Johanne Killi
Johanne Killi skjulte følelsene sine for alle
Som freeski-utøver har risiko vært en del av arbeidsbeskrivelsen. Etter at Johanne Killi falt stygt da hun var 14 år, begynte hun å se dobbelt.
Johanne Killi (27) har drømt om det lenge; å få muligheten til å delta side om side med idrettslegender i «Mesternes mester», har raget høyt der oppe, som et mål hun ikke har våget å håpe på å nå. Men nå er hun altså i Kristiansand for å kjempe om heder og ære i det tradisjonsrike NRK- programmet.
– Jeg hadde ikke helt troen på at jeg skulle få være med blant alle de fine utøverne som finnes der ute. Jeg har en stor heiagjeng i familien, som er kjempeglade og stolte over at jeg har fått denne muligheten. Og jeg kjenner selv på en stor takknemlighet, smiler Johanne.
Skigleden som forsvant
Da hun satte seg på toget til Kristiansand på forsommeren i fjor, hadde det gått knapt ett år siden hun valgte å legge skieventyret bak seg.
I en alder av 25 år var det en stor bør som ble lettet fra hennes skuldre da hun omsider valgte å prate høyt om det som hadde naget i underbevisstheten i nærmere tre år.
– Skigleden jeg hadde som ung, forsvant. Jeg gledet meg ikke like mye til camper og konkurranser lenger, og jeg greide ikke å snu den følelsen.
Hun forteller at det var vanskelig å akseptere at hun kjente på disse følelsene.
– Jeg holdt det lenge skjult for familie, venner og de på laget, forteller Johanne med dempet stemme.
– De trodde jeg elsket det jeg gjorde over alt på jord, og at jeg aldri kom til å gi meg. Jeg hørte alle rundt meg fortelle meg hvor heldig jeg var som levde drømmen. Hvilken luksus det var å få reise verden rundt og oppleve nye plasser. Sannheten var at jeg ikke hadde det så gøy lenger.
Freeski var det Johanne hadde identifisert seg med hele livet. Hun var bare 15 år da hun flyttet fra Dombås til Lillehammer for å gå på NTG. Som 17-åring debuterte hun i verdenscupen.
Hun ble stående med 5., 6. og 7. plass i OL og en bronsemedalje fra VM i fresski slopestyle. Hun vant også syv X Games-medaljer, den ene var gull fra Hafjell, VM-bronse i 2023 og sammenlagtsseier i World Cupen samme år.
– Mange sier jeg var ung da jeg la opp, men dette hadde vært livet mitt i mange år allerede. Jeg dro på de samme reisene, med den samme gjengen, hvert eneste år, og på mange måter føltes det som en monoton hverdag. Etter hvert som jeg ble eldre, ble jeg også mer og mer redd. Jeg ble utsatt for en del skader, som satte seg i hodet, deler 26-åringen.
Les også: Slik er «Mesternes mester»-huset 2025
Mange skader
Parallelt med en konsekvens-tenkning som tok stadig større plass, måtte Johanne stadig ut av komfortsonen for å prøve nye og større triks i skibakken. Det er ingen hemmelighet at freeski er knyttet til stor risiko. To brudd i bekkenet er bare noen av skadene hun fikk i løpet av karrieren.
– Jeg landet på siden og trodde ikke det var snakk om brudd, men en lyskestrekk. Jeg fortsatte å stå på ski selv om det gjorde vondt, før jeg undersøkte det nærmere etter to måneder. Det viste seg å være brudd i bekkenet. Senere fikk jeg brudd på akkurat samme sted igjen.
Det er likevel en annen type skade som har skapt mest hodebry for henne.
– Det verste er de gangene jeg har slått hodet, som har skjedd en del. Det skumleste fallet opplevde jeg som 14-åring. Da slo jeg hodet så hardt at jeg endte opp med dobbeltsyn i et halvt år. Øyelegen hadde aldri vært borti noe lignende. Jeg ble sjekket grundig på sykehuset og fikk beskjed om å vente og se om det gikk over.
I mellomtiden fikk hun limt inn et prisme i brillene, som gjorde at hun kunne se noenlunde normalt. I skibakken måtte hun være kreativ om hun skulle treffe «riktig» hopp.
– Dybdesynet fungerte jo ikke, og jeg lukket det ene øyet for å se best mulig i bakken. Det hadde jeg aldri gjort i dag. Som 14-åringen gjorde jeg ikke den samme konsekvensvurderingen, rister Johanne lattermildt på hodet.
Les også: (+) Jeg hørte lyder fra soverommet på hytta og stivnet helt da jeg så hva som foregikk
En lettelse å fortelle hemmeligheten
Da hun endelig åpnet seg om skigleden som hadde blitt borte, var det som om noe løsnet.
– Det gikk fra en mental dyp dal til å bli et av de fineste minnene fra min karriere. Det hjalp å åpne seg om motivasjonsproblemene. Nå slapp jeg å leve i en fasade. Jeg sto på ski når jeg ville og hadde et helt annet fokus. Dette bidro til at jeg endte opp med å vinne verdenscupen sammenlagt i min siste sesong. Det hadde vært et mål lenge, og noe jeg aldri trodde jeg skulle oppnå. Det var et helt perfekt punktum på karrieren.
Fra denne opplevelsen tok hun også med seg nyttig lærdom, blant annet om hvor viktig det er å være åpen – at det gjør alt i livet så mye lettere.
– Det gjorde den gangen at jeg kunne stå på ski når jeg ville, og bruke mer tid på venner og familie – som egentlig var det jeg ønsket. Senere har jeg også prøvd å motivere og inspirere andre til å være åpne om det de bærer på.
Avgjørelsen om å gi seg i 2023 har hun ikke angret på. Tiden var inne for å gjøre noe annet.
– I dag klarer jeg å identifisere meg som Johanne uten ski, men jeg har ikke helt landet i livet etterpå ennå. Derfor har det også vært veldig fint å møte de andre utøverne i «Mesternes mester» og høre hva de har gjort.
I etterkant av «Mesternes mester»-innspillingene har Johanne blitt ansatt i Skiforeningen som kurs-og konferansekoordinator.
«Mesternes mester» sendes på NRK 1 fredag kl. 20.00.
