musikalartisten Espen Grjotheim og familien
Espen Grjotheim (46) bor sammen med fem jenter
Helt siden han var guttunge har Espen Grjotheim ønsket å stå på scenen i «Miss Saigon». Nå går drømmen i oppfyllelse for musikalartisten, som får støtte fra sine fem jenter.
Den populære musikalartisten fra Grimstad serverer oss overskriften:
– Jeg er verdens mest bortskjemte fyr! Hvorfor? Jo, fordi jeg er omgitt av fem fantastiske jenter – hver eneste dag, slår Espen Grjotheim (46) fast med et stort smil.
Han sikter til kona Julie Farnes Grjotheim (45) og deres fire døtre; Frida, (20), Hedda (17), Maria (11) og Sunniva (5).
Vi møter de to eldste og Espen på Folketeatret i Oslo, hvor han denne høsten har en av hovedrollene i musikalen «Miss Saigon». Tonen mellom far og døtre er varm og sprudlende.
– Vil du høre hvordan mamma og pappa møttes? Spør de sjarmerende jentene.
– Du skjønner, vi er så stolte av dem. Vi er så heldige å ha foreldre som viser hverandre – og oss – kjærlighet og respekt. Mamma og pappa er våre forbilder.
– Så, så, bremser faren dem mildt, redd for at de skal tegne et altfor eventyrlig bilde av familien. Dermed tar samtalen en avstikker fra historien om hvordan foreldrene møttes.
En tråd de henter opp igjen senere, og historien er virkelig søt.
Familien Grjotheim
Før praten når dit, understreker Espen rettskaffent:
– Også hjemme hos oss kan det gå en kule varmt.
– Ja, er det ikke fint? Svarer hans nest eldste muntert.
– Vi er trygge nok på hverandre til å vise hele spekteret av følelser.
Henvendt til oss, sier hun:
– Frida og jeg prioriterer, for eksempel, gjerne fredags-taco hjemme i stedet for å dra ut på byen. Det sier noe om den gode stemningen hjemme. Det er liksom ingen sjef hos oss. Med mamma og pappa kan vi prate om alt.
– Jo da, vi er veldig ærlige og åpne med hverandre, sier faren seg enig.
Les også: (+) Jeg har jobb og to små barn. Mammas krav til meg er helt hårreisende
Scenevante døtre
Espen er ikke den eneste artisten i familien. Frida, Hedda og Maria er også scenevante. Mens mamma Julie er jordmor på en helsestasjon, går altså barna i farens fotspor.
– I 2019 bidro vi med tre av våre til søskenflokken i «Sound of Music», forteller han stolt.
– Neste år er de med igjen.
Døtrene har hatt flere roller og låner også stemmene sine til filmer som skal dubbes.
– Det er kjempemoro, alt, sier de entusiastisk.
– Vi synger mye hjemme, og når pappa går inn i en rolle, prater han om den med oss, forteller Frida.
– På en måte forbereder vi oss sammen. Vi erfarer hvordan han søker etter karakteren i rollen, at han grubler på hvordan personen best mulig kan fremstilles, og det er en spennende prosess å være med på.
– Jentene mine er over snittet gode til å tolke meg, roser Espen.
– De gir meg innholdsrike tilbakemeldinger, har virkelig et blikk for yrket og vil meg vel. Jeg har rett og slett skapt mine egne hobbypsykologer, sier han skøyeraktig.
Espen legger ikke skjul på at han bryr seg om hvordan rollene han spiller blir bedømt.
– En kan jo ikke bare forvente godord, Det er også noe å lære av negativ kritikk, mener den hyggelige artisten.
Debuterte som 11-åring
Oss bekjent har han, uten å miste bakkekontakten, høstet strålende omtaler helt siden debuten som 11-åring. Den gangen i rollen som Tommy i Riksteatrets oppsetning av «Folk og røvere i Kardemommeby».
De senere årene har tenoren etablert seg som en av landets mest kjente musikalartister. Han er en allsidig artist med en karriere både i inn- og utland.
