Helene Olafsen
Da Skal vi danse var ferdig, merket Helene savnet: – Jørgen er min sjelevenn
Helene Olafsen snakker mer enn gjerne om de sterke rollemodellene hun har vært så heldig å vokse opp med, og det er spesielt én person som står hennes hjerte nært.
Noen ganger tar følelsene overhånd for Helene – sånn som nå.
– Mormor …
Hun får ikke sagt mer, ordet blir hengende i luften. Følelsene som trenger seg på skal vise seg å beskrive mer enn mormoren til Helene Olafsen (33), da de også bringer oss tett på Skal vi danse-programlederen.
Mormor Solveig Ellinor (86) er én av flere viktige
rollemodeller i Helenes familie. Hun var den som
inspirerte henne til å finne og stole på sin indre veiviser, magefølelsen.
– Mormor har bestandig vært sterkt til stede for meg, forteller den familiekjære jenta.
– Jeg vet at hun gjerne vil gi samme glede til mine barn, Louie (3) og Lilli (1), men hun har ikke lenger overskudd. Med ustoppelig positivisme sier hun fremdeles ‘Jeg skal leve til jeg blir hundre’, men vi er vitner til at kreftene hennes er i ferd med å ebbe ut.
De dype smilehullene forsvinner. Hun får tårer i øynene, og fortere enn hun klarer å gni dem vekk, triller de nedover kinnene.
– Uff, nå ødelegger jeg jo sminken, snufser hun unnskyldende.
I vel én time har hun blitt gjort klar for fotografering.
Programleder for Skal vi danse
– For bare et halvt år siden stilte mormor opp som modell sammen med meg – i badedrakt, forteller Helene.
Vi får se et bilde av de to, begge snertne i badedrakt, og med det samme gode smilet.
– ‘Det skulle ikke forundre meg om Hollywood ringer deg, mormor’, tøyset jeg etterpå.
Badedraktene er en del av kleskolleksjonen hun jobber med ved siden av jobben som programleder for Skal vi danse på TV 2.
Mottoet vårt appellerte til mormor: At enhver kropp skal kunne trives i de klærne vi tegner og produserer, og at de er laget for å vare lenge.
Båndet til mormoren ble knyttet tidlig.
– Til min store glede vokste jeg opp som nabo til mormor og bestefar på Oppegård. Sammen med min søster Monika (31), broren min Simen (27), mamma Wenche (62) og pappa Arne Jørgen (63).
Mormoren var uføretrygdet og mye hjemme.
– Jeg var et nokså vesle-voksent barn, husker Helene tilbake.
– Å løse kryssord med mormor var en langsom aktivitet som den ellers aktive meg elsket. Selv om hun kunne de fleste svarene, oppmuntret hun alltid meg til å lete dem frem. Slike nære stunder skapte rom for mange fortrolge samtaler, sier Helene.
Les også: Helene Spilling innrømmer: – Synes det er trist
Forloveden Jørgen Nilsen
De bodde ved skogkanten, og hvert år plukket Helene blåveis og hvitveis til mormoren.
– Hun pleide å synge for meg, og spesielt én sang vil for alltid være vår, nemlig «Blåveispiken». Nå har vi kommet dit i livet at jeg synger den for mine små, Louie og Lilli, sier hun.
Det rødmalte huset ved Bunnefjorden som Helene nå bor i har en utsikt som er en lise for sjelen. Ved enden av gressplenen, like før du kan trå en bratt bakke ned til vannet, en 150 meter lang strandlinje, brygge og badehus, står et idyllisk lysthus, som er Helenes hjemmekontor.
– Å bo her er en drøm som har gått i oppfyllelse, sier vertinnen.
– Jeg kjenner på en indre ro og glede over den fantastiske fjordutsikten.
Eiendommen ble kjøpt i 2019 av Helene og forloveden, bergenseren Jørgen Nilsen (33). To år tidligere vant de TV 2-konkurransen Skal vi danse, så vel som kjærligheten i enden av regnbuen.
