Guri Schanke
Guri Schanke fyller 60: – Tenker ikke på å finne kjærligheten igjen
Som barn ville hun ikke engang å rope høyt hurra i 17. mai-toget. Men Guri Schanke overvant sceneskrekken og frykten for sin egen stemme – og tok showbiz-verdenen med storm.
En rungende latter høres i lokalene på ærverdige Losby gods i Lørenskog. Guri Schanke er kjent for sitt sprudlende vesen, og energinivået er – i alle fall tilsynelatende – alltid på topp. Når hun attpåtil har et glamorøst og ungdommelig ytre, er det vanskelig å tro at den folkekjære artisten fyller 60 år den 14. desember.
– Alder er bare et tall, men det er jo også en slags milepæl. Det er bare å erkjenne sannheten om at man har bikket over på «den andre siden», at nå ligger ikke alt foran meg i livet lenger. Det meste av opplevelser er bak meg i tid. Jeg tenker litt på hva fremtiden vil bringe nå som jeg er over «middagshøyden», sier hun og ler høyt.
Opplevelsene Guri kan se tilbake på i livet, er mange og varierte.
I snart 40 år har hun underholdt det norske folk i musikaler, revyer, TV-serier og dramatiske teateroppsetninger – og også som designer av en koppeserie, plateartist og vinner av «Grand Prix». Men livet i rampelyset står i sterk kontrast til den Guri var som ung.
– Jeg var veldig sjenert og usikker, og gråt veldig lett som barn. Nabojenta, Kristin, passet på meg i skolegården. Jeg var liten, tynn og litt redd, forteller hun.
Flau og sjenert
I 17. mai-toget ville ikke lille Guri rope høyt hurra, for hun syntes det var flaut å høre sin egen stemme. Sjenansen fulgte henne gjennom hele barndommen og ut i ungdomsårene.
– Jeg vet ikke helt hvorfor jeg var så sjenert. Det handler vel kanskje om en frykt om ikke å være bra nok. Jeg husker at jeg hadde en masse sånne rare sperrer, sier Guri.
– Jeg var så vidt med i russerevyen. Jeg danset og sang litt, men var så redd for å høre min egen stemme at de til slutt måtte tvinge meg til å synge. Andreas Diesen, Nissa Nyberget og Dag Vågsås, som satte opp revyen, sa til meg: «Nå må du synge. Hvis ikke får du ikke være med». Så sang jeg til slutt, da. Tina Charles med «I love to love», minnes hun med et smil.
60-åringen vokste opp med showbiz og sceneliv rundt seg. Moren, Liv Thorsen, var skuespiller på Nationaltheatret. Onkelen hennes var revylegenden Einar Schanke, og den unge Guri levde derfor tett på stjernene.
– Jeg var veldig mye hjemme på Vinderen hos Einar, Lollo og min kusine Benedicte. Der skjedde det alltid mye. Elisabeth Granneman, Dag Frøland, Benny Borg og Kirsti Sparboe – alle var der hjemme hos dem. Det var så spennende. Jeg hadde nok en dragning mot det livet, selv om jeg tenkte at jeg ikke turte å stå på en scene selv.
Les også: Svein Stang fra «Petter uteligger»: Slik går det i dag
Ingen visste at foreldrene var skilt
Guri var bare to år gammel da foreldrene hennes skilte seg. Dermed flyttet hun og moren inn i en generasjonsbolig på Røa – med besteforeldrene og Guris tre onkler i samme hus.
– Det var ingen andre jeg visste om som hadde skilte foreldre. Vi var en litt spesiell familie. Vi hadde ikke gardiner som alle andre, og var litt annerledes, rett og slett. Mamma hadde snekkerbukse, langt hår, store øreringer og jobbet etter hvert på «Club 7». Mamma giftet seg med stefaren min og fikk to nye barn – fra jeg var 11. Det er veldig verdifullt å ha vokst opp med så mye familie rundt meg, smiler hun.
