Maria Enora i Kompani Lauritzen Tropp 2
Følte seg utenfor i Kompani Lauritzen
Innspillingen ble ikke helt som Maria Enora (22) hadde blitt forespeilet. – Men det gikk greit, sier hun i dag.
Alle som fulgte med på Kompani Lauritzen Tropp 2 har lagt merke til henne. Maria Enora Svensen, den søte, lille jenta med krøllete hår. Hun som gjør så lite ut av seg.
– Jeg har mange ganger gjennom livet følt meg annerledes og har stått utenfor fellesskapet. I en slik situasjon er det lett å gå inn i en slags offerrolle, sier hun.
Nå i vinter bor hun i Oslo og skal instruere danseklasser. I tillegg forsøker hun å få danse- og skuespilleroppdrag. Håpet er en dag å kunne leve av dette. Å satse slik hun gjør, krever selvtillit. Det hadde hun ikke så mye av da hun vokste opp.
At ikke alt var lett i barndommen, har hun vært åpen om. I 2. og 3. klasse på barneskolen ble hun ertet for at hun var lav og ble pirket på i ulike sammenhenger. I dag husker hun ikke hva som ble sagt, bare at det var sårende.
– Jeg var alltid den laveste i klassen og slet med å få venner. Heldigvis kunne jeg snakke om det hjemme. Foreldrene mine oppmuntret meg til å tenke og reflektere rundt situasjonen, og mamma sa at hun kjente seg igjen i meg og fortalte om hva hun hadde opplevd som barn. Mange føler det på samme måte, sa hun, og det gjorde at jeg ikke følte meg alene om å være alene, oppsummerer hun.
I tv-programmet Kompani Lauritzen Tropp 2 møtesrti unge voksne som ønsker hjelp til utfordringer de har i livet opp i Setnesmoen leir for å ta del i Dag Otto Lauritzens militære selvutviklingsprogram. Maria er en av dem vi møtte i vinterens sesong. TV2 melder at de allerede har begynt å jobbe med Tropp 3.
Les også: Else Kåss Furuseth: − Jeg har fått tilgivelse fra familien
Et kristent hjem
Mange vil kjenne seg igjen i historien til Maria Enora. I håp om at det kan gi trøst eller støtte til dem, deler hun hva hun har stått i.
– Utestengningen vedvarte ut barneskolen, men da jeg begynte på ungdomsskolen endret det seg. Da var jeg med i en liten jentegjeng en periode, husker hun.
Maria sier at hun alltid har hatt en melankolsk klangbunn, at hun har båret med seg en slags tristhet. Sett i lys av det, er hun glad hun vokste opp i et kristent hjem og hadde en tro.
– Familien min var tilknyttet en menighet og et bedehus. Min ett år eldre søster og jeg ble sunget kristne sanger for på sengekanten og bad bordbønn før middag. Jeg tror troen i tunge perioder har hjulpet meg til ikke å komme til et farlig sted. Den har fått meg å løfte blikket, resonnerer hun.
Fra femte klasse hadde hun en venninne som var viktig for henne. De har fortsatt litt kontakt.
I ung voksen alder har hun tenkt tilbake på hvorfor skolen ble så krevende. Hun sier at hun var komfortabel og glad det første skoleåret, men etter hvert som hun forsto at de andre ikke hadde lyst til å velge henne som venn, ble gleden gradvis borte.
Les også: (+) Ingeborgs tullebilde fikk forferdelige følger
Introvert
På et tidspunkt ble hun vant til å være i sitt eget selskap. Og det føltes som en selvfølge at hun gledet seg til å bli ferdig med skolen.
– Jeg trives i eget selskap og kan bli sliten hvis jeg er sammen med andre over tid. Dette ble enda mer tydelig for meg da jeg begynte på dramalinjen på videregående skole. Der var det frihet med tanke på hvordan du kledde deg og hvilken stil du hadde, men da de andre fikk vite at jeg er kristen, skilte jeg meg likevel ut. Det føltes som om det var en annerledeshet som ikke ble tatt godt imot.
Lille Maria Enora med alvoret i seg. På mange måter var hun svak, men hun var sterk også, ville ha integritet og være seg selv. Kunne de ikke like henne som hun var – nei vel.
– Uansett hvor jeg var, så klarte jeg ikke å passe inn. Ikke i de kristne sirklene og ikke i de ikke-kristne heller.
Hun ble den som fikk hjelp til mye fordi folk trodde hun var svak. Og da Maria så at Kompani Lauritzen Tropp 2 søkte etter deltagere, reflekterte hun rundt akkurat det.
– Først og fremst ønsket jeg å finne troen på meg selv i meg selv, men samtidig ønsket jeg å vise at jeg er tøffere enn folk har trodd. Ordlyden husker jeg ikke, men jeg skrev langt. Jeg hadde sett programmet på TV med familien min og tenkte at det ville ha vært veldig spennende å bli med – og finne ut av om jeg hadde styrke mentalt og fysisk.
Hun ble kalt inn til intervju i tre runder og hvordan det endte, vet vi TV-tittere. For de som ikke fulgte TV-programmet, kan vi avsløre at Maria var én av fem ungdommer som gjennomførte hele oppholdet og fikk utdelt den oransje bereten i finaleprogrammet.
Les også: Lilje (6) ble født med tarmene utenpå kroppen
Glad for utfordringene
Nå vet alle at lille Maria er både sterk og tøff.
Hun som alltid hadde vært så forsiktig av seg. Skulle hun bade i kaldt vann, stakk hun tåa forsiktig i vannet først, måtte kjenne etter. I Kompani Lauritzen var det ingen tid til å tvile eller nærme seg sakte. Uti med deg!
– Jeg måtte slutte å overtenke og hoppe ut i tingene. Når du ikke er redd, blir alt mye mer gøy. Jeg knakk mange små mentale koder underveis. Det fine var at det var en gradvis stigning mot de mest skumle tingene, som å hoppe i fallskjerm. Jeg er så utrolig glad for de utfordringene.
Med latter i stemmen sier Maria at oppholdet også gjorde henne flinkere til å la være å sutre.
– Jeg har nok syntes i overkant synd på meg selv til tider, innrømmer hun.
– Hva med det sosiale – fikk du venner?
– Dere er en flokk som skal gå gjennom dette sammen, sa de i produksjonen, men det ble ikke helt sånn. Jeg følte meg utenfor også der. Men det gikk greit. Vi var der i begrenset tid, innspillingen gikk over tre uker. Det jeg er opptatt av i ettertid, er alt det ga meg: En større lyst på livet og selvtillit til å søke spenning fremfor være redd.
Slik Maria ser det, ble livet positivt forandret da hun kastet seg ut i Kompani Lauritzen. På spørsmål om hun har kjæreste, sier hun:
– Hvis den rette dukker opp, må han ønske å gå hele veien. Tilfeldige romanser orker jeg ikke tanken på. Fremover nå har jeg ikke tid til å lete. I år skal jeg på turné med et kristent band, som også driver med historiefortelling og skal ha med dansere og skuespillere. Jeg skal også undervise danseklasser, forteller den tøffe 22-åringen.
