Finn Schjøll
– Jeg følte pappa var med oss den julaftenen
Finn Schjøll var 17 år da han mistet faren sin. Han bestemte seg for å spare penger for å kjøpe julegaven faren aldri rakk å gi moren.
Finn Schjøll fylte 75 år på selveste 17. mai, mens ektefellen Knut B. Bakke rundet 80 år like etter. Ekteparet kan se tilbake på et begivenhetsrikt år og fremfor alt kan de glede seg over at Finn kom så raskt på bena igjen etter hjerneslaget som rammet ham i vinter.
Nå gleder «Blomster-Finn» seg til å feire jul, og her deler han noen sterke minner fra barndommen.
Hva er ditt beste juleminne?
– Det svaret får du med en gang: Jul i farmors stue. Takhøyden i huset hennes i Horten var stor, og det gjorde at hun kunne ha Vestfolds høyeste juletre innendørs. Og for ikke å snakke om alle pakkene. Det var en stabel med gaver, ikke bare under, men rundt treet. Vi feiret verdens beste jul hos farmor år etter år. Hele familien var samlet hos henne, også mine onkler og tanter.
– Familien har alltid betydd mye for meg, og jeg har alltid hatt et godt forhold både til mamma og pappas familie. Det var jeg bevisst på også å da jeg stiftet min egen familie. Du, få med at familien er trumfesset ditt. Uten dem har du ingenting. Familien er der for deg, uansett hvem du er og hva du gjør. Merk deg det!
Feirer jul med døtrene
Hva er din juletradisjon?
– Julaften er jeg hos en av mine to flotte døtre. Vi bytter på annethvert år, og det synes jeg er helt strålende. Hele familien med barn og barnebarn kommer hjem til meg og Knut 2. juledag.
Hva er din kjæreste julepynt?
– Jeg er glad i å pynte masse til jul, men det er ikke så ille at jeg har én bestemt pynt som betyr ekstra mye for meg. Jeg velger pynt som jeg blir glad av å se på. Det holder for meg!
Hvilken gave har betydd mest for deg?
– Her har jeg to sterke minner, og du må love meg å ta med begge! Jeg slet med astma som liten og hadde et opphold på Geilomo barnesykehus da jeg var ni år. Dette var rett før jul, og jeg ble hentet av pappa et par dager før julaften. Vi tok toget hjem til Horten. På trappen hjemme ventet mamma spent. Pappa bar meg, og plasserte meg foran henne, med begge føttene rett ned, og så sa han: «Her er’n!», minnes Finn.
– Jeg hadde ikke mer en hengt fra meg jakken før jeg så en stor pakke. Jeg så på formen på pakken at det er et par ski – og jeg forsto at de var mine. Jeg var ti år, og det første jeg tenkte var: «Hvordan i all verden har de hatt råd til det?» Det var en flott gave å få som jeg virkelig var takknemlig for å få, sier Finn.
Les også: Finn Schjøll om den dramatiske opplevelsen: – Jeg skjønte at det var noe gærent
Mistet faren sin
– Like stort var det å få pakken fra broren min noen år tidligere. Jeg var rundt seks-syv år og veldig utålmodig etter å åpne pakken fra ham. Han fortalte meg at den var minst av alle pakkene under juletreet. Jeg klarte ikke å vente – og åpnet den veldig fort. Der lå det et plastfly med en teddybjørn ved siden av. Gjett om jeg ble glad!
– Jeg ble samtidig litt lei meg for at jeg ikke klarte å vente til alle pakkene skulle åpnes senere på julaften. Da lærte jeg at du skal aldri ta noe på forskudd, det kan drepe gleden. Det finnes et sted og en tid for alt – det kommer naturlig til deg og da kan du gripe det.
Fortell om en gave du har gitt:
– Jeg var 17 år da pappa døde. Litt senere det året begynte jeg å jobbe. Jeg visste at mamma ønsket seg et finservise som pappa hadde tenkt å gi henne i julegave. Jeg hadde 1600 kroner i månedslønn, og bestemte meg for å spare til den julegaven.
– Jeg betalte 1800 koner for et servise i hvitt med en blå kant med gullbord. Det ble veldig følelsesladd for mamma – og for meg. Jeg følte pappa var med oss den julaftenen.
Les også: (+) Etter at min mann døde, oppsto en vond konflikt med mine sønner
Årets juleønsker
Hva ønsker du deg?
– Jeg er 75 år og har 12 av det glasset og 24 av det bestikket. Si meg, hva i all verden skal folk gi til sånne gamlinger som meg? Ingen verdens ting! Jeg er alltid takknemlig for en gave, uansett fra hvem og hva det er, men det er ingenting jeg trenger.
– Jeg har en venninne som pleier å gi meg et glass multer til jul, og det setter jeg umåtelig stor pris på. Det er bær som hun har plukket selv. Det er en gave som har sjel i seg.
Hvilket antrekk har du på julaften?
– Det jeg synes er pent, vanligvis en dress med slips til. Det holder for meg. Kvelden er lang, og da er deilig å ikke være stivpyntet. Du skal være deg selv og være til stede i øyeblikket med dem du har rundt deg på julaften. Det gjelder også resten av året, mener jeg.
Hva er ditt nyttårsforsett?
– Jeg står ikke foran speilet den dagen og narrer meg selv. Nei, vet du hva, selvbedrag driver jeg ikke med!
