– Jeg visste at jeg var en dårlig pappa

Den velkjente stemmen til P4s Michael Andreassen (49) runger mellom veggene i øvingslokalet, mens regissør Arvid Ones instruerer ham i hvordan han skal bevege seg over scenegulvet.

Historien om sitt liv som alkoholiker har hele Norges «Mikke» fortalt flere ganger, men denne høsten skal han gjøre det på en helt ny måte.

– Dette er ikke et foredrag, men en humorforestilling ved navn «Jeg stoler ikke på folk som ikke drekker». Jeg forteller min historie, men med innsmett av andre temaer knyttet til alkohol. Jeg må huske når jeg skal si hva og hvor på scenen jeg skal stå. Det føles uvant, men det begynner å sitte nå, sier han.

«Jeg stoler ikke på folk som ikke drekker»

Michael har ikke smakt en dråpe alkohol på ti år.

Til tross for en til tider bekmørk historie, håper 49-åringen på flere latterbrøl fra salen.

– Galgenhumor har betydd mye for meg. Jeg tror det er viktig å kunne le av det vonde for mange som opplever tunge ting i livet. Jeg går ned i det aller mørkeste fra min historie. Da tror jeg det er godt å kunne få le og smile litt etterpå.

– Det er viktig å gjøre både for meg og andre som opplever tunge situasjoner, ellers går vi jo rundt og bare graver oss ned. For meg er kombinasjonen av alvor og latter veldig viktig. Jeg har masse humor på at jeg er alkoholiker, smiler han.

Døyvet uroen med alkohol og hasj

Michael ser det komiske i hvor kreative alkoholikere kan bli i forsøket på å skjule sitt misbruk.

Som å gjemme spritflasker i takrenner, eller føre en slange inn i rumpa for å ta opp alkohol når kroppen ikke lenger er i stand til det.

Ikke at han har gjort akkurat det selv, men han har snappet opp mange tvilsomme tips og har fått flere dyrekjøpte erfaringer gjennom sitt liv som rusavhengig.

– Alkohol er det virkemidlet jeg fant for å håndtere de tingene i livet som jeg syntes var vanskelig. Jeg drakk første gang da jeg var 12 år. I forestillingen snakker jeg om hvordan jeg husker det. Den aller første gangen jeg ble full, kjente jeg en ro i kroppen. Jeg har hatt en uro i meg, et udefinert mørke og mye vondt som jeg har gått og båret på, forklarer han.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

I ungdomstiden døyvet han uroen med alkohol, hasj og sniffing av lim – før han ble sendt på en kristen folkehøyskole i Hardanger og fikk sunnere vaner.

Les også: Da Ellen vokste opp, ble hun fortalt at følelsene hennes var djevelens verk

Begynte i radiokanalen P4

I 1996 flyttet han til Lillehammer for å begynne i P4. Ved siden av radiojobben ble det mye drikking. Først i sosiale lag med kolleger, men etter hvert i så store mengder at det begynte å få konsekvenser.

– Problemene begynner litt smått. Du prioriterer litt feil, økonomien begynner å skli ut. Du får angst for å åpne regninger. Istedenfor å åpne regninga og ordne opp i det, så gjemmer du den i en skuff. Det føles vondt, så da drikker du for at det skal føles mindre vondt.

– Når du våkner dagen etter, gjør det enda mer vondt. Da blir det til at du drikker mer og mer, til du til slutt blir avhengig av det. Jeg var rett og slett avhengig av alkohol for å fungere, forteller han.

På dette tidspunktet anså ikke Michael seg selv som en rusavhengig.

– Du skjønner ikke underveis at «Nå er jeg på vei til å bli alkoholiker». Men plutselig står du der og tenker: «Oi! Hva gjør jeg nå? ». Da kommer all frykten.

«Hva skjer hvis folk skjønner hvor ille det er? Fader, da mister jeg jobben! Hva med barna? Hva vil folk synes om meg?».

– På grunn av denne frykten, tenker du at det ikke er en mulighet å være ærlig om hvordan du egentlig har det.

Les også: (+) Etter 25 års ekteskap fikk jeg vite sannheten da det en kveld plutselig ringte på døren

Flyttet til Oslo

Michael flyttet etter hvert til Oslo og gikk dypere og dypere inn i avhengigheten – samtidig som han gjorde stor suksess på radio.

– Det koster mange krefter å skjule avhengigheten. Du må gjøre det hver dag, og så begynner du å grue deg dagen før og gjennom natta. Kanskje får du sovet litt, går på jobb og gruer deg til å gå inn.

Det første Michael gjorde var å sjekke om han så noen signaler på at andre skjønte det.

– Det var en lettelse hver gang jeg følte at jeg seilte under radaren. Jeg kunne sitte i møter og konsentrere meg om å ikke oppføre meg rart, men det er jo da du oppfører deg merkelig. Det livet er jævlig slitsomt!

