skuespiller Inger Nilsson
Verdens sterkeste jente: Slik ser Pippi ut i dag
Inger Nilsson alias Pippi Langstrømpe er i Oslo. Vi har en avtale om å møtes, men vil vi kjenne henne igjen?

Tjolahej tjolahopp, sang Pippi og hoppet av gårde på de lange bena sine.
TV-serien om Astrid Lindgrens legendariske barnebokfigur Pippi Langstrømpe og vennene hennes Annika og Tommy, ble enormt populær da den ble lansert på slutten av 1960-talet.
Mye av årsaken til suksessen, skyldtes hun som spilte Pippi, nemlig Inger Nilsson, som vi skal møte på Grand Hotel i Oslo.
Og selvfølgelig kjenner vi henne straks igjen. Inger sitter ved et bord i resepsjonen.
Hun har hverken hest eller ape med seg, men øynene og smilet røper alt. Pippi, alias Inger, er blitt femtifem år eldre, men er ikke til å ta feil av. Vi går bort og presenterer oss.
– Vad trevligt, svarer Inger og gir oss en varm klem.
Inger Nilsson fikk rollen som Pippi Langstrømpe da hun var åtte år gammel, og ble kjent som Pippi i hele Norden, Tyskland og særlig i Spania.
– Rollen var i mange år en hemsko for den videre karrieren, men brakte også mye godt med seg, sier Nilsson.

Tommy og Annika
I fjor var Inger på Mallorca og traff igjen både Maria Persson som spilte Annika og Pär Sundberg som spilte Tommy. Maria har bodd på Mallorca i førti år, kan Inger fortelle.
Av de tre er det bare Inger som ble skuespiller av yrke.
Det berømte trekløveret Pippi, Tommy og Annika levde tett på hverandre i mer enn tre år mens innspillingen foregikk, siden ble kontakten mer sporadisk. Ingen av dem ble rike av å delta i serien, siden alle kun fikk et engangshonorar, og det var det, sier Inger.
– Men det er alltid så trevligt når vi treffes, fortsetter hun.
Inger var bare åtte år gammel da hun, blant over syv tusen påmeldte, ble plukket ut på en audition og fikk hovedrollen som selveste Pippi Langstrømpe.
Selv tror Inger at det skyldtes at hun var så god på å ta regi. Når noen ba henne om å gjøre noe, så gjorde lille Inger det med fynd og klem.
Inger forteller at de på filmteamet den gangen hadde egne kostymedesignere som fant frem klær til rollefigurene. Selv ble hun ofte kledd på en diger stripete genser som hun mener var strikket etter en modell av en gammel svensk fisker-genser.

Livet ble snudd på hodet
– Jeg ble veldig glad da jeg fikk rollen, men kunne på ingen måte forutse hva det skulle føre til. Hele livet mitt ble forandret, sier Inger.
Stort sett var det bare positive ting som skjedde i kjølvannet av at hun nærmest over natten ble Pippi og dermed verdens sterkeste jente, men etter hvert fulgte det også en del uønsket støy og uro med på kjøpet.
– Det var mye pågang fra pressen. Fotografer og journalister kunne helt uanmeldt ringe på døren hjemme hos oss og si at de gjerne ville ha en prat med Pippi, minnes Inger.
Hun hadde selv en pappa som var journalist, og han hadde sagt at hun skulle være snill og hyggelig mot dem alle, så lille Inger smilte og smilte.
Men etter hvert ble det en påkjenning. Hun opplevde det å være med på innspillinger som langt morsommere enn å skulle forholde seg til den evige flommen av journalister, medgir hun i dag. TV-serien ble senere sendt i enda flere land, så det tok liksom aldri slutt.
Inger forble Pippi til langt opp i tenårene, og til slutt tålte hun nesten ikke å høre navnet Pippi.
Les også: (+) Fem dager etter at de møttes, spurte turistguiden om Anne Gro ville gifte seg med ham
Ingen medietrening
– Det var et voldsomt trykk, selv brødrene mine kunne gå ganske lei av å bli assosiert med at deres storesøster var identisk med Pippi, minnes Inger.
Men heldigvis kom hun fra det lille tettstedet Kisa i Östergötland, der venner og bekjente ikke lot seg affisere av at det plutselig gikk en kjendis rundt i nabolaget. På små steder skal man helst ikke skille seg ut, det visste Inger godt.
– Venner og skolelærere synes nok det var artig hver gang jeg kom hjem fra filminnspillingen og kunne fortelle om hvordan alt ble til, men utover det var det viktig både for dem og meg at alt ble så normalt som mulig, sier Inger.
Hun legger til at hun er glad for at det i dag er mer oppmerksomhet rundt hva det vil si å stå i et slikt kolossalt mediekjør.
– Den gangen fikk man hverken råd eller hjelp til å ta hverdagen tilbake etter en medieeksponering, slik som mange kanaler i dag tilbyr for eksempel folk som er med i Idol og andre populære TV-serier. Slik støtte tror jeg er veldig, veldig viktig, slår hun fast.
– Jeg vet om flere som synes at tiden etter et stort medietrykk oppleves vanskelig. Man kommer liksom inn i et tomrom og plutselig skjer det ingenting. Da trengs det en slags etter-rådgivning.
Les også: Finn Schjøll: – Jeg ville aldri hatt dette livet om det ikke var for Toppen
Suksess med krim
– Heldigvis gikk det bra med alle oss fra Pippi-serien. Og for mitt vedkommende fikk rollen betydning for videre yrkesvalg. Jeg var ferdig utdannet skuespiller da jeg var 24 år, og har aldri angret, selv om det tidvis er tøffe perioder for frilansskuespillere, medgir Inger, som blant annet har spilt i den svenske krimserien Jegerne som gikk på TV 2 for et par år siden, og nærmest er berømt i Tyskland for sin mangeårige rolle som obdusenten Ewa i den tysk-svenske TV-serien «Der Kommissar und das Meer» som gikk fra 2007 til 2017.
– I Jegerne spilte jeg en ekkel alkoholisert gammel dame med fett hår, en herlig rolle, ler Inger.

Til høsten blir hun å se i den nye svenske spillefilmen Så lenge hjertet slår, en film fra koronatiden. Men først står noen feriedager i det norske høyfjellet for tur.
Hun har flere norske venner, blant annet Bettan.
I 2019 ble Inger tildelt Nordens språkpris fordi hun i rollen som Pippi bidro så sterkt til å gjøre det svenske språket mer kjent, og dermed også langt lettere å forstå i de andre nordiske landene. Prisen ble tildelt i anledning at det var femtiårsjubileum for lanseringen av Pippi-serien. Og Inger ble mildt sagt forbauset.
– Jeg, en språkpris, liksom, utbryter hun.
– Jeg ble veldig rørt og glad. Og det er nok først i ettertid at det har gått opp for meg hvor mye Pippi betød for mange. At rollen i tillegg skulle føre til en så sterk språklig innflytelse, var imidlertid noe jeg aldri hadde tenkt på.