Emma Ellingsen hyller familien Sin:

Foreldrene til Emma og Truls merket fort at tvillingene deres var veldig forskjellige

Tina Ellingsen er stolt av datteren Emma: – Jeg er heldig som får lov til å være med på hennes unike reise, sier hun.

TVILLINGER: Emma (til høyre) har alltid hatt et godt forhold til tvillingbroren Truls. Her med bestemorens hund.
TVILLINGER: Emma (til høyre) har alltid hatt et godt forhold til tvillingbroren Truls. Her med bestemorens hund. Foto: privat
Først publisert

Vi sitter benket rundt spisebordet i den strøkne leiligheten Emma Ellingsen (22) leier av foreldrene på Majorstuen.

– Det er én ting jeg aldri burde ha gjort, sier Tina (54).

Hun som datteren nettopp har kalt sin klippe, ser unnskyldende mot Emma. De store blå øynene til ­datteren blir enda større.

– Hva? spør Emma overrasket og trekker de lange bena oppunder seg på stolen.

STØTTENDE: – Jeg kunne ikke ha fått en bedre mamma, sier Emma rosende om moren Tina.
STØTTENDE: – Jeg kunne ikke ha fått en bedre mamma, sier Emma rosende om moren Tina.

– Jo, at jeg klippet håret ditt kort. Du vet, da du gikk i tredje klasse. Jeg tenkte bare – «det er penest på gutter». Og det var jo helt i orden for tvillingbroren din, mens du ble veldig lei deg, stakkars. Jeg kjøpte en parykk for å gjøre det godt igjen, husker du?

– Ja, den var stygg! svarer Emma leende og slenger sitt nå lange hår bak skuldrene.

– Senere fikk jeg en annen, en jeg klippet kort. Den fikk en spesiell plass i hjertet mitt. Hver gang jeg tok parykken på kom mitt alter ego Agneta frem. Jeg elsket å kle meg ut.

Hun kan ikke huske å ha fått negative reaksjoner fra andre når hun som gutt kledde seg i kjoler og pyntet seg med det som glitret.

<b>TVILLINGER:</b> Emma (til høyre) har alltid hatt et godt forhold til tvillingbroren Truls. Her med bestemorens hund.
TVILLINGER: Emma (til høyre) har alltid hatt et godt forhold til tvillingbroren Truls. Her med bestemorens hund. Foto: Privat

– Kanskje hjalp det at vi var to feminine gutter i klassen, som helst lekte med jenter? Sivert gikk også i barnehagen med meg, men det var først da vi begynte på skolen at vi ble bestiser. Vi konkurrerte om hvem som fikk lengst hår. Mitt hadde grodd forbi ørene. Den klippen gjorde meg rasende og ydmyket, sier Emma.

– Fra da av lot jeg deg ­bestemme, både klær og hår, påminner moren.

– Garderoben din ble gradvis fylt med jenteklær, og på nytt sparte du til langt hår.

– Du må ikke tro annet enn at du er tilgitt, mamma, avbryter Emma henne muntert.

– Hva i all verden skulle jeg vel ha gjort uten deg?

Les også: Emma Ellingsen: – Det reddeste jeg har vært noen gang

Kledde seg ut

Ekteparet Tina og Paal merket fort at tvillingene deres var veldig forskjellige.

Truls, som ble født først, ville prøve ut alt fra skøyter til klatring. Tobias likte å perle, fargelegge og pusle, og stelte med dukker. Tvillingene var mer som søster og bror.

– Vi hadde allerede to barn, Stian (32) og Mia (29), og ­derfor noen å sammenligne med. Jeg er glad for at vi som foreldre ikke var uerfarne, ­for foran oss ventet et ukjent landskap, sier Tina.

Å være født i feil kropp var på den tiden ennå et nokså ukjent begrep i Norge. Senere skulle det bli slik at familien Ellingsen hjalp oss å forstå hva det innebærer gjennom en dokumentarserie ved samme navn på TV2.

– Vi la tidlig merke til at Tobias var mye mer feminin enn Truls, men visste ikke omfanget av hva det innebar. Det eneste vi ønsket var at barna våre skulle ha det best mulig.

<b>SØT:</b> Da dette bildet ble tatt het hun fremdeles Tobias, men både så ut og følte seg som en jente.
SØT: Da dette bildet ble tatt het hun fremdeles Tobias, men både så ut og følte seg som en jente. Foto: Privat

Hun trekker frem en spesiell episode, sommeren mellom første- og andreklasse for tvillingene.

