«Frog­ner­fa­mi­li­en» fra serien «Fra Bøl­le til bes­te­venn»

Frykter for Leos helse: – Hans smer­te blir vår smer­te

Et­ter inn­spil­lin­gen av NRK-pro­gram­met måt­te hun­den Leo gjen­nom to sto­re ope­ra­sjo­ner, og si­den juni har fa­mi­li­en måt­te hol­de Leo i ro hjem­me. – Vi er eni­ge om at han ikke skal leve med smer­ter, sier Linn.

FA­MI­LI­ENS MIDT­PUNKT: – Leo er som en lille­bror, litt ir­ri­te­ren­de, men også en bes­te­venn, sier Leah på 11 år.
FA­MI­LI­ENS MIDT­PUNKT: – Leo er som en lille­bror, litt ir­ri­te­ren­de, men også en bes­te­venn, sier Leah på 11 år. Foto: Svein Brimi
Først publisert

I se­song to av den po­pu­læ­re NRK-se­ri­en «Fra bøl­le til bes­te­venn» hjel­per hun­de­tre­ner Ma­ren Tei­en Rør­vik en ny gjeng hun­de­ei­e­re med å få bukt med hun­de­nes ad­ferds­pro­ble­mer.

Blant de syv hun­de­ei­er­ne fin­ner vi en fa­mi­lie på fem fra Frog­ner i Oslo. Fa­mi­li­en be­står av Sind­re Slots­vik (45), Linn de Lange (39), bar­na Leah (11), Oscar (11), Lars Cas­per (14) og den litt ram­pe­te hun­den, Leo.

Men før vi for­tel­ler mer om del­ta­gel­sen i «Fra bøl­le til bes­te­venn» skrur vi ti­den til­ba­ke til 2013. Det var det året jour­na­lis­ten og kunst­ne­ren Linn, møt­te fi­nans­man­nen Sind­re.

Linn og Sind­re had­de beg­ge vært gjen­nom sam­livs­brudd, beg­ge had­de barn og beg­ge had­de de opp­søkt sam­me da­ting­side.

<b>OVER­RAS­KEN­DE KO­SE­LIG:</b> Linn ma­set i fle­re år før Sind­re gikk med på å gå til an­skaf­fel­se av hund. – Det er mye jobb, men over­ras­ken­de ko­se­lig, sy­nes Sind­re. 
OVER­RAS­KEN­DE KO­SE­LIG: Linn ma­set i fle­re år før Sind­re gikk med på å gå til an­skaf­fel­se av hund. – Det er mye jobb, men over­ras­ken­de ko­se­lig, sy­nes Sind­re.  Foto: Svein Brimi

Mel­lom Sind­res sønn Oscar og Linns dat­ter, Leah skil­te det bare ni må­ne­der i al­der. I til­legg had­de Linn 6 år gam­le Lars Cas­per. Linn og Sind­re var kjæ­res­ter i ett år før de for­en­te fa­mi­li­e­ne og flyt­tet sam­men.

An­nen­hver uke var de en sam­men­svei­set mo­der­ne fa­mi­lie med lo­gi­stikk­ut­ford­rin­ger, den nes­te var det bare de to. I still­he­ten voks­te sav­net et­ter bar­na.

– Det ble en stor sorg hver gang bar­na dro. Da ble det så tomt, de­ler Linn åpen­hjer­tig.

<b>VAN­SKE­LIG:</b> Da Leo ble stør­re og ster­ke­re be­gyn­te han å dra når han var på tur. Et­ter hvert kun­ne in­gen av bar­na gå tur med han, og Linn på­dro seg se­ne­be­ten­nel­se. 
VAN­SKE­LIG: Da Leo ble stør­re og ster­ke­re be­gyn­te han å dra når han var på tur. Et­ter hvert kun­ne in­gen av bar­na gå tur med han, og Linn på­dro seg se­ne­be­ten­nel­se.  Foto: Svein Brimi

Helt si­den Linn mis­tet sin barn­doms­hund, Rico, øns­ket hun seg en ny valp av ra­sen, Ber­ner sen­nen. Dat­te­ren Leah had­de hatt hund på øns­ke­lis­ten så len­ge noen kun­ne huske. Men Sind­re var uenig, hund skul­le de ikke ha.


– Det har vi hver­ken tid el­ler ka­pa­si­tet til, var sva­ret mitt. Men de fort­sat­te å mase, ikke så rent lite av ma­set kom fra Linn, sier Sind­re, og smi­ler er­ten­de mot ek­te­fel­len.

