Hanne Kristin Rohde
Da Hanne Kristin Rohde ryddet etter faren, gjorde hun et rørende funn: – Tenk, han tok vare på det i 51 år!
Helt til sin død tok faren til Hanne Kristin Rohde vare på julegaven hun strikket til ham som barn. Det er et kjært minne for krimforfatteren som skal feire sin første jul uten faren.
Det varmer hjertet til Hanne Kristin Rohde (61) at faren tok pent vare på slipset i alle år. Her forteller hun mer om sine juleminner og juletradisjoner.
Mitt beste juleminne:
– Jeg er heldig. Det er mange gode minner å velge blant: En lun og pyntet stue med lukten av gran på julaftens morgen. Fersk julekake med meierismør og geitost foran TV på julaften formiddag. Gavene selvsagt.
– Det beste barndomsminnet er kanskje fra juledagsmorgen, når jeg som barn listet meg ned i stua som fortsatt luktet av røkelse, for å kose meg med gavene.
– Det var ingen overdådighet, men jeg kunne nok finne på å tre en ny genser over pysjen, teste et par nye sko over parketten, og i dette antrekket krype opp i sofaen med en ny bok. I voksen alder kan jeg fortsatt nyte juledagsmorgen med en bok fra ønskelista.
Les også: Hanne Rohde: – Jeg har ingen planer om å gi opp Harald
Hanne Kristins juletradisjoner
Hva er din juletradisjon?
– Røkelse og masse julepynt. Hvite engler, hvit pynt. Jeg trives best med en rolig jul, der vi trapper ned på dyre gaver fordi de fleste av oss har alt, og hvor vi finner tid til å møtes, uten at det trenger å være et voldsomt opplegg.
– Maten er ikke viktig for meg, derimot er praten og relasjonene det som legger lys inn i mørketiden, og som fortsetter å leve i meg lenge etter at vi har gått inn i et nytt år.
Min kjæreste julepynt:
– Den var vanskelig å svare på, men jeg tror det er det hjemmelagde. Pynt det er knyttet minner til.
Gaven du fikk som betydde mest:
– Utvilsomt bøker, for i tillegg til gleden ved å pakke opp, så fikk jeg jo opplevelsen på hver bokside. Et univers jeg kunne fargelegge selv ut over forfatterens egne bokstaver.
Fortell om en gave du har gitt:
– I yngre alder har jeg heklet grytelapper, strikket gensere, sydd duker, malt porselensvaser, krus og servise til familie og venner.
– Jeg vet ikke om jeg egentlig husker noen gave spesielt ... bortsett fra da jeg som tiåring hadde strikket et slips til jul til faren min, grønt med rød dusk. Far brukte det hele julen, og da han reiste videre i mars i år i en alder av 98 år, fant jeg slipset sirlig og trygt blant klærne hans. Tenk, far tok vare på slipset i 51 år!
Les også: (+) Pakkekalender til en ettåring? Uhørt, mener jeg. Slett ikke! mener svigermor
Årets nyttårsforsetter
Hva ønsker du deg?
– Jeg ønsker meg at alle mennesker verden over skal behandle dyr med respekt.
Hvilket antrekk har du på julaften?
– I mange år brukte jeg bunad, men nå har jeg gått over til noe mer fleksibelt. Jeg trives best i klær som ikke strammer!
Mitt nyttårsforsett:
– Det er å våge å være enda mer av meg. Mer fleksibel og mer nysgjerrig. For hvordan kan jeg være rasjonell og klarttenkende om jeg stivner i et fastlåst mønster? Jeg håper å kunne bidra til toleranse, at min sannhet ikke trenger å være din.
