Hanne Kristin Rohde
Allerede i hagen var Hanne Kristin klar til å slå til: «Men bør vi ikke ta en titt innvendig først?»
Når det stormer som verst, blir Hanne Kristin Rohde enda friere og mer rakrygget. Det kan hun takke filosofistundene på Solstua for.
Sommeren 1967: Fem år gamle Hanne Kristin sitter i bilens baksete med familiehunden, på vei til sin første sommerferie i Vestfold med foreldrene. Det er skolefri, de skal bade i sjøen, være sammen med storfamilien i nærheten.
Men det er ikke bare de «vanlige» barnlige forventningene den lille jenta føler på. Hun føler at det er noe mer. En tvers igjennom lykkefølelse. En åndelig ro som fyller kroppen når de kjører i det åpne landskapet i Vestfold.
Det er den samme følelsen Hanne Kristin Rohde (62) har kjent på i de 57 somrene hun har tilbrakt i området siden den gang.
– Jeg har alltid blitt trukket tilbake hit. Jeg blir veldig lett stedbundet. Mine foreldre kjøpte aldri hytte, vi leide på litt forskjellige steder. Blant annet på et sted som heter Mølen. Området her er åpent, vennlig og med masse hyggelige folk. Samtidig er det mange gode turmuligheter, som er viktig for meg, forteller Hanne Kristin.
Ektemannen Harald Jahren
Da den tidligere politilederen stiftet sin egen familie med ektemannen Harald Jahren, fortsatte de tradisjonen med å feriere langs Vestfolds kyst. I hele 20 år leide paret og deres to sønner et bryggerhus. Innimellom tittet de på noen hytter til salgs i distriktet, uten at de fristet.
Inntil april 2021, da ektemannen ba henne kikke på et sommerhus han hadde funnet på nettet. Når Hanne Kristin kaster et blikk på bildet, er det akkurat slik hun har drømt om. Et lite hvitt hus med små rutete vinduer og små rom.
– Da vi var på visning, var det midt under pandemien, så vi måtte vente på vår tur i hagen. Og da jeg sto på tomten, kjente jeg på den gode energien. Det er som om hele universet bor her.
– Da sa jeg til mannen min og min eldste sønn, at dette huset bare måtte jeg ha. «Vi bør vel kanskje ta en titt innvendig først?», sa Harald. Men huset skulle jeg ha uansett, forteller Hanne Kristin lattermildt.
Les også: Hanne Kristin Rohde: – Det er ingenting som har skjedd som kan hindre meg fra å leve her og nå
Hytte i Helgeroa
Kort tid etter var Solstua fra 1950-tallet i familiens eie. Et herlig fristed i Helgeroa på 80 kvadrat, i tillegg til et anneks som gir dem ytterligere 10 kvadratmeter boltreplass. «Akkurat passe størrelse», som hun selv sier.
Fra terrassen er det utsikt til åker, sjø og horisont så langt øyet kan se. Hanne Kristin og ektemannen kan gjerne innkvarteres på hytta fra mai til september, med svippturer innom hus og arbeid i Oslo.
– Når jeg sitter med denne utsikten og hører på fuglesangen, så føler jeg at jeg kommer nærmere universet. Noe som er større enn meg selv.
– På Solstua finner jeg en helt annen ro. Jeg går i ett med naturen. Jeg lytter veldig til kroppen og elsker å gjøre yoga på plattingen om morgenen, gjerne før frokost. Å gjøre yoga til fuglesang er en drøm! Det er noe annet enn inne i stua om vinteren hjemme, erkjenner Hanne Kristin.
Les også: «Poff», sa det. Så var livet til Anette Bøe endret for alltid
10 år som krimforfatter
I år feirer hun 10 år som krimforfatter. Hun debuterte med «Mørke hjerter» i 2014 – den første boken i den populære Wilma Lind-serien. Det var samme år som Hanne Kristin sluttet i jobben som politileder, en jobb som gjorde henne til talsperson og frontfigur for Oslo politidistrikt.
Med den høytstående stillingen kom også krav om å holde seg innenfor strenge rammer for offentlige uttalelser. Det var først da hun sluttet i politiet at hun følte seg fri til å være åpen om sin erfaring med spiritualitet, det helhetlige, og spesielle evner hun mener hun har besittet hele livet.
Og det er spesielt på hytta at forfatteren får god tid til å filosofere over livets små og store spørsmål.
– Det gode hyttelivet for meg er selvsagt mer tid til familie og venner. Men det er også tiden jeg bruker på å reflektere over valgene mine. Hvilke valg er best for meg nå? Hvem er jeg, hvor går jeg, og hva kan jeg bidra med i verden? Det er sånt jeg kan tenke på når jeg sitter her på terrassen, omgitt av fuglesang, solnedgang og kattene mine, forklarer Hanne Kristin.
