Bobbysocks feirer 40 års jubileum
Bettan og Hanne Krogh om da de klarte det utrolige: – Et gledessjokk
Lørdag 4. mai 1985 tok Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen pusten fra hele Norge og resten av Europa med en swingende seier i MGP. Klarer de å gjenta suksessen i år?
– Så mye glede, så mange opplevelser, så uendelig mye å takke for, svarer Hanne og Elisabeth i kor når de får spørsmål om hva seieren i MGP og i den internasjonale finalen har betydd for dem både privat og for karrieren.
– Det har betydd alt, det åpnet dører, det førte oss verden rundt, det ble rett og slett vår store lottogevinst, samstemmer jentene.
Etter å ha havnet på sisteplass flere ganger, og aldri vært i nærheten av gode plasseringer i femogtyve lange Eurovision år siden konkurransen startet i 1956, var det endelig Norges tur til å ta revansje.
Bobbysocks-jentene slo knockout på hele Europa i mai 1985 med sin vinnerlåt «La det swinge». Akkurat slik foreldregenerasjonen vår husket hvor de var da Oddvar Brå brakk staven, husker dagens godt voksne generasjon hvor de var da Bobbysocks vant Eurovision Song Contest med låten La det swinge, som komponist Rolf Løvland skrev til dem.
Låten «Joyful»
Nå er det nøyaktig førti år siden, og nå er de her igjen, denne gangen med en egen låt signert begge to. «Joyful» heter den, og det er Elisabeth som står for musikken mens Hanne har skrevet teksten.
– Joyful betyr glede, og låten kom til meg en natt jeg lå i sengen. Jeg satte meg opp, trommet rytmen på dyna og sang basstemmen for meg selv mens jeg tok opp alt sammen med mobilen, ler Elisabeth. Litt flau og forlegen, spilte jeg den av for Hanne dagen etter. Hun ble fyr og flamme og ville straks skrive tekst.
Tittelen passer perfekt, synes jentene, for er det noe Hanne og Elisabeth assosierer med MGP, så er det joy, altså ren glede, og det i bøtter og spann.
Sangen rangeres i skrivende øyeblikk på 5. plass (5 prosent vinnersjanse) på bookmakernes favorittliste i den norske finalen.
– Samt mye moro og dyp takknemlighet, føyer Hanne til med tanke på hva den internasjonale finaleplassen i 1985 hadde å si for Bobbysocks karriere og siden også for begges separate suksess.
– Dessuten er det fantastisk å være med i MGP-familien, for det blir du når du vinner. En gang vinner, alltid vinner. Det er nesten som å være litt som en amerikansk president, du er liksom president selv når du ikke er det lenger, også. Du inviteres hit og dit og er en del av noe større. Det er fint og samlende, lærerikt og spennende. For ikke å snakke om alle de flotte menneskene du møter. Vi føler oss utrolig privilegerte!
Les også: Det Hanne Krogh så på veggen i barndomshjemmet til «Bettan» sjokkerte henne
Manglet en Bobbysocks
Det var Hanne som i sin tid kom på ideen om å lage en duo som skulle hete Bobbysocks og synge låter inspirert av 1950-tallets store tenåringstrend på dansegulvet i USA.
Der danset nemlig jentene i vide swing-skjørt med lave sko og nedrullede (bobby) knestrømper mens låtene til jentetrioen The Andrews Sisters ble spilt over høyttaleren og den unge Frank Sinatra satte ungpikehjerter i brann. For å realisere duoen måtte Hanne bare finne én bobbysock til, en som både kunne matche henne og som tente på ideen.
– Mitt ønske var at den andre parten skulle være et mennesker med masse energi, musikalitet og en god porsjon galskap. I det øyeblikket jeg møtte Elisabeth, kom magefølelsen. Jeg bare visste at her har jeg funnet den andre sokken. Heldigvis tente hun på ideen og takket ja. Vi rakk å lage en LP sammen før vi takket ja til å delta i Grand Prix med låten til Rolf Løvland. Rolf hadde skrevet sanger til oss før og da jeg hørte «La det swinge», var magefølelsen der igjen, forteller Hanne.