Fra 1. september møter du ham som John på Folketeatret. En amerikansk soldat som mot slutten av Vietnamkrigen kjøper en lokal dame til kompisen Chris på en bordell.
– John lever et liv som er langt fra mitt eget, reflekterer Espen.
Soldatene er preget av en lang og røff krig, hvor USA deltok aktivt på Sør-Vietnams side fra 1963 til 1973. Den regnes som den første krigen amerikanerne tapte.
– Første gang jeg så musikalen «Miss Saigon» var som 14-åring i London. Takket være mine over gjennomsnittet musikk- og teaterinteresserte lærerforeldre.
– Musikalen gjorde et sterkt inntrykk på meg. Selv om kjærlighetshistorien til vietnamesiske, 17-årige Kim og amerikanske Chris ikke får en lykkelig slutt.
Musikken er magisk sier han om «Miss Saigon» som er basert på Puccinis «Madame Butterfly».
– Hvis 14-åringen på besøk i London var blitt fortalt at «en dag skal også du spille i Miss Saigon», da ville han nok ha blitt storøyd, tror den sympatiske artisten.
– Jeg opplever det som en ære, sier han takknemlig.
Les også: Han er den nye skomaker Andersen: – Jeg er beæret
Flyttet til Grimstad
Espen og familien flyttet fra Bodø til Grimstad da han var tre år.
– Før jeg begynte i barnehagen, hadde jeg en snill og musikalsk dagmamma. Vi sang mye, og det likte jeg godt.
– Selv om det ble mest søndagsskolesanger, som «Min båt er så liten». Barnehagen hadde også en musikk-ordning. Vi satt med erteposer på hodet og sang, ler han.
Han synes det er stas å ha et teaterliv, som han i tillegg kan dele med jentene sine.
– Kona mi er ikke artist, men Julie er mitt og barnas viktigste publikum, lovpriser han ektefellen.
Les også: (+) Jeg trodde vi hadde et godt ekteskap. Da jeg møtte en gammel venn etter mange år, raknet alt
Møtte kona på Grünerløkka
Dermed er vi tilbake til hvordan paret møttes.
– Da pappa var i begynnelsen av tjueårene, flyttet han inn i et bokollektiv på Grünerløkka i Oslo, forteller Frida.
– Der – i trappen – møtte han en vakker jente fra Tønsberg. Selv om de var unge, forsto begge at det var et helt spesielt møte. Ikke sant, pappa?
– Absolutt, istemmer han godmodig.
– Pappa bodde høyere opp i boligblokken enn mamma, overtar Hedda.
– Hver gang mamma hørte noen i trappen, løp hun bort til døren og kikket ut, i tilfelle det var den kjekke gutten fra Grimstad. Pappa ville også gjerne bli bedre kjent henne og fant på noe lurt – en innflyttingsfest.
– Da Julie kom, gikk hun sporenstreks bort til CD-hyllen min. Hun ble slett ikke imponert, røper Espen.
– Jeg hadde bare et utvalg av popmusikk og melodier fra musikaler som «Les Misérables». Hun var langt mer rocka enn meg. Heldigvis fikk jeg likevel en sjanse.
Han ler hjertelig.
– Å være artist er ikke den delen av livet som knytter oss sterkest sammen. Det holder med én partner som er opptatt av seg selv og kunsten sin, sier han skøyeraktig.
– Jeg setter pris på at Julie er mer rasjonell og jordet enn meg. Samtidig forstår hun hva jentene og jeg holder på med. Vi heier på hverandre.
Les også: Sissel Kyrkjebø og ektemannen angrer ikke på valget de tok
Bygget tomannsbolig med tvillingsøsteren
Ikke bare har de skapt sin egen fine flokk, men er også del av en utvidet storfamilie.
– Kona mi er tvilling, énegget. Søsteren og ektefellen har også fire barn. Siden vi trives i lag ble løsningen å bygge en tomannsbolig. Det fungerer utmerket for oss alle.
– Med andre ord er ikke pappa alene om å være «verdens mest bortskjemte», poengterer de søte døtrene.
– Vi barna kunne ikke ha fått en bedre start på livet!
