Olav Stedje fyller 70
Folkemusiker Olav Stedje fyller 70 år: – Så lenge jeg er frisk og rask, er det viktigst
Olav Stedje ble allemannseie med sangen Vi vandrar saman. Selv har han vandret sammen med sin Marith i over 40 år.
Olav Stedje er mannen med bart og Sogndal-dialekt som sjarmerte hele Norge med sin klangfulle stemme da han dukket opp på radio og TV på 1980-tallet.
Mannen med barten har ingen planer om å legge opp. Og heller ikke ta barten, for den sakens skyld.
– Han fjernet den én gang. Da trodde jeg at han hadde vært hos tannlegen og spurte hva som hadde skjedd, flirer samboer Marith Loen.
Hun har vært støttespilleren hans i alle år, og det er blitt nok av minner. Som da Olav var den første musikeren som spilte på Rockefeller i Oslo.
Eller da et fulltallig publikum reiste seg på Sentrum scene i januar, der trommeslageren i Olavs backingband Lava skulle gi seg. Det var rørende.
Hun husker også godt Olav som skikkelig rikskjendis, de gangene de ikke kunne spise middag sammen på restaurant uten at noen skulle prate med ham og ha autograf.
Familien har også hatt pressefolk og fotografer som uventet har stått utenfor huset.
Elsker å opptre
Olav Stedje er født 8. juni 1953 i Sogndal, og spilte først i de lokale bandene Compact og Ole Brums orkester. Debutalbumet var Ta meg med, og han kan skilte med hele seks sølvplater totalt, som betyr over 25.000 solgte plater. Han har gitt ut 13 studioalbum.
I 1983 vant han Spellemannprisen i klassen pop for albumet Tredje Stedje, og den populære musikeren har deltatt i Melodi Grand Prix tre ganger: 1983, 1985 og 1987.
Nå trives musikeren best med kortere reiser og gjerne litt mindre scener, men fortsatt elsker han å opptre for publikum.
Så sent som i år kom en ny singel, og det er også blitt konserter på Vestlandet i år med kameraten Odd Erik Lothe. Publikumet til Olav er trofast – og voksent.
– Jeg har aldri vært så veldig hipp. Antagelig er jeg uhipp, ler Olav, før Marith skyter inn:
– Du er hipp nok, synes jeg.
Olav Stedje liker å overraske, som for eksempel å friste med langtidsstekt høyrygg – noe Marith slett ikke har noe imot.
Egentlig kaller ikke Olav seg for en kjøkkenets mann. Sangeren, musikeren og låtskriveren har bare lagt sin elsk på Gladkokkens
oppskrift, kjøtt som skal kose seg i en jerngryte i stekeovnen i fire timer. Der er høyryggen omgitt av grønnsaker, Guinness-øl og krydderet anis, som gir lakrissmak.
– Og så må det være potetmos til, sier Olav.
Kanskje blir det dette vennene får smake på når de kommer til familiens hus i Italia for å feire 70-årsdagen hans 8. juni?
I byen Bassano in Teverina, en times kjøring inn i landet nord for Roma, begynner Olav og Marith å få fotfeste. De reiser dit når det er kaldt hjemme, men det er fortsatt eneboligen i Bærum som er hovedbasen.
Det var imidlertid mesterkokken Gino Valente som anbefalte paret å kjøpe et stort hus ikke langt fra der han selv også tar noen avstikkere i løpet av året.
Spesielle feiringer
– Marith ble kjent med Gino før meg og for mange herrens år siden, sier Olav.
Marith nikker, i ferd med å prøvesmake Olavs signaturrett.
Grunnen til kjennskap og vennskap med Gino, er at hun et helt liv har jobbet i restaurant- og hotellbransjen. De 15 siste årene av yrkeslivet som sjef på Sem gjestegård i Asker. Før det var hun direktør i hotellkjeden Best Western.
Og i likhet med sin kjære, som har stått på mange scener i årenes løp, har samboeren reist både hjemme og ute, og hun er ekspert på logistikk. Derfor er det Marith som fikser og ordner når det går mot bursdagsfeiringer.
Det parets nære venner vet, er at det bestandig skjer noe ekstra når musikeren runder år. Han som fikk sitt gjennombrudd med låten Vi vandrar saman i 1981, og som har vandret med sin ledsager i godt over 40 år, liker å finne på noe spesielt.
Som da Olav fylte 50 år, og feiringen foregikk på en polobane i England. Ti år senere gikk turen til Gibraltar med rundt 60 venner.
– Det skyldes at den britiske musikeren Albert Hammond har restaurant der, forklarer Olav, og snakker om mannen som skrev hiten It Never Rains in Southern California og som har skrevet låter for noen av verdens største sangere som Céline Dion, Aretha Franklin, Whitney Houston, Diana Ross, Tina Turner, Julio Iglesias, Willie Nelson, Lynn Anderson og Bonnie Tyler.
Vennene likte denne utflukten så godt at de spurte pent om han kunne feire 65 år også, siden det var så lenge til 70. Da valgte Olav den walisiske byen Cardiff, men alle hotellene var fullbooket på grunn av seilasen Volvo Ocean Race. Isteden ble det tur året etter, og da med en spesiell vri.