Tobias var sammen med venninner på den private brygga deres hjemme på Nøtterøy. Han spankulerte frem og tilbake i storesøsterens svarte bikini. Den var strammet inn med strikk på begge sider.

– «Er det for å kle seg ut?» spurte jeg meg selv. Jeg så hvor glad barnet mitt var og forsto at dette handler om noe mer.

Samme kveld tok hun det opp med ektemannen. De ble enige om å se an utviklingen, men for Tina var ikke det godt nok. Hun ville vite mer om barn som oppførte seg som Tobias, men hvem skulle hun spørre?

Fastlegen ba henne ta kontakt med Rikshospitalet. De har et eget senter for behandling av barn som ikke passer til kjønnet sitt, Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS).

– «Transseksualisme?» Jeg måtte google ordet. Kunne det virkelig være sånn at sønnen vår var født i feil kropp?

En ny verden

Tina fortsatte jakten på svar. Hun og mannen ble enige om å være åpne om det.

På et foreldremøte fortalte de at Tobias best likte å gå i jenteklær. Med rette håpet de at åpenheten ville rive ned noen fordommer. Det ble et fint møte.

Deres yngste visste ennå ikke at det fantes en forklaring på de forvirrende følelsene. At han følte seg som en jente, men var utstyrt som en gutt. Øyeåpneren ble en amerikansk dokumentar om å være født i feil kropp.

– Dokumentaren åpnet en ny verden for oss. Jeg hadde trodd at Tobias måtte vente til han ble voksen for å leve som den han egentlig var, som Emma. Heldigvis stemte ikke det.

– Med den filmen falt ­mange biter på plass, husker Emma tilbake.

– Fineste mammaen min, du har gjort alt for å hjelpe meg.

Hendene til den kjente ­influenseren danser i luften når hun snakker. Det er umulig å se for seg at den 181,5 centimeter høye modellen ble født som gutt.

Med ansiktet har hun ikke gjort ­annet enn å fremheve trekkene med sminke, en hobby hun har hatt siden barndommen og som nå har blitt ett av hennes mange levebrød.

Den nevnte dokumentaren ble livsforandrende.

– Jeg tekstet en melding til mamma. «Kan jeg få være jente?»

Les også (+): Lille Ester (4) passet ikke inn i mammas liv: Ble solgt på auksjon for 20 kroner

Født i feil kropp - i rett familie

Emma er født i feil kropp, men – som hun sier – i rett ­familie.

– Det var meningen at du skulle komme til oss, sier ­moren rørt. Breddfull av ­kjærlighet og omsorg for alle sine barn, og nå også bestemor til tre.

Både Emma og Tina mener de har vært heldige. Som ­familie, med barnehage- og skolelærere, det sammen­sveisede nabolaget og med barnas venner.

<b>STORESØSTER:</b> Søsteren Mia har alltid vært Emmas forbilde. Her heter hun fremdeles Tobias,
STORESØSTER: Søsteren Mia har alltid vært Emmas forbilde. Her heter hun fremdeles Tobias, Foto: Privat

– I min supre klasse på ­barneskolen ble alt som var annerledes omfavnet og sett på som kult, forteller Emma.

– Jeg tror de fleste barn er mest nysgjerrige. Våre lærere ga oss muligheten til å lufte den nysgjerrigheten og forklarte at vi mennesker er forskjellige.

Under oppveksten ble ­hennes problem i stedet lærevansker og manglende konsentrasjon.

– Det ble felt mange tårer over leksene, forteller Tina og puster dypt.

– Jeg forsøkte å hjelpe, og lurte på hvorfor bare den ene tvillingen slet med skolearbeidet.

Født modig

Årsaken viste seg å være dysleksi og ADD, en manglende evne til å konsentrere seg.

– Det har vært noen humper i veien, sier Emma lett – lys til sinns.

– Heldigvis har selvtilliten min bestandig vært solid. Jeg skjønte tidlig at hvis du virkelig vil noe, da får du det til!

Noe Emma så til de grader har bevist. Mer om det senere.

– Emma er født modig, slår moren stolt fast.

– Hun står opp for urett­ferdighet, og viser omsorg for andre. Tålmodig er hun også.