– Mens vi ennå lå under radaren til pressen, dro vi ofte ut hit til Malmøya, til camping- og badeplassen Solvik. Her vasset vi rundt og prøvde å finne ut av hva vi følte for hverandre. Da programmet var ferdig, savnet jeg Jørgen.
Etter et halvt år bekreftet paret forholdet.
– Vi har mange gode minner fra Malmøya. Dessuten er det kort avstand til Oppegård.
Det er elegant og lunt hos småbarnsfamilien, og dypt grønne vegger fremhever spennende, fargerik kunst.
– Det meste er Jørgens verk, roser Helene samboeren.
– Foruten å være danser og helikopterpilot, er han tømrer. Jørgen snekret det meste under oppussingen og var i utgangspunktet mer interiørinteressert enn meg. Det er veldig moro at det har blitt så fint, men et hjem for meg er først og fremst menneskene jeg deler det med.
– Dessuten, legger hun lattermild til, – er jeg en rotekopp. Jørgen og jeg krangler svært sjelden, men rotingen kan bli en irritasjonsfaktor. Da finner min praktiske og snille kjære bra løsninger, sier Helene.
Hun går bort til kjøleskapet og åpner døren.
– Som for eksempel, her har Jørgen klistret lapper langs hver hylle, slik at jeg vet hvor matvarene skal settes tilbake – «på rett plass».
At begge har raust med selvironi, gjør irritasjonsfaktorene levelige.
– Vi ler mye, om alt fra min roting til hans mange skrivefeil.
Hun peker mot en hylle.
– Her står det – «hopp i koppen». Vel, det klinger jo kanskje bedre enn «Rett i koppen»?
Les også: (+) Anne Lindmo: – For å bevare kjærligheten må man fortsette å tulle, fortsette å kysse og fortsette å heie på hverandre
Trakk vinnerloddet
Helene sier de to har nokså lik familiebakgrunn, foreldre som har holdt sammen i mange år.
– Vi har trukket hvert vårt vinnerlodd når det gjelder familier. Både mine foreldre og svigers viser hverandre og oss stor kjærlighet, omtanke og respekt.
Å ha slike rollemodeller er en gave, et solid verdigrunnlag å bygge videre på.
– Det tok tid å forstå at jeg var forelsket, men jeg merket tidlig at Jørgen er min sjelevenn.
Det sammensveisede paret har utvilsomt travle dager. Når vi er på besøk, møter vi ham smilende på vei ut døren. Helgen før røk han og dansepartneren Regina Tucker ut av Skal vi danse. Det betyr ikke at «familiekabalen» løses lettere, for Jørgen skal tilbake i jobben som helikopterpilot.
– Det er nesten mer utfordrende enn når begge er med på «Skal vi danse», sier Helene.
– Jørgen er to uker hjemme og to uker bortreist på jobb. Det var jeg som inspirerte ham til å ta helikopterlappen, men det hender jeg angrer, sier hun skøyeraktig.
Selv har hun både TV 2-jobben og jobben med klesmerke som begge krever full innsats.
– Jeg er med på alle prosesser; sånn er det når man starter for seg selv. Målet er å skape et merke med – og for – bra folk.
Mange barnevakter
Selv om det spiser av tiden, understreker hun at barna ikke lider noen nød.
– Gullungene har to par dedikerte besteforeldre som gjerne er barnevakter. Og søsteren min, Monika, er verdens beste tante. Skriv at hun er singel, føyer Helene til – og mener det.
– Heldig er nemlig den mannen som får henne! Jeg har vurdert å melde Monika på Jakten på kjærligheten. For hun er et funn av en flott dame. Hun har til og med strikket bunad til Lilli!
Strikke gjør ikke Helene. Hun trives bedre med å være på farten, og gjerne trene.
– Men jeg samler på porselen, sier hun og viser frem de vakre julekoppene fra Royal Copenhagen.