En sjenert fyr
– Valget falt på Cardiff fordi verdens eldste platebutikk ligger der, sier Olav.
Festmiddagen ble inntatt i et fengsel, unnskyld – restaurant.
– Alle som lagde maten og serverte var tidligere innsatte, forteller Marith.
Bergenskvinnen traff sin kommende livsledsager da hun jobbet en sommer på Sogndal hotell, hvor Olav spilte et par kvelder.
– Det var hun som hanket inn meg, fleiper Olav.
– Jeg møtte en sjenert musiker som var veldig rolig og ikke innpåsliten. Og dette var før han ble kjent, presiserer Marith.
Senere fikk hun høre at han gjemte seg bak høyttaleren i starten da han skulle spille i band. Men gutten med rødt hår og fregner fikk mer selvtillit senere.
Det skulle bli dem, og etter hvert to barn og to barnebarn som nå er 16 og 12 år. Oskar og Olivia bor i Asker, så veien til besteforeldrene er kort. De har for lengst skjønt at morfar har noen udødelige slagere, og at han synger på nynorsk.
De har sett en rekke sølvplater som er plassert i taket på «gutterommet». Det er der han øver, hvor også ni gitarer har funnet sin plass.
Olivia, det yngste barnebarnet, liker musikken hans. Tolvåringen setter også stor pris på at hun kan kokkelere på kjøkkenet med Moffen, som hun kaller ham. Å lage kjøttkaker er populært.
Les også: (+) Karoline Krüger: – Å være syk var skremmende og tungt
Lærte aldri å svømme
Ikke bare i Italia og Bærum, men også i Stardalen i Jølster, samles storfamilien fra tid til annen. Sommerhuset fra 1920 er et feriested arvet etter Mariths besteforeldre. Barna Stig og Anja har
også mange gode minner fra opphold i nasjonalromantisk natur.
Sogndal betyr likevel noe ekstra. Det var der han vokste opp – og nesten holdt på å drukne.
– Ja, vi bodde rett ved fossen. Jeg gikk i 1. klasse, og det var råk i isen der vi lekte. Så gikk jeg litt langt ut på kanten, og isen brast, forteller Olav.
En større gutt reddet kameraten den dagen. Det skjedde ti meter fra fossen.
– Hvis ikke det hadde skjedd, hadde jeg fått en bra tur, sier Olav.
Samboeren føyer kjapt til:
– Jeg forstår at han aldri lærte seg å svømme etter det, men han vasser i hvert fall, både i Stillehavet, Atlanterhavet og andre hav.
Olav kaster seg på igjen:
– Det ironiske er at vi har badebasseng i Italia. Det synes selvsagt barnebarna er fint. Jeg sitter på kanten.
Langvarig suksess
Olav vokste opp i en familie der mor og far var med i Sogndal musikklag. Syv år gammel ble den vesle gutten hentet opp på scenen på speidernes juletrefest. Der imponerte han med sangen Eventyrvisa. Senere lærte han seg å spille gitar, og ble etter hvert plukket opp av bandet Compact.
– Det var på den tiden vi hørte på radio Luxembourg.Vi fikk ikke inn svensk radio eller TV på Vestlandet, minnes han.
Det var likevel ikke musikken som skulle bli yrkesvalget i starten. Olav valgte å utdanne seg til førskolelærer i Bergen.
– Min gode venn Dag Skram, far til sangeren Eva Weel Skram, begynte i praksis i barnehagen og syntes det var fint. Dermed fulgte jeg etter.
I noen år jobbet han i barnehage, men også som lærervikar i skolen og på SFO, og han fikk god kontakt med ungene. Men da den mangeårige kameraten og gitaristen Svein Dag Hauge tok med en av Olavs kassetter til platedirektør Audun Tylden, ble det fart på sakene.
Platedirektøren likte det han hørte, og dette ble starten på en langvarig suksess med plasseringer på Norsktoppen, Spellemannpris, utgivelse av 13 album og opptredener over hele landet.
Les også: Her er de nye deltakerne i «Farmen Kjendis»
Nyinnspilling med Ylvis
Noe av det siste er en nyinnspilling av Sogndal Fotballs kampsang Stao no pao som Jan Inge Fardal skrev i 1991. Han ønsket seg videoinnspilling med Ylvis-brødrene, og nyversjonen av kampsangen ble spesiell.
Bård og Vegard Ylvisåker ville ha med mannen med den vakre røsten i Matrix-kostyme, sort kappe
og solbriller. Og da videoen ble sluppet, falt den i smak og skapte mange positive reaksjoner.
Selv er Olav supporter med Sogndals fotballag i sitt hjerte. Og Marith, så klart. Samboerparet skal «vandre saman» i fortsettelsen også. Begge blir 70 år i 2023.
– Blir du stresset av å tenke på at du snart runder 70 år, Olav?
– Nei, 70 er bare et tall. Så lenge jeg er frisk og rask, er det viktigst.
