Heine og familien overlevde tsunamien i 2004
– Det eneste jeg tenkte var at jeg måtte redde alle
Artisten og odelsgutten Heine Totland trives aller best på øya han vokste opp. Selv om han og familien kjempet for livet i bølgene i 2004, har ikke det rokket ved Heines kjærlighet for havet.
Det skvulper mot kaien og Heine Totland (51) må sette sjøben for at vinden ikke skal røske ham ut av balanse. Med stormfulle Nordsjøen som nærmeste nabo, ligger øyperlen Bømlo. Det er her musikeren trådte sine barnesko.
– Det er et kongerike, dette her. Det er jeg stolt over og glad i – og det har betydd utrolig mye for meg. Jeg er odelsgutt på Totland-gården her på Bømlo. Men jeg måtte bli femti år og gå gjennom en pandemi før jeg forsto at jeg må føre dette videre. Det kan ikke stoppe med meg, forteller Heine ettertenksomt. I dag er han bosatt i Oslo sammen med familien.
Deltok i «Farmen kjendis 2022»
Gårdslivet på «Farmen» kom altså ikke som et kultursjokk på den anerkjente artisten. Det var derimot helt andre faktorer som skulle vise seg å bli utfordrende under gårdsoppholdet.
– Jeg gikk inn i opplevelsen med hud og hår 24 timer i døgnet, men med en klar strategi om å holde en lav profil. Det var særlig med tanke på mine barn på 12, 18 og 24 år. De hadde gitt meg klar beskjed om at nakenbading og «voksenkrangling» var helt uaktuelt, eller «cringe» som de sier. Jeg holdt løftet mitt, selv om jeg er en notorisk nakenbader. Men det var helt umulig å holde seg unna drama med så store egoer samlet under samme tak, innrømmer Heine mens øynene gnistrer, og det smittende smilet lurer i munnviken.
Han var bare var 16 år da han flyttet til naboøya Stord for å følge musiker-drømmen. Siden har musikken brakt ham videre til Romerike, Budapest og Bergen før han bosatte seg i Oslo. Han fikk senere hovedrollen i flere av de største musikalproduksjonene i landet, som «Jesus Christ Superstar», «Mamma Mia» og «Buddy Holly». Roller som har vært avgjørende for hvem han er som menneske og musiker i dag.
I dag reiser Heine land og strand for å opptre, og et soloshow er like rundt hjørnet. Men «heime», det vil alltid være her, på Bømlo.
– Jeg er født til å være her ved fjorden. Mer enn livet har gitt meg mulighet til hittil. Jeg er som en snurrebass som må spinne for å holde meg stabil. Jeg har fortsatt et behov for å reise rundt og spille musikk, men jeg har bestemt meg for å holde et lavere tempo for å prioritere de tingene jeg har nedprioritert i så mange år, sier han på sin karakteristiske bømlodialekt.
Sene sommerkvelder med fiskestangen ute på fjorden, saltvann i håret og omgitt av frodig vestlandsnatur. Heines dramatiske møte med havdypets voldsomme krefter, har ikke rokket ikke ved sjømannssønnens kjærlighet til havet.
Les også: Isak ville kvitte seg med premien fra Farmen, fikk annen premie i stedet
Tsunamien i Thailand
Det var i romjulen 2004 Heine, kona Silje Nergaard (55) og deres to små barn dro på drømmeferie til Thailand. Det skulle bli en ferie som har satt livsvarige spor. Det kraftigste jordskjelvet på 40 år utløste flodbølger som skyllet inn over flere asiatiske land.
Heine og familien bodde i bungalower på stranden. Karla, som da bare var ett år, lå og sov på en madrass på gulvet. Erle på syv og kusinen lekte i bungalowen ved siden av. Minnene fra den skjebnesvangre dagen står fortsatt så klart for Heine, at det kunne vært i går.