Den unge Guri ville ha en «ordentlig jobb», og bestemte seg for å bli interiørarkitekt. Etter gymnaset gikk hun «møbelsnekker´n» på Elvebakken for å samle poeng, og kom senere inn på Kunst og håndverksskolen. Samtidig klarte hun ikke helt å slippe dragningen mot showbiz-livet, og i 1983 trosset hun sceneskrekken og møtte opp på en revyaudition hos onkel Einar.
– Han visste ikke at jeg kom, men jeg fikk den jobben. Jeg gikk samtidig på Kunst og håndverksskolen i et halvt år til, men så tok jeg permisjon. Siden har ingen sett meg der. Schanke-navnet hjalp meg ikke til å få jobben hos Einar. Han var veldig streng, så jeg fikk ikke den fordi jeg var niesen hans. Det var veldig viktig for ham også, minnes hun.
Les også: (+) Jeg trodde jeg kjente mannen min. Men det var inntil politiet sto på døren
Bestemor
Flere fikk øynene opp for den talentfulle Guri ut over på 80-tallet. Etter å ha medvirket i flere revyer og musikaler, fikk hun sitt store gjennombrudd med musikalen «Les Misérables» i 1988. Både i denne forestillingen og i den fremdeles folkekjære komedien «Den spanske flue», spilte hun mot Øivind Blunck (70). De to skuespillerne var et av Norges heteste kjendispar da de giftet seg i 1991, og året etter fikk de sønnen Edvard Schanke Blunck (29) sammen. I 1997 fikk de sønnen Ludvik Schanke Blunck (24).
– Jeg har to fantastiske barn som har blitt til flotte mennesker. Det er to snille og empatiske gutter. Jeg har også fått to nydelige barnebarn. Av og til kan jeg se på dem alle og tenke: «Jøss, hvordan har jeg fått til dette?». Det er stort.
Guri forteller at tilværelsen som frilanser har ført til at hun har bekymret seg for å få nye roller, og at hun ofte har vært stresset i jobbsammenheng.
Hun sto på scenen bare tre måneder etter hver av sine fødsler, og det var til tider i overkant hektisk å skulle sjonglere amming, bleieskift og en karriere på scenen – samtidig. Derfor setter hun i dag ekstra stor pris på tiden med barnebarna Hedda (4) og Iver (0).
– Det å kjenne at jeg får tilbake følelsen av da jeg hadde mine, nå som jeg har fått egne barnebarn. Det er fint, sier Guri, og må stoppe opp. Tårene renner nedover kinnene.
– Nå får jeg tenkt over det på en ny måte. Da barna mine var små så var det så mye sånn: «Skal de ha melk eller skal de sove? Hva er det for noe nå?». Det føltes rart i begynnelsen da sønnen min fikk barn, for jeg tenkte: «Er det mitt ansvar?». Jeg følte at det var det, for jeg er så vant til at det er jeg som er på ballen i forbindelse med Edvard. Så kom jeg på at: «Du er jo ikke mitt ansvar. Vær så god, nå kan dere ta babyen». Nå kan jeg bare nyte det, selv om jeg selvsagt bekymrer meg litt fremdeles, sier hun og ler.
Les også: Symesterskapet-Andreas falt pladask for deltaker
Ble utbrent
Det høye tempoet Guri holdt både i arbeidslivet og på hjemmebane, førte til at kroppen plutselig en dag sa stopp – rundt årtusenskiftet. Summen av alt ble for mye, og i de seks årene som fulgte var hun preget av utbrenthet.
– Jeg hadde noen år som var ganske krevende. Av og til er det sånn at kroppen sier ifra: «Nå må du ta det litt rolig». Da måtte jeg gjøre det. Jeg var ganske sliten i flere år. Jeg jobbet litt under hele denne perioden, blant annet i «Hotel Cæsar» og med forestillingen «I blanke messingen», men jeg måtte ta veldig mye hensyn til meg selv. Jeg måtte gå sakte, kunne ikke gjøre alt, måtte hvile mye og lenge. Det var ikke sånn at jeg kunne gå på jobb hver dag, sier hun og forteller at hun gradvis ble i bedre form.