Her og Nå mø­ter pa­ret hjem­me i lei­lig­he­ten på Os­los beste vest­kant. Linn har næ­rings­lo­ka­le i sam­me eta­sje som de bor.

Si­den 2017 har hun job­bet selv­sten­dig som kon­su­lent og kunst­ner, mens Sind­re er an­satt hos DNB. Pan­de­mi og ned­steng­ning send­te også Sind­re på hjem­me­kon­tor og ga han eks­tra mye rom til å ten­ke. I det rom­met fant Sind­re et nytt svar.

Les også: – Knurring er et forvarsel - blir ikke dette respektert kan hunden glefse eller i verste fall bite.

<b>EN RAMP:</b> Linn meld­te Leo på «Fra bølle til bes­te­venn» for å få bukt med noen av uva­ne­ne hans. Han har øde­lagt både møb­ler, la­de­re og klær. – Han har mas­se tyggele­ker, men han skal bare tyg­ge på det som er ulov­lig, forteller Linn.
EN RAMP: Linn meld­te Leo på «Fra bølle til bes­te­venn» for å få bukt med noen av uva­ne­ne hans. Han har øde­lagt både møb­ler, la­de­re og klær. – Han har mas­se tyggele­ker, men han skal bare tyg­ge på det som er ulov­lig, forteller Linn. Foto: Svein Bri­mi

I no­vem­ber 2020 kom en et­ter­leng­tet Ber­ner sen­nen valp til fa­mi­li­en på Frog­ner. Val­pen ble opp­kalt et­ter Linns fa­vo­ritt­mu­si­ker, Leonard Cohen, og ble nes­ten umid­del­bart en in­te­grert del av fa­mi­li­en.

– Leo er som en lil­le­bror for meg – litt ir­ri­te­ren­de, men også en bes­te­venn, sier Leah. – Fra dag én var Leo en del av fa­mi­li­en. Det har også hjul­pet vel­dig med «et lite ve­sen» til å fylle tom­rom­met når bar­na er bor­te, leg­ger Linn til.

Gle­den var stor, men val­pen Leo opp­før­te seg ikke helt som for­ven­tet. Linn inn­så gan­ske snart at hen­nes min­ne av barn­doms­hun­den Rico, var far­get av at det var Linns for­eld­re som bar den stør­ste byr­den.

<b>KUNST­NER:</b> Mat­mor Linn er kunst­ner og synes det er veldig koselig når Leo er med henne på jobb. Mens hun tegner og hører på Leonard Cohen, lig­ger Leo på gul­vet og sover. 
KUNST­NER: Mat­mor Linn er kunst­ner og synes det er veldig koselig når Leo er med henne på jobb. Mens hun tegner og hører på Leonard Cohen, lig­ger Leo på gul­vet og sover.  Foto: Svein Brimi

– Det er gan­ske stor for­skjell å ha ene­an­sva­ret for en valp sam­men­lig­net med å ha for­eld­re som tar det an­sva­ret. Å ha valp er som å ha en baby – opp om nat­ten, tør­king av tiss og bæsj. Det har vært kre­ven­de, men også utro­lig ko­se­lig. Vi opp­da­get fort at Leo var litt ram­pe­te. Rett et­ter at han kom, tok han knek­ken på ju­le­tre­et. Så gjøv han løs på møb­ler, bril­ler, klær, la­de­re og tøf­ler, for­tel­ler Linn.

Lil­le Leo voks­te raskt. Snart ble det også van­ske­lig å gå tur med han. På kort tid gikk han fra å veie noen få kilo til å bli 40 kilo. På tur dro han i alle ret­nin­ger.

– Jeg fikk se­ne­be­ten­nel­se i ar­men og det var litt kri­se si­den det gikk ut­over den ar­men jeg teg­ner med. Det var Leo som gikk tur med meg, for­tel­ler Linn.

Be­lei­lig nok kom Linn over en an­non­sen hvor de søk­te et­ter del­ta­ge­re til se­song 2 av «Fra Bøl­le til bes­te­venn».

