meg. Det er utrolig komplisert, men han klarte det! Og det kom faktisk noe opp av jorda som vi kunne levere til Felleskjøpet. Det synes jeg er imponerende! skryter Ellen.
Hun forteller at under våronna ble Jon kjempetynn.
– Da måtte jeg ut på åkeren med mat til ham. Han spiste ikke, han bare satt i traktoren. Som en ekte bonde!