Den bruker vi, bestemte så Hanne og Elisabeth. Resten er stolt norsk MGP-historie, som fikk fjernet Norge fra den fornedrende jumboplassen. Siden har vi vunnet to ganger til, i henholdsvis i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale».
– Det var forresten bare bra artister med i MGP det året vi vant. Jeg husker Bjørn Eidsvåg deltok i rosa dress og sang «Gammal drøm», den var så fin. Silje Nergaard og Anita Skorgan var også med, minnes Hanne.
– Men vi vant, skyter Elisabeth inn og forteller at hun var ekstra stolt den gangen siden den internasjonale finalen skulle finne stede i hennes egen hjemby, nemlig Göteborg
– Men jeg er jo helnorsk statsborger, minner Elisabeth oss på. Hun ble født i Göteborg av to norske foreldre i 1958 og vokste opp i tettstedet Källö-Knippla like utenfor byen. Hun bryter fremdeles på svensk her og der, samtidig som de fleste setningene er helnorske uten et snev av svensk aksent. Hun er døpt Elisabeth Gunilla Andreasson, men skiftet etternavn til Andreassen da hun giftet seg med sin Tor Andreassen som døde for ni år siden.
12 poeng igjen og igjen
Etter at Sverige vant den internasjonale finalen i 1984 med «Diggiloo diggi-ley» sunget av brødrene Herreys, skulle nå Elisabeths hjemby Göteborg være vertskap for Eurovision.
Elisabeth og Hanne dro av gårde så stappfulle av energi og glede at de nesten ikke kunne vente med å gå på scenen. Hannes venninne, den anerkjente designeren Tine Solheim hadde sydd kostymer til dem i sort og rosa med paljetter som blinket om kapp med stjernene. Selvtilliten var på plass. Om de trodde de hadde en reell vinnersjanse den gangen?
– Jeg fikk en skikkelig god følelse første gang jeg hørte låten til Løvland og tenkte at hvis vi ikke vinner, så har vi i hvert fall en hit til Bobbysocks. Men at så mange land skulle gi oss tolv poeng, ble likevel et gledessjokk. Vi fikk jo hele åtte tolvere, sier Hanne og hever øyebrynene som om hun fremdeles ikke kan tro det er sant. Faktisk er vi den dag i dag det landet som ligger på tredjeplass når det gjelder antall tolvere i Eurovision, rett etter italiensk «Non ho l’età» som vant i 1964 og den tyske «Ein bißchen Frieden» som vant i 1982.
Det var ingen noviser som brakte Norge til topps i 1985. Både Hanne og Elisabeth hadde solide karrierer bak seg før Bobbysocks så dagens lys. Hanne prøvesang for Arne Bendiksen allerede i 1970, bare fjorten år gammel.
Det førte til platedebut, og året etter skrev Bendiksen sangen «Lykken er», som ble den norske vinnermelodien i MGP i 1971, og Hannes store gjennombrudd.
Siden lærte hele landet Hanne å kjenne som den gode Sonja i filmversjonen av «Reisen til julestjernen» i 1976. Deretter gikk hun nærmest bare fra suksess til suksess og i 1983 kom hun med platen «Julens vakreste» som ble en av tidenes mest solgte juleplater i Norge.
Hun har vunnet Spellemannprisen flere ganger, en av dem sammen med Elisabeth. Hun har opptrådt over hele verden, laget utallige barneplater og vunnet enda flere priser og solgt over to million plater bare i Norge. Det er over femti år siden hun debuterte, og fremdeles er hun like aktiv.
Les også: Hanne og «Bettan»: – Vår skjebne er innvevd i hverandres liv
En svensk stjerne
Elisabeth var heller ingen nykommer i MGP da hun vant med Bobbysocks. Hun hadde som Hanne deltatt i musikkonkurransen tidligere og var med både i 1981 og i 1982 da hun vant den svenske finalen sammen med Kikki Danielsson og låten «Dag etter dag» som endte på en åttendeplass i den internasjonale finalen.