En dag i 2005 ble hun spurt om å være med i et splitter nytt TV 2-program der kjendiser skulle svinge seg på parketten. Guri skjønte ikke helt konseptet, men takket likevel ja til å være med i den aller første sesongen av «Skal vi danse». Våren 2006 ble hun slått på målstreken av Katrine Moholt i den store finalen.
– Det var morsomt å være med på «Skal vi danse», men vi ante jo ikke hva vi gikk til. Det er klart at jeg var skuffet over at jeg ikke vant, men det var ikke noe problem for meg å se at Katrine tok seieren, smiler hun.
Det voldsomme trykket og populariteten etter «Skal vi danse» gjorde at Guri ble spurt om å delta i «MGP» – og i februar 2007 gikk hun helt til topps i Oslo Spektrum med låten «Ven A Bailar Conmigo».
– Det var nesten en «ut av kroppen»-opplevelse. Jeg tror ikke jeg har skjønt det ennå. Det er så rart. Jeg er jo i en eksklusiv gruppe av «Grand Prix»-vinnere, men så vil det jo for all tid også stå igjen at jeg ikke kom videre fra semifinalen i Eurovision i Helsinki. Den var vond. Jeg følte at jeg skuffet et helt folk. Det er så viktig for så mange, så det var ikke noe gøy. Det var rett til værs og rett ned i bakken, ler hun.
– Tenker ikke på å finne kjærligheten
Som en av Norges mest kjente artister har også kjærlighetslivet til Guri fått mye oppmerksomhet. I 2008 ble det slutt med Øivind Blunck, og to år etter skilsmissen ble det kjent at hun hadde funnet kjærligheten med Dag Hvaring. I fjor gikk også de hver til sitt, og solgte senere huset på Ullern i Oslo etter ti års samboerskap.
– Jeg er veldig god venn med eksene mine, både Øivind og Dag. Det er veldig hyggelig, sier hun med et smil.
I dag har 60-årsjubilanten flyttet inn i en ny leilighet, og har lært seg til å trives med singellivet.
– Nå bor jeg for første gang helt alene siden jeg var 21 år. Man vokser seg inn i alt. Jeg trives godt alene og liker å ha ro rundt meg. Selvfølgelig kan jeg kjenne på en sånn: «Nå var det stille her, gitt». Det er jo ingenting som rører seg. Men det er deilig å kunne gjøre alt som jeg vil og å kunne styre min egen tid.
– Ønsker du deg en kjæreste?
– Jeg tenker ikke mye på det å finne kjærligheten igjen. Jeg forholder meg helt rolig til det. Jeg er ikke på Tinder, for å si det sånn. Ikke på byen heller. Jeg har aldri vært en som er glad i å henge på byen eller gå på fest, ler hun.
60-årslaget blir også av det rolige slaget.
– Jeg skal ha et jenteselskap der jeg samler alle venninnene mine i min nye leilighet. På 50-årsdagen hadde jeg stort selskap med 150 gjester på Theatercaféen. Nå er jeg i en helt annen setting ettersom jeg er singel, så jeg føler ikke for å dra i gang noe svære greier, sier hun.
Den en gang sjenerte Oslo-jenta, som trosset sjenanse og sceneskrekk og ble en av våre mest avholdte underholdningsartister, stresser ikke lenger med alt hun burde gjøre eller burde få til i livet.
– Jeg har fått en ny ro med alderen. Tidligere var jeg rastløs og redd for å gå glipp av ting. Nå har jeg funnet min ro, og det har jeg hatt veldig godt av. Nå er det sånn at jeg heller kan glede meg til å komme hjem. Jeg trives godt med livet, smiler jubilanten til Her og Nå.