– Og vet du hva? Jeg har begynt på voksenturn! Som barn hadde jeg så lyst til å bli turner, men tenkte allerede som syvåring at jeg hadde for store lår. Senere har jeg flere ganger fått høre at kroppen min er tung. Aktiv som jeg alltid har vært ble den tidlig pakket med muskler; sterk.
Som snøbrettkjører har hun vunnet tre medaljer i VM og tre medaljer i X-games.
– Jeg har som mange andre kjent på kroppspress og synes det er viktig at vi prater åpent om det. For eksempel er jeg ingen typisk selskapsdanser, da jeg ikke er «klassisk feminin».
– Å delta i Skal vi danse startet med en tøff indre kamp. Jeg opplevde det som ubehagelig å by på meg selv på TV, men hørte mormors ord i bakhodet og stolte på magefølelsen. Den sa meg at det ville være en belønning i den andre enden.
Les også: «Skal vi danse»-paret åpner opp: – Jeg kjente meg ikke igjen i speilet
Det eneste riktige
Hun smiler varmt.
– Hjalp gjorde det også å høre min kloke dansepartner si: ‘Perfekte folk er kjedelige’. Med andre ord – jeg trengte ikke å være den klassiske, «perfekte» danseren, men stole på min dansepartner og presentere mitt beste.
Helene ser på klokken. Hun må snart stikke av gårde for å prøve kjoler til neste program av Skal vi danse. Vi har tatt oss mer tid enn lovet, men hun er like vennlig og oppmerksom.
Hun ringer et nummer og avtaler henting av barna i barnehagen.
– Hvordan opplever du det å være mamma?
Hun grubler en stund på spørsmålet.
– Det går i hundre, er superintenst og sliter meg litt ut, svarer hun ærlig.
– Jeg kjenner på konstant utilstrekkelighet! På samme tid – dette livet er det eneste riktige – for meg. Kanskje jeg er i ferd med å bli voksen? spør hun skøyeraktig.
Hun har nevnt det for moren, også at hun først nå er nysgjerrig på hvem Wenche var før hun ble mamma.
– ‘Endelig ser du meg’, svarte hun. Og det stemmer, jeg både ser og forstår mamma bedre. Det har ført oss enda nærmere hverandre.
Les også: (+) «Dette må være en feil», tenkte jeg da jeg så fødselsattesten min. Da jeg ringte mamma, ble det stille i telefonen
Familiejul på Bali
Denne julen reiser Helene, Jørgen og barna sammen med hennes foreldre og søsken til Bali.
– Gjett om vi gleder oss til å være på reise sammen og skape nye minner.
Julepynten vil bli satt opp i god tid før de reiser.
– Jørgen simpelthen elsker jul! ler hun.
– Da vi ble samboere, brakte jeg inn én liten eske med julepynt. Hans julefryd fylte opp flere store kasser! Jeg kan love at her kommer det til å skinne forventningsfullt inn mot jul.
Helene er glad for at barna vokser opp med mange hyggelige tradisjoner.
– Selv jeg baker pepperkakehus med dem, men bruker et sånt som kjøpes klart til montering og pynt, innrømmer hun.
– Tiden strekker ikke til. Inni meg er det stadig en konflikt mellom hva jeg bør, må og har lyst til å gjøre. Ja visst har jeg mye energi, men som småbarnsmamma er det mangel på tid til å være bare Helene. Ironisk nok, de få gangene jeg har vært borte fra barna, har savnet etter dem nesten ikke vært til å bære.
Hun beskriver sønnen som veldig følsom og omtenksom.
– Louie passer på at alle både blir sett og husket på. Han minner om pappaen og er en god storebror. Lilli ligner mer på mamma og meg, sta og uredd, full av fart.
Å bli mamma var en fremmed tanke før hun fant den store kjærligheten.
– Lysten til å få barn kom med Jørgen. Med ham føles det riktig å ha skapt sin egen familie, sier Helene.