<b>BUNADSKLEDD: </b>– Endelig, jente­bunad. Det føltes riktig, husker Emma.
BUNADSKLEDD: – Endelig, jente­bunad. Det føltes riktig, husker Emma. Foto: Privat

En tålmodighet som har fått stå sin prøve. Selv om Emma hadde det travelt med å bli anerkjent som jente, var det en endring som skjedde gradvis.

Ved starten av femte klasse tok det driftige barnet selv initiativet til navnebytte.

– Jeg hadde langt hår og brukte sminke. Det passet ikke lenger å hete Tobias. En venninne og jeg ble enige om at Emma passet bra til Ellingsen. «Kan du ikke vente litt?» ba mamma. Jeg svarte: «Nei, det må skje nå», forteller Emma.

Først mange år senere ­fortalte storesøsteren Mia, hennes store forbilde, at ­nyheten om navneskiftet ­gjorde henne redd for å miste lillebroren. At det føltes som Tobias skulle dø.

– Det virket som alle var glade på mine vegne. Jeg har ikke opplevd annet enn støtte, som sagt – jeg har vært heldig, smiler Emma.

– Det var en lettelse å være enda et skritt nærmere målet mitt, sier hun, og understreker at det å bli jente ikke nødvendigvis betyr å skifte kjønn.

Les også: Netflix tok kontakt med Lars Mjøen (78): – Jeg fikk 150 000

Norgeskjendis

På en sommerleir for barn som er født i feil kropp møtte familien den nå avdøde filmregissøren Petter Vennerød.

Han spurte om familien ville være med i hans neste dokumentarfilm, «Født i feil kropp». Tina syntes det hørtes ut som en fin måte å dele kunnskap og erfaringer på.

– Jeg visste hvor vanskelig det var å finne bra nok informasjon og håpet serien ville hjelpe andre, sier den sympatiske kvinnen.

Emma ble overlykkelig.

– Så langt tilbake jeg kan huske har jeg drømt om å være på TV, sier hun.

Det er noe forfriskende åpent ved Emma. Hun er hverken redd for å dele sine store drømmer eller for hva andre måtte mene om henne. Hun virker veldig trygg på seg selv.

– Da serien ble filmet, var jeg 11 år. Det ble lengre dager og mer venting enn jeg hadde trodd, men du verden så moro, minnes hun.

Dokumentaren gjorde Emma Ellingsen og hennes historie norgeskjent. Fra nord til sør banket hjertene våre for den søte jenta og hennes kamp.

– Vi får fremdeles hundrevis av henvendelser fra folk, forteller Tina engasjert.

<b>ALTER EGO:</b> – Med denne parykken kom mitt alter ego Agneta frem, forteller Emma. 
ALTER EGO: – Med denne parykken kom mitt alter ego Agneta frem, forteller Emma.  Foto: Privat

– I våre øyne understreker det hvor viktig åpenhet er. Det er mange som føler seg annerledes – uten nødvendigvis å være født i feil kropp. Dessuten, åpenhet kan gi et skjold mot haterne. Det fungerte for oss. I dag vet vi at det også var et riktig valg å følge Emma i hennes tempo.

På nytt ser hun mot datteren med kjærlighet i blikket.

– Vi lot deg styre når og hvor du selv ønsket å legge kursen.

Emma lytter med haken hvilende på knærne.

– Først da programmet ble sendt, forsto jeg at dette handlet om langt mer enn at jeg var på TV, kommenterer hun rørt.

Hun fikk meldinger fra fremmede som takket henne for å dele sin historie.

– Mamma, sier Emma – myk i stemmen, – jeg vet at også pappa fortjener ros, men du er virkelig min nummer én når det gjelder trygghet! Takk for at jeg fikk lov til å være meg.

Unni Askeland skrev dikt om Emma

I dag er Emma en av Norges største youtubere og et inter­nasjonalt moteikon.

Influenseren har 648 000 følgere på Instagram og 455 000 på YouTube.

Helt siden dokumentarserien har hun bygget opp en solid karriere, som også har gitt henne gjeve ­priser – blant annet som Årets influenser.

Hun har vært programleder, lansert smykker og klær og har sitt eget sminkemerke, «Slayer Beauty». Og på starten av året møtte vi en usminket Emma i «Farmen kjendis».

<b>SPEILBILDET:</b> – Jeg er veldig komfortabel med den jeg er i dag, slår Emma fast.
SPEILBILDET: – Jeg er veldig komfortabel med den jeg er i dag, slår Emma fast. Foto: Charlotte Wiig

– Det ble en fantastisk opplevelse, synes hun.