Før det igjen hadde hun bemerket seg som en dyktig pop- og countrysanger i Sverige og solodebuterte med platealbumet «Angle of the Morning» i 1981. Siden dro hun på Country-turné med Kikki, spilte inn en countryplate i Nashville før hun etter Bobbysocks igjen vant norske MGP sammen med Jan Werner Danielsen og sangen «Duett» i 1994, og i 1996 med sangen «I evighet.»
Hun har vunnet Peer Gynt-prisen sammen med Hanne og spilt hovedrollen i flere musikaler og solgt over en million plater.
– Vi tok tak i en gammel tid og gjorde den moderne igjen. Det var mange swing-låter, men også helt ny musikk, sier Hanne når hun skal forklare tanken bak Bobbysocks image.
Det ble en gedigen suksess som brakte dem begge ikke bare rundt på en eviglang turné i Norden, men også ut i den store verden. Det vanket både røde løpere, svarte limousiner og privatfly. Og en rekke spennende møter og artige opplevelser som blant annet den gangen i 1986 da de ble invitert til å synge «Ja, vi elsker » i Las Vegas før VM-kampen i boksing mellom Steffen Tangstad og Spinks.
Sjefen på hotellet der festen før boksekampen skulle avholdes het Doug, og han nektet jentene lydprøve, men jentene maste og maste og til slutt fikk de prøve mikrofonene. Da Hanne og Elisabeth svarte med å si at de gjerne ville synge en sang spesielt tilegnet Doug, satte de i gang med barnereglen «This little piggy went to marked, this little piggy stayed home …»
Doug ble kjempeflau og peonrød i ansiktet, men endte likevel opp med å gi jentene plass på fremste rad under boksekampen og fribilletter til hva enn de måtte ønske å se av show i Las Vegas mens de var der.
Etablert i 1984
Bobbysocks ble etablert i 1984 og offisielt oppløst i 1988, men stadig gjenforent etter det.
Første gang fem år etter seieren på Momarkedet i 1990, så under Haugesunds 150-årsjubileum i 2004 og i TV-showet Congratulations som markerte Eurovisions 50-årsjubileum, og selvfølgelig da de selv kunne feire 25-årsjubileum i 2010, og nå er det på’n igjen.
– Det er jo fantastisk. Vi har to helt separate karrierer og gjør vidt forskjellige ting, men vi er også Bobbysocks, det kommer vi aldri unna, og det er vi stolte av, sier Hanne.
– Det har selvfølgelig vært ups an downs i alle disse årene. Vi er som to søstre med ulik personlighet. Vi kan krangle og le, men i bunnen ligger kjærlighet og respekt, sier Hanne mens Elisabeth nikker bifallende.
Nå gleder de seg vilt til å jobbe sammen igjen.
– Dette blir så gøy, stråler damene som begge er godt opp i sekstiårene, men fremdeles fulle av pepp og med like flotte sangstemmer. Begge er dessuten totalt blottet for enhver tanke på å pensjonere seg.
Les også: Hanne Krogh: – Det var den sommeren i LA jeg traff han som skulle bli som en bror for meg
Ut på turné
– Å pensjonere seg er utelukket når man har det så gøy, selv om jeg merker årene når jeg går i slike sko, stønner Elisabeth og tar seg til føttene.
Hun har vandret rundt på skyhøye stiletthæler hele dagen. Også Hanne medgir at hun kan glemme mobilen oftere enn før, men intet av dette er til hindre for å delta i MGP, feire Bobbysocks 40 års bursdag 4. mai med konsert i Oslo og deretter legge ut på høstturné med Bobbysocks landet rundt.
Men først på programmet står altså årets store direktesendte MGP-finale i Oslo Spektrum lørdag 15. februar. Her konkurrerer ti artister om å representere Norge i den internasjonale finalen i Basel i mai. For Norges del må vi først kvalifisere oss i semifinalen den 15. mai. Går det bra, er vi klar for finalen på selveste 17. mai.
Kan Bobbysocks klare det igjen, mon tro? Vi venter i spenning, ønsker dem lykke til – og takker for gleden, jenter!
