Peder Braastad fra «Jakten på kjærligheten»
«Jakten»-Peder om savnet: – Han var en bauta på gården
Etter farens bortgang har «Jakten på kjærligheten»-deltaker Peder Braastad og moren Brit funnet en ny nærhet. Nå deler de både sorgen og ansvaret for gården – og holder tradisjonene i hevd på sitt helt spesielle vis.
Julen har alltid vært mer enn bare pynting av juletrær og fyr i peisen på Simenstad gård. Det er en tid for refleksjon, minner og dype samtaler. I år er det imidlertid noe ekstra som preger julen.
Etter farens bortgang i fjor er både «Jakten på kjærligheten»-bonden Peder Braastad (29) og hans mor Brit Skurdal Braastad (67) nærmere enn noen gang. Sammen har de fortsatt å drive gården og er mer knyttet til både hverandre og familiehistorien enn på lenge.
Da vi ankommer den vakre 1700-tallsgården på Rudshøgda i Innlandet, er det en fredfull og tidløs stemning som møter oss. Peder kommer gående over den snødekte gårdsplassen, staselig kledd i mørk dress.
Det er tydelig at han føler en dyp tilknytning til gården, både som hjem og et sted som bærer på familiens arv. Han smiler varmt når han får øye på oss, og øynene hans lyser av gjestfrihet.
– Velkommen til gården, sier han og slår ut med armene.
Tradisjonsrik feiring
Vi går inn i det lune, tradisjonsrike kjøkkenet, hvor Brit står og tilbereder et fat med hjemmelaget sylte på lefse, servert med sennep. Duftene av julekrydder fyller luften, og stemningen er varm og innbydende. Brit smiler og ser på oss med et glimt i øyet.
– Vil dere ha en bit? spør hun og peker på tallerkenen med sylte.
– Dette er en tradisjon på gården.
Peder tar en bit, nikker tilfreds og sier:
– Dette er det beste jeg vet i julen. Det er helt klart noe av det som får meg til å føle meg hjemme her.
– Hvordan er det å feire jul her på gården, Peder?
Han ser ut vinduet og utover gårdsplassen.
– Det er helt spesielt, sier han etter en pause.
– Vi pynter tidlig og koser oss med god mat, folk og lys. Men jula er litt annerledes nå, sier han og ser på moren. Brit nikker stille.
Les også: Juletingene som forsvant
Stort savn
Faren til Peder, Gisle Braastad, som gikk bort i fjor sommer etter lang tids sykdom, var alltid en trygghet for både ham og Brit. En stille styrke, som holdt sammen gården og familien.
– Han var rolig, solid og en bauta på gården, sier Peder med et alvor i blikket.
– Den tryggheten han ga oss, spesielt i høytidene, savner vi veldig. Det har vært vanskelig å feire uten ham, men vi prøver å holde på tradisjonene og det han elsket med gården.
I sorgen har forholdet mellom mor og sønn blitt enda sterkere. Nå deler de på ansvaret for å arrangere selskap og ta vare på gården.
– Vi går oppå hverandre her på gården, men det fungerer faktisk overraskende bra, forteller Peder, med et smil.
– Jeg er glad for at vi kan gjøre dette sammen.
Brit ser på ham med varme i blikket.
– Jeg er utrolig glad for at Peder vil videreføre det min mann og jeg har bygget her. Det er ikke alltid lett, men vi gjør vårt beste.
Les også: (+) Naboens blinkendejule lys gjør oss gale! Kan vi kreve at hun flytter dem?
«Jakten på kjærligheten»
Da Peder deltok i «Jakten på kjærligheten», ble han kjent for sin åpne og generøse måte å være på. Flere kvinner deltok i programmet for å vinne hans hjerte, men Peder visste hva han lette etter.
– Jeg ser etter en kvinne som kan tilpasse seg livet på gården, som er fleksibel og har et åpent sinn, sier Peder ettertenksomt.
– Og så er det viktig at hun ønsker barn, for det er noe jeg virkelig ser fram til. For meg handler det om trygghet og stabilitet, noe jeg har hatt her på gården og som jeg ønsker for en fremtidig familie.
Men kjærligheten er ikke alltid lett å finne. Selv om han møtte flere flotte kvinner i programmet, ble ikke kjemien helt riktig med den siste frieren.
– Vi hadde en fantastisk tid sammen, men på et tidspunkt kjente jeg at det manglet en vesentlig ting, deler Peder og ser ned i bordet.
– Alt annet stemte, men den siste delen – den følelsen av at det var en romantisk match – var ikke der. Vi ble enige om å gi oss mens leken var god. Vi ble gode venner, men ikke mer enn det.
– Jeg har støttet Peder hele veien i «Jakten på kjærligheten». Jeg har alltid sagt at dette er et eventyr, og uansett hvordan det gikk, ville han lære mye, sier mamma Brit, med et smil.
– Han har blitt sterkere gjennom denne opplevelsen, og jeg er veldig stolt av hvordan han har håndtert både mediepresset og sine egne følelser.
Peder nikker ettertenksomt.
– Jeg har lært mye om meg selv. Kanskje har jeg blitt litt mykere enn jeg trodde, og fått et nytt perspektiv på hva jeg virkelig ønsker i en partner. Det har vært en læringsprosess, men jeg er glad jeg gjorde det.
Les også: (+) Jeg er sjokkert over barnebarnas julegaveønsker
Simensen gård
Julen på Simenstad gård markerer et nytt kapittel for mor og sønn. De har blitt enda tettere, både gjennom deres felles arbeid på gården og i sorgen etter farens bortgang.
– Jeg føler at vi har blitt mer sammensveiset, sier Peder, mens han ser på moren.
– Jeg har blitt mer voksen, og jeg ser hvordan jeg arver mange av de gode egenskapene til far. For meg er det viktig å bli en trygg og solid person for de rundt meg, akkurat som han var for oss.
Brit smiler og ser på Peder med stolthet.
– Det har vært en tøff tid, men vi har hatt hverandre og jeg er veldig glad for at Peder har tatt på seg ansvaret for gården. Han har virkelig stått på, og jeg er så stolt av ham.
Sønnen svarer kjapt:
– Jeg er veldig stolt av deg også, mamma. Tenk at du har gitt ut bok, sier han og holder opp «Gjester og fester», et verk om tradisjoner på gården før og nå.
Nyttårsball
Det tøffe året gjør at Peder verdsetter de enkle tingene mer enn før.
– Etter det året vi har hatt, har det aldri viktigere for meg å kunne le og ha det gøy, sier Peder, mens han stolt viser oss rundt i stuen og de ærverdige rommene på gården.
– Jeg setter mer pris på de små tingene, som kvelder med familie og venner, og å kunne ha det gøy sammen.
Når nyåret nærmer seg og planene for nyttårsballet på gården er i full gang, er Peder og Brit klare til å feire på sin egen måte.
– Vi rydder bort julepynten for å gjøre plass til fest og mat, sier Peder og smiler bredt.
– Og i år, mer enn noen gang, er det viktig å kunne feire med de vi har rundt oss.