Les også: Mens foreldrene drakk øl og vin om bord, gikk søstrene på 12 og 15 år og jeg rundt alene inne på land

Fikk diagnose som bipolar

I 2005 var Mikke konferansier på en to måneder lang turné med D.D.E. og Carola.

Trønderrockerne hadde nettopp gitt ut sin egen konjakk – «Likar no» – og det ble tett drikking av både den og annen alkohol, i tillegg til store mengder av legemidlet Sobril.

Fullstendig utslitt i kjølvannet av turneen, booket Michael et hotellrom og forsøkte å ta sitt eget liv. Han ble hentet av politiet og innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling på sykehus før han slapp ut, gjentok det hele – og til slutt ble værende en god stund på sykehus.

– Jeg lå på akuttpsykiatrisk og begynte i terapi. Men jeg var ikke klar. Jeg var kjemperedd for å miste alkoholen, for jeg følte at jeg ikke hadde noe annet. Så da brukte jeg masse tid på å få til at det handlet om alt mulig annet enn alkohol i terapien. Da fikk jeg en diagnose som bipolar.

For han var det helt fantastisk å få den diagnosen, forteller han.

– Da var jeg kanskje ikke et så dårlig menneske likevel. Jeg fikk angstmedisin, og det ble en slags hverdag. Men, jeg drakk jo syv år til etter dette, sier han.

For Michael kom bunnpunktet 4. mars 2012.

Etter årevis med drikking, angst for om han hadde råd til husleia eller om strømmen ville bli kuttet, dårlig samvittighet overfor sine to barn og det konstante slitet med å skjule misbruket, sa kroppen plutselig stopp mens han satt i studioet i P4.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

– Jeg kollapset på jobben. Jeg var utslitt, hadde ikke mer å gi. Jeg mistet bevisstheten i studio. Det var ikke noe mer igjen. Jeg ga opp, sier Michael, som ble hentet i ambulanse.

Les også: Håkon var popstjernen som nektet å opptre: – Vi skjønte tidlig at det var noe galt med pappa

10-årsjubileum som rusfri

4. mars i år kunne 49-åringen feire sitt 10-årsjubileum som rusfri med sine aller nærmeste. For Michael har det betydd ekstra mye å kunne være et bedre menneske overfor sønnen og datteren etter at han kom seg ut av drikkingen.

– Jeg visste at jeg var en dårlig pappa, men jeg ville ikke være det. Selv om du drikker, så er du ikke et kjøtthue. Det gjør jævlig vondt å se på dine egne barn og vite hvordan du egentlig er, og så klarer du faen ikke å forandre på det. Det var utrolig vondt, sier han.

Gjennom hele behandlingsforløpet og i tiden etterpå har ærlighet vært avgjørende både for Michael og hans familie. Ingenting er usnakket når det kommer til de vanskelige årene de alle gikk gjennom.

– Det var litt absurd, for jeg leste gjennom hele forestillingen hjemme mens datteren min lå på sofaen og var sufflør. Det var utrolig rart å gå gjennom akkurat de partiene som handlet om henne. Det er ganske tunge ting jeg snakker om, og der ligger hun og hører meg. Det betyr bare at vi har bearbeidet det, sier han og smiler.

Michael føler seg heldig som har hatt lidenskapen for radio å fylle det fryktede tomrommet som gjerne oppstår etter frafallet av alkoholen med. Han har gitt alt i TV-programmer som «Skal vi danse» og «Camp Kulinaris», har trent ivrig på gymmen og har til og med utdannet seg til å bli personlig trener.

Forlovet med Eva Sivertsen

Når han 1. november fyller 50 år, er han på et godt sted i livet.

– Jeg har det kjempebra og skal til og med gifte meg neste sommer! Nå har vi bestilt kirke og booket prest, og det er planene så langt. Vi har også bestemt oss for at vi skal rett på bryllupsreise. Det er 10 måneder til, så jeg tenker at vi er godt i rute med planleggingen, smiler han.

Det var i fjor høst at Michael gikk ned på kne og fridde til samboeren Eva Sivertsen. For den tørrlagte alkoholikeren, står hun i alle fall for en lykkerus i livet hans.

– Det er så deilig bare å være sammen, og det er så befriende og godt å ha det sånn. Jeg har lyst til å fortsette å være sammen med henne resten av livet. Jeg elsker henne, og da synes jeg det er koselig at vi kan gifte oss. Det er en fin kjærlighetserklæring. Jeg gleder meg veldig til bryllupet og til årene som kommer, sier en opplagt og premiereklar radio-kjendis til Her og Nå.

Björg var åtte år gammel da hun opplevde marerittet: – Det har ødelagt så mye i livet mitt

Claudia Scott (64) har ikke snakket offentlig om dette før nå: – Jeg er privat som person, men det er ingen hemmelighet

Denne saken ble første gang publisert 22/09 2022, og sist oppdatert 22/09 2022.