Helene Spilling om idrettskarrieren og «Mesternes mester»
Helene Spilling: – Det var ikke en bra dialog med ham. Jeg ble deprimert
Den tidligere danseren følte seg sjanseløs mot idrettsheltene i «Mesternes mester». – Nå har jeg fått mer selvtillit og begynner å tro på meg selv, sier Helene Spilling etter å ha imponert i konkurransen.
Vi har sett henne i «Skal vi danse» og «24-stjerners julekalender», og denne vinteren har Helene Spilling (26) imponert i NRK-suksessen «Mesternes mester».
Det var imidlertid ikke gitt at det skulle gå helt slik, for før den tidligere proffdanseren reiste til Sandefjord for å konkurrere mot VM- og OL-vinnere i fjor sommer, var hun fullstendig lammet av prestasjonsangst.
– Jeg var veldig nervøs og hadde panikk over å være med. Jeg visste at det ville være så mange øvelser som krever en helt annen type fysikk og styrke enn det jeg selv har. Spesielt med tunge medisinballer.
– Jeg har fyrstikkarmer, og tenkte at jeg ikke hadde sjans til å slå noen av de jeg konkurrerte mot. Jeg følte også mye på at jeg ikke hadde lyst til å ryke ut først, og la et enormt press på meg selv, forteller hun til Her og Nå.
«Mesternes mester» 2023
Helene skulle egentlig ha vært i natt-test tidlig i konkurransen, men da Ezinne Okparaebo (34) trakk seg i andre episode var hun sikret en plass videre. Deretter begynte hun virkelig å hevde seg i øvelsene, og slo ut flere sterke konkurrenter. Det gjorde godt for 26-åringen.
Født: 17, april 1996
Alder: 26 år
Idrett: Sportsdans
Fra: Gjerdrum
Bosted: Oslo
– Nå har jeg fått mer selvtillit og bedre tro på meg selv. Jeg tror nok at jeg har vært min egen største fiende i konkurransen, og snakket meg selv ned – noe som ikke er så superbra å gjøre. Å ha gjort det bra i noen av øvelsene, gir meg troen på at jeg er god på mye.
– Jeg går styrket ut av «Mesternes mester», og føler at jeg har vunnet allerede. Jeg har klart å bevise overfor meg selv, og forhåpentligvis for andre, at dansing er toppidrett det også, smiler hun.
Helene fikk øynene opp for dans da hun som liten så «Skal vi danse» på TV hjemme i Gjerdrum. Hun ble stadig bedre innen idretten, og fordi dansemiljøet i Norge er lite – måtte hun til utlandet for å trappe opp satsingen.
Som 21-åring flyttet hun derfor helt alene til Litauen.
– Det var skummelt å etterlate alt av familie, venner og alt det trygge for å dra til et sted der jeg ikke kjente noen, og ikke kunne språket. Det er ikke så mange der som snakker engelsk heller, så det var krevende, minnes hun.
Les også: Dette er deltakerne i «Mesternes mester» 2023
Utviklet spiseforstyrrelser
Mens hennes jevnaldrende reiste på venninneturer og gikk ut på byen, tilbrakte Helene mesteparten av tiden sin på å terpe på trinn i dansestudioet.
– Jeg har ofret tid med familie og venner, og har droppet å gjøre typiske ting i ungdomstiden. Jeg har gått mange runder med meg selv underveis, hvor jeg har tenkt: «Hvorfor i alle dager gjør jeg dette?».
– Ingen av mine venninner har hatt et sånt liv, og da ser du veldig tydelig alt du går glipp av. Du får bilder, samtaler og oppdateringer på alt som skjer hjemme – og så konkurrerer du, er på landslagssamling eller bor i Litauen og har ikke mulighet til å bli med på noe, forteller hun.
I Litauen skar det seg etter hvert mellom Helene og dansepartneren.
– Det var ikke en bra dialog med ham. Jeg ble deprimert. Det var en toårsperiode der jeg ikke hadde det noe bra, men jeg valgte å stå i det og tenkte: «Jeg skal få dette til. Det skal bli bedre». Men det ble ikke bedre. Det gikk bare ut over min egen mentale helse.
– Etter hvert utviklet jeg spiseforstyrrelser, og derfor flyttet jeg til slutt hjem. Jeg ville egentlig ikke avslutte dansekarrieren, men jeg ble tvunget til å gjøre det. Kroppen og hodet var ikke der det skulle være.
Skjønte du selv hvor ille det sto til med deg?
– Etter hvert. Men de rundt meg skjønte det tidligere. Det var kanskje lettere for dem å si at jeg burde flytte hjem til Norge igjen. For meg som var så investert i dansen og ville bli best, var det mye vanskeligere å innse at det var det beste valget, sier hun.
Les også: (+) Drømmejobben ble et mareritt, sjefen hadde ingen grenser
Proffdanser i «Skal vi danse»
På tampen av 2019 flyttet Helene tilbake til Norge og barndomshjemmet i Gjerdrum, og med dét la hun idrettskarrieren på hylla. På det tidspunktet hadde hun allerede fått tilbud om å være med i 2020-sesongen av «Skal vi danse».
Selv om hun sier at TV 2-konkurransen på ingen måte kan sammenlignes med å konkurrere profesjonelt i sportsdans, ble «Skal vi danse» noe positivt å se frem til i en tung periode.
– Det føltes som et nederlag å flytte hjem. Det var tungt. Det var ikke det jeg ville i det hele tatt, så det tok lang tid før jeg klarte å ta avgjørelsen. Det var runde i tenkeboksen før jeg klarte å gjøre det. Da var jeg ganske i kjelleren, for jeg følte at jeg hadde mislyktes. Jeg fikk det ikke til.
– Jeg skjønte at hvis jeg skulle fortsette karrieren min så måtte jeg finne en ny utenlandsk partner, og jeg var ikke på riktig sted for å gjøre det da. Jeg var så sliten, og skjønte selv at: «Dette kan bli det siste jeg gjør konkurransemessig innen sportsdans», forteller hun.
Les også: Slik trener Helene fra «Skal vi danse»
Bor sammen med Birgit Skarstein
Hjemme i Norge ble den fysiske og mentale helsen stadig bedre, og «Skal vi danse»-debuten ble en opptur på flere måter. Helene og Nate Kahungu konkurrerte blant andre mot Birgit Skarstein (33), og den paralympiske mesteren og danseren fant raskt tonen. Vennskapet mellom de to, førte til at Helene etter hvert flyttet inn hos Birgit.
– Hun betyr veldig mye for meg. Birgit har vært en veldig god og støttende venn i den tiden vi har kjent hverandre. Vi er et veldig bra vennepar som bor sammen, støtter hverandre i alt og har mye rom for hverandre. Vi passer utrolig godt sammen, så vennskapet med Birgit kommer jeg til å ha livet ut, smiler hun.
Da prestasjonsangsten herjet som verst før «Mesternes mester»-innspillingen, kunne hun lene seg på sin positive og konkurranse-erfarne samboer.
– Birgit har prøvd å roe ned nervene min og frykten for å prestere dårlig. Hun har kommet med støttende ord og gode råd, og har motivert meg det hun kan.
– Etter de to første innspillingsdagene hadde jeg en liten knekk, ringte Birgit og fikk noen trøstende ord – og så gikk det egentlig veldig bra i konkurransen etterpå, smiler Helene til Her og Nå.