Les også: Hanne Kristin Rohde: – Folk kom bort til meg på gaten og takket for min åpenhet
Liker å utfordre
Forfatteren er opptatt av at alle skal få lov til å være seg selv, uten frykt for konsekvenser og kritikk.
– Vi lever i et land med en ytringsfrihetsparagraf, men det er ikke slik at alle tør å si det de vil for det. Selv liker jeg å utfordre, og å bli utfordret. Ellers kommer ikke verden videre. Vi trenger filosofer, vi trenger de konservative og de radikale. Alle disse motpolene. Mitt utgangspunkt er: Hva om vi er et digert eksperiment alle sammen? Hva hvis det er en høyere bevissthet som styrer alt? filosoferer Rohde og utdyper:
– For jeg tror at bevisstheten kom før materien.
Etter at Hanne Kristin valgte å være åpen om sitt livssyn i offentligheten, har hun måttet venne seg til at det tidvis har haglet med kritikk.
Det gjorde det også da hun nylig startet tjenesten «Dyrevar», der Hanne Kristin formidler telepatiske budskap fra dyr mot betaling. Kritikken hun får, tar hun med knusende ro.
– Nå har jeg kommet så langt «hjem» til meg selv at det er ingen som kan ta ned lyset mitt. Det er ingen som kan ta fra meg at jeg har evnen til å kommunisere med dyr. For meg handler ikke dette om tro, men noe jeg erfarer. Noe som ikke kommer via de vanlige sansene.
– Jeg kan ikke forklare hvordan det skjer, men det er de samme menneskene som kommer på banen hver gang og kaller det anti-vitenskap og tøv. Mens jeg vet jo at jeg har opplevd dette hele livet, forteller hun engasjert.
Les også: (+) Lilli Bendriss: – Det er veldig sjelden jeg ser engler, skyter hun forbauset inn
Blir satt fri
For Hanne Kristin er dette et tema hun brenner for, også for å vise andre at det er mulig å bygge et immunforsvar mot kritikk. For det fantes en tid da det ikke var like lett for henne å bare riste det av seg når det stormet som verst.
– Det gikk innpå meg da jeg jobbet i politiet, for da hadde jeg ikke trent meg opp på å være meg. Da var jeg «jurist og politileder Hanne Kristin Rohde». Og hvis jeg fikk ramsalt kritikk for noe jeg hadde sagt i media, så ble jeg lei meg og tenkte på hva jeg skulle gjort annerledes, sier hun, og fortsetter:
– Nå blir jeg ikke lenger lei meg, men heller oppgitt over at toleransen er lav. Når jeg blir kalt en svindler, for eksempel, så tenker jeg at det er et ganske sterkt ord å bruke. Men jeg bryr meg ikke, for jeg vet at det jeg gjør er min sannhet. Og de som vil dele min sannhet med meg, kan kontakte meg, alle andre kan la være. For jeg skader ingen.
– Faktisk virker kritikken motsatt, jeg blir satt fri til å tåle mer. Kraften blir enda sterkere. Fordi det er en kjærlighetskraft som kommer til overflaten. Det er en utvikling jeg kan takke universet for, også fordi jeg … Oi, sier hun plutselig.
Telefonen til Hanne Kristin begynner å pipe.
– Vet du hva det betyr? At klokken er 11.11. Det er en liten påminner til meg selv når jeg sitter og skriver, om at det er tid for å «connecte» til universet. Jeg har satt den på 11.11, som er et interessant tall.
– På hvilken måte?
– Jeg kan ikke så veldig mye om numerologi, men 11 er visstnok et mestertall. Veldig spirituelt. Så det er en liten påminner i løpet av dagen. Om å puste ut, rette opp ryggen, ta et glass vann, og bare kjenne på hvor deilig det er å være her – og være meg.
10 kjappe med Hanne Kristin:
Hva legger du helst på grillen?
– Lakseburger.
Hva vil du absolutt ikke spise?
– Lungemos, nyre eller innvoller.
Favorittdrikke i varmen?
– Vann med lime eller sitron.
Favorittferieland?
– Norge på sommeren. Ellers Italia.
Drømmereisemål?
– Jeg elsker hele Italia og blir aldri ferdig med det. Amalfikysten står på ønskelisten. Der har jeg aldri vært.
Sommerlektyre?
– Denne sommeren skal jeg lese «Balansekunst» av Rohinton Mistry.
Storby eller strandferie?
– Er ikke natur inkludert? Naturferie!
Hva ville du vært utenom dette yrket?
– Et eller annet som får øynene opp for at Moder Jord er misfornøyd med oss. En formidler om at hun roper varsko.
Hva ville du sagt til ditt 20-årige jeg?
– Våg å være deg, jenta mi!
Hva gjør du om 10 år?
– Jeg håper at jeg fortsatt er forfatter og dyretolk. Og så håper jeg at den høyere bevisstheten unner meg enda større innsikter.
Denne saken ble første gang publisert 09/08 2024, og sist oppdatert 09/08 2024.