Hun har fortsatt kontakt med flere av deltagerne – blant andre kunstneren Unni Askeland (61).

– Unni er så fri og herlig og får meg alltid til å le.

På «Farmen kjendis» skrev Askeland et dikt om den unge jenta.

– Det viste at hun så meg og forsto min historie, sier Emma.

Diktet skal rammes inn og henges på veggen.

– Inviterer henne hjem til Nøtterøy i sommer, foreslår Tina spontant.

– Å dele en flaske vin med Unni ville ha vært gøy!

Datteren lover å bringe ­invitasjonen videre.

De siste 12 årene har Emma møtt mange spennende, nye mennesker. Hun har blitt vant til å ha kameraene rettet mot seg og stortrives i rampelyset.

– Min neste drøm som skal realiseres er å bli skuespiller, sier hun optimistisk.

Det overrasker ikke at hun har noe hemmelig på gang. Til tross for et svært travelt liv er Emma tydelig bevisst:

– Min viktigste oppgave er å inspirere andre til å være seg selv.

Les også (+): Jeg valgte å tie om min vonde hemmelighet. Det skulle jeg aldri ha gjort

Kjønnskorrigerende operasjon

I mai er det tre år siden Emma fikk gjennomført en kjønnskorrigerende operasjon.

– Selv om den var etterlengtet, kjente jeg i forkant på et snev av klaustrofobi, betror hun.

– Det er en skremmende stor operasjon.

Heldigvis forløp den uten komplikasjoner.

– Operasjonen endret meg også mentalt, sier hun og blir tankefull.

– I dag kjenner jeg på en større trygghet og ro med ­tanke på hvem jeg er. Selv om jeg alltid har følt meg akseptert, satte jeg mye på vent til operasjonen var gjennomført. Som å gjøre som venninnene mine, og utforske det å date og være fysisk nær en gutt. Endelig er jeg fullt og helt komfortabel i min egen kropp.

Emma sier hun trengte de årene det tok før inngrepet ble gjort.

– Det er viktig å tenke seg godt om. Selv var jeg aldri i tvil. Det var noe jeg trengte.

Folk spør henne stadig: Hvordan visste du?

– Tja, jeg antar det er den samme følelsen som for deg. Vi bare vet. Slik er jeg.

Mens tvillingbroren kom i puberteten, ble hennes stoppet med sprøyter.

– Jeg slapp å komme i stemmeskiftet. Stemmen min er den samme, bare mer moden.

Hos tvillingbroren så hun hva som ville ha skjedd om hun ikke hadde fått hjelp i tide.

– Det var rart å følge med på. Truls har blitt maskulin og muskuløs, og er veldig populær blant jentene. Selv har jeg alltid vært guttegæren. Det mest maskuline ved meg er den markerte kjeven min. Som jeg synes er fin.

<b>SAMSTEMTE:</b> – Vi ler mye sammen, forteller Tina og Emma, som vi også har sett i TV-programmet «Sofa». 
SAMSTEMTE: – Vi ler mye sammen, forteller Tina og Emma, som vi også har sett i TV-programmet «Sofa».  Foto: Charlotte Wiig

Kjærlighetslivet

Emma er på Tinder, men har ennå til gode å møte den rette.

– De jeg har flørtet med har vært fine, men jeg er litt lei av «Tinder-dating».

Hun får et skøyeraktig glimt i øynene.

– Kroppen fungerer imidlertid som den skal, sier hun muntert – vant med at folk stiller henne de mest private spørsmål.

– Kanskje er jeg fortsatt litt der at forelskelsen føles best i tankene? funderer hun.

– Du er jo en romantiker, supplerer moren.

– Det viktigste for faren din og meg er uansett at du blir akseptert for den du er.

På nytt danser Emmas ­armer grasiøst ut i luften.

– Det er ingen grunn til uro, forsikrer hun, – jeg ville aldri ha godtatt en som ikke elsker hele meg! Jeg føler bare ikke her og nå at jeg går glipp av noe i kjærlighetslivet. Det skjer så mye annet spennende, sier hun.

– Du er ung, sterk og trygg, og har vært gjennom vanvittig mye. Lev som du har vist oss at du mestrer, styr hver dag i ditt tempo, råder moren – som alltid støttende ved hennes side.

– Vi er uendelige stolte av deg, kjære Emma.