– Jeg frykter ikke havet. Jeg var ikke redd den gang heller. Eneste jeg tenkte var at jeg måtte redde alle. Det var ren intuisjon. Jeg ropte: «Svøm for livet» til Erle og kusinen. Så handlet det bare om å få Karla i armene. Hun var bare ett år og kunne ikke svømme. Da jeg kom inn i bungalowen, lå Karla og sov flytende på en madrass. Det var snakk om sekunder. Jeg fikk Karla i armene, snudde meg og så kom bølgen.
Det blir stille. Heine trekker pusten og fortsetter med en blanding av alvor og undring i stemmen.
– Det var som en mørk haug av vann kom brusende. Mennesker flyktet rundt oss og jeg så to seilbåter som klappet sammen. Det var en helt absurd opplevelse. Først var det bare kaos, bungalowen kollapset og vi seilte med bølgen innover land. Når det roet seg, kunne jeg ta noen støttesteg innover. Vi ble til slutt hentet ut med båt fra resepsjonen. Jeg vil aldri slutte å være takknemlig for at hele familien greide seg, sier Heine.
Opplevelsen har satt spor han har vanskeligheter med å sette ord på.
– Det er sånn fortsatt i dag at når jeg ser på Karla, så tenker jeg på det. Når jeg snakker om det, så drømmer jeg om det. Det må jeg alltid leve med. På samme tid er jeg ekstremt takknemlig for at jeg gjorde det eneste riktige. Det var bare én ting jeg kunne gjort, og det gjorde jeg. Erle måtte jo redde seg selv … Hadde utfallet blitt et annet, hadde jeg vært et helt annet menneske i dag, sier Heine med glassklart blikk.
Les også: (+) Engelen som forsvant i himmelen
Mistet sin bestevenn
Heines bestevenn og kollega, Sigurd Køhn, befant seg på en annen øy da bølgen traff. Sammen med sønnen Simen på 15 år, mistet han livet den romjulsdagen.
– At jeg mistet Sigurd, er noe av det som sitter igjen fra opplevelsen. Sigurd spilte sin siste tone på saksofonen hjemme i mitt studio, og vi to hadde 40-talls spillejobber booket sammen den våren. Jeg vet at Sigurd fortsatt ville vært med meg på scenen om han hadde overlevd.
Den skjebnesvangre opplevelsen til tross; det er to steder Heine føler seg 100 prosent som seg selv i dag. På scenen og ute på havet, og til Heines store glede har også adoptivsønnen Jonah (12) funnet seg til rette på øya i havgapet.
– Jonah er mer bømling enn meg! Han tar veldig hevd på Bømlo og er veldig glad i å være her i skogen og på sjøen. Så har jeg møtt min sosiale overmann i Jonah. De som matchet vår familie med den lille tre-åringen, visste hva de drev med. Det er fascinerende hvor full klaff det var. Vi er jo mer et omreisende sirkus enn en familie, og Jonah passet rett inn! forteller Heine og lyser opp når samtalen dreier seg mot sønnen.
Les også: Pølsas mareritt: Hadde han ikke kommet til sykehuset i tide, ville han trolig ikke overlevd
Adopterte en sønn
Etter flere møter med foreldreløse barn under reiser til det afrikanske kontinentet, bestemte Heine og Silje seg for at de hadde mer enn nok plass og hjerterom til et nytt familiemedlem. Fem år senere kom telefonen.
– «Hæ, ringer dere nå?» husker jeg at jeg sa. Vi fikk tilsendt bilde av den gang 2,5 år gamle Jonah. Han var en robust og sosial liten kar fra Etiopia. Jeg kan ikke si annet enn at det har vært helt fantastisk å få ham i familien, stråler Heine.
Far og sønn utviklet tidlig en helt spesiell relasjon.
– Vi har et veldig sterkt og unikt bånd. Jeg tror det kan ha noe med de første tre årene i hans liv, da hadde han bare kvinnelige omsorgspersoner på barnehjemmet. Han savnet nok en pappa, tenker Heine høyt.