<b>HJELP:</b>- Dere bur­de jo kun­ne gå tur med hun­den de­res, så der­for må vi lære Leo å opp­fø­re seg or­dent­lig, sier hun­de­tre­ner Ma­ren til fa­mi­li­en i NRK-se­ri­en Fra bøl­le til bes­te­venn.
HJELP:- Dere bur­de jo kun­ne gå tur med hun­den de­res, så der­for må vi lære Leo å opp­fø­re seg or­dent­lig, sier hun­de­tre­ner Ma­ren til fa­mi­li­en i NRK-se­ri­en Fra bøl­le til bes­te­venn. Foto: Svein Bri­mi

– Linn søk­te uten å si noe til oss, for­tel­ler Sind­re. – Vi måt­te få skikk på han. Selv om han er ver­dens snil­les­te er han så stor at folk kan bli red­de for han. I fa­mi­li­en er vi også fem per­so­ner, med fem uli­ke me­nin­ger og må­ter å lære bort ting på. Vi treng­te noen verk­tøy for å kun­ne gi Leo en fel­les opp­dra­gel­se, for­kla­rer Linn.

Leos in­ter­es­se for mat og god­bi­ter gjør han læ­re­vil­lig. Med Ma­rens tryg­ge og ty­de­li­ge vei­led­ning vis­te Leo raskt tegn til for­bed­ring, men un­der­veis i pro­gram­met be­gyn­te han å hal­te.

Un­der­sø­kel­ser vis­te at han har den al­vor­li­ge dia­gno­sen, albueleddysplasi, i beg­ge al­bu­er. Ope­ra­sjon var enes­te ut­vei, det før­s­te be­net ble ope­rert i juni og det nes­te i au­gust.

Les også: Derfor er det sunt for helsa å ha hund

– Barna klar­te nes­ten ikke se på Leo da han kom hjem et­ter ope­ra­sjo­nen, vi rak­net hele gjen­gen. Vi er så gla­de i han, sier Linn

<b>TUN­GE TAK:</b> Et­ter Leo ble ope­rert har Sind­re har måt­tet bære den nå 50 kilo tun­ge hunden opp og ned trap­pe­ne til leilig­he­ten. – Det har vært en på­kjen­ning for en utrent ko­ro­na­kropp, sier Sind­re spø­ke­fullt.
TUN­GE TAK: Et­ter Leo ble ope­rert har Sind­re har måt­tet bære den nå 50 kilo tun­ge hunden opp og ned trap­pe­ne til leilig­he­ten. – Det har vært en på­kjen­ning for en utrent ko­ro­na­kropp, sier Sind­re spø­ke­fullt.

– Det har vært en ut­ford­ring. Det enes­te Leo vil er å gå ut og leke, men det kan han ikke. Vi har vært iso­lert inne med den­ne pi­pe­te hun­den si­den juni, sier Sind­re og ser på Leo som lig­ger på gul­vet og la­ger nett­opp pi­pe­ly­der.

Pro­gno­se­ne er ikke all­tid gode når det kom­mer til den­ne type ope­ra­sjon.

– Vi hol­der pus­ten … Vi har tenkt tan­ken på «I ver­ste fall», og er enig om at Leo skal i hvert fall ikke ha smer­ter res­ten av li­vet. Vi er en emo­sjo­nell gjeng. Leos smer­te blir vår smer­te. Han er eks­tremt vik­tig for fa­mi­li­en, både for oss voks­ne og bar­na, sier Linn.

Fa­mi­li­en har inn­sett at ak­ku­rat nå er Leos ad­ferd til­ba­ke til ut­gangs­punk­tet før TV-inn­spil­lin­gen, men hå­pet er at de snart får kus­tus på han, og at folk på Frog­ner slip­per å møte en 50 kilo tung Leo med ei­er­ne på slep.

– Når det gjel­der trek­ke i bån­det er vi spent på hvor­dan det blir. Når vi har tatt han med ut, er han helt gæ­ren. Men vi fikk med oss man­ge gode verk­tøy og tips fra Ma­ren som vi vil ta i bruk, sier Sind­re.

11 år gam­le Leah har frem­de­les et håp om at hun og søsk­ne­ne en dag kan gå tur med hun­den sin ale­ne.

– Hvis vi tre­ner musk­ler og Leo tre­ner ly­dig­het kan det være mu­lig, sier hun med et smil.

TV-ak­tu­ell: NRK søn­dag kl. 20.30 el­ler NRK TV

Les også: Saga (4) var uvanlig stor før fødsel. Både dyrlegen og matmor fikk sjokk da de så røntgenbildene

<b>MOR­SOM:</b> – Leo får oss til å le, han gjør utro­lig mye mor­somt. Men han er også en li­ten ramp, me­ner mat­mor Linn.
MOR­SOM: – Leo får oss til å le, han gjør utro­lig mye mor­somt. Men han er også en li­ten ramp, me­ner mat­mor Linn. Foto: Svein Brimi