Elvis' geniale kupp
Elvis ble sett på som en samfunnsfiende av en hel generasjon. Ett genialt grep endret alt
Forakten var gjensidig, skepsisen stor. En allianse mellom Elvis Presley og «De voksne» var utenkelig. Men så tok tidenes PR-genistrek form.
Hoftevrikkingen og den vibrerende overleppen fikk ungpikene til å rive seg i håret. Gutta holdt hendene senket for ikke å rote til den brylcreme-stenkede manken, men studerte hver bevegelse til mannen på scenen.
Foreldregenerasjonen rev seg i håret også − men av helt andre grunner: Elvis var ansett som en samfunnsfiende. Hans grep om ungdommen ble vurdert som farlig.
Frontene rundt Elvis Presley virket fastlåst. Atmosfæren var uforsonlig.
Eller med andre ord:
Som skapt for tidenes markedsførings-kupp.
Spydspiss
Elvis Presley har tilsynelatende lite felles med dagens unge − først og fremst kvinner − som skryter av alskens produkter overfor følgere − først og fremst kvinner − mot betaling.
De såkalte «influenserne» er reklamebransjens spydspiss mot den mest attraktive målgruppen; ungdom. Men noe har influenserne og «Kongen av rock’n roll» til felles: Skepsis, forakt og tvilsomt ry hos eldre borgere, og et desto sterkere grep om den oppvoksende slekt.
− I dag ville Elvis ha blitt kalt «influenser». Om han ikke var den første i sitt slag, var han uten tvil den største, sier professor Lars Olsen ved Handelshøgskolen BI.
− Veldig få av dagens influensere har så enorm påvirkningskraft på målgruppen som Elvis, sier markedsføringseksperten.
Men en av historiens største reklamesuksesser satt langt inne å få realisert. Veldig langt inne.
En av verdens mest kjente og suksessrike managere er Tom Parker med kallenavnet «Obersten», som møtte Presley i 1955.
På kort tid sikret Parker Elvis platekontrakt med plateselskapet RCA Victor, som førte til at Presley slo igjennom i 1956 med singelen «Heartbreak Hotel».
Herfra gikk det raskt; Elvis ble stjerne og en av verdenshistoriens mest berømte personer. Parker selv sørget for å motta mer enn halvparten av inntektene fra Elvis, en enestående kontrakt for en manager. Parker forhandlet frem Presleys lukrative avtaler om alt fra TV-opptredener og filmer, og påvirket også sterkt i avgjørelser rundt Presleys personlige liv.
Herjet
Gjensynet med Elvis Presley i en av sommerens storfilmer på kino er neppe like rystende som da Elvis slo igjennom midt på 1950-tallet.
I 1956 sto Elvis Presley (21) på terskelen til global stjernestatus.
«Heartbreak Hotel» nådde toppen på hitlistene, og «Hound Dog» og «Blue Suede Shoes» skulle følge like etter. Elvis sto foran debut på filmlerretet med «Love Me Tender».
«De voksne» så på ham med avsky. De unge elsket ham for alt han var – ikke minst; kilde til foreldrenes irritasjon.
Men den eldre garde i USA hadde større problemer å hanskes med. Verdens mest fryktede sykdom, for eksempel: Polio herjet. Årlige epidemier førte til lammelser og død verden over. Mange av de overlevende ble merket for livet, og måtte leve med krykker, benskinner, rullestoler og i enkelte tilfeller pustehjelp.
Den første vellykkede poliovaksinen i USA hadde blitt lansert året før. Mange foreldre skyndte seg å få vaksinert barna sine, og forekomsten av sykdom, lammelser og død sank betraktelig.
Poliomyelitt, ofte kalt polio, forårsakes av polioviruset. Sykdommen skapte fra 1800-tallet årlige epidemier som ga influensa-symptomer, men kunne også gi muskelsvekkelse og lammelser – av og til også dødelige.
Epidemiene førte til tusenvis av lammelser der de overlevende ofrene ble merket for livet. Etter at den vellykkede vaksinen ble utviklet ble det satt i gang store tiltak.
I dag er polio utryddet i de fleste land.
Hos unge voksne var interessen heller laber.
Men så fikk Elvis’ agent Tom Parker en telefon.
«Aldri Elvis på mitt show»
«The Ed Sullivan Show» var datidens mest populære TV-program. For unge artister var en opptreden på Ed Sullivan Show gull verdt, bokstavelig talt. Bill Haley & His Comets kunne skrive under på det etter å ha fått fremføre «Rock Around the Clock» i 1955 – den første rockelåten på riksdekkende fjernsyn.
Ed Sullivan var ingen stor tilhenger av Elvis: Artisten skulle aldri få komme og opptre på showet hans! Elvis var ikke familievennlig underholdning. Dessuten kunne han ikke fordra unggutten som fikk jentene til å skrike i hysteri.
Etter hvert måtte Sullivan gi etter da han så hvor umåtelig populær Elvis var. Det var klart for en veritabel mannjevning: Kjendis mot kjendis, ung mot gammel, fremtid mot fortid, stigende stjerne mot stjerne på oppsigelse. Noen lyse hoder hos helsemyndighetene i New York City så en mulighet.
Vaksinert
Tanken var i seg selv som et pomadeinnsatt hårstrå på tungen, men verdt et forsøk:
− Ville The King of Rock›n Roll være så snill å bli vaksinert mot polio like før han skulle opptre på Ed Sullivan Show? Og ville det i så fall være greit at det var pressefotografer til stede som foreviget at han fikk sprøyten i overarmen?
Elvis-manager Tom Parker tente på ideen:
Ikke bare ville hans håpefulle stjerneskudd bli eksponert for millioner av unge over hele USA med én enkelt opptreden. Han kunne supplere opptredenen med et lite stunt som ikke kunne gi annet enn goodwill blant «De voksne».
Første stikk
Ti minutter etter forespørselen ringte Tom Parker tilbake:
Elvis hadde sagt ja.
Før TV-kameraene ble slått på, satte Dr. Harold Fuerst og Dr. Leona Baumgartner sprøyta i Elvis› venstre overarm. Superkjendis Ed Sullivan forble statist.
Så startet sendingen. Elvis Presleys fremførte «Don’t Be Cruel» for et hylende og ekstatisk publikum. 60 millioner amerikanere − 82,6 % av fjernsynsseerne, fulgte programmet. Aldri siden har en større andel av amerikanske fjernsynsseere sett samme program.
Hundrevis av aviser over hele landet publiserte bildene vaksine-seansen. Dr. Leona Baumgartner erklærte:
«Han er et godt eksempel for ungdommen i landet».
Før Elvis ble avbildet med sprøyten i armen, var vaksinasjonsprosenten blant tenåringer på ekstremt lave 0,6 %. I løpet av et halvt år var 80 % av USAs tenåringer vaksinert.
Resultatet var mildest talt oppsiktsvekkende.
− Siden den gang har mange stjerner stilt seg i spissen for gode saker, men få har fått så mye ut av sin superstjernestatus. For Elvis var enerådende som stjerne i ungdomsmiljøet, sier professor Lars Olsen på BI.
Men selv etter vaksinering og TV-opptreden syntes mange i det etablerte sjikt i USA at Elvis var en slubbert. Særlig godt voksne menn.
Trippelspillet
På midten av 1950-tallet var det verneplikt i USA. Den gjaldt alle. Manager Tom Parker var smertelig klar over at militærtjeneste kunne bli en katastrofe for karrieren til Elvis. Samtidig bød militærtjenesten på en enestående mulighet til å fremstille Elvis som både «en av gutta» og «en sann patriot». Det siste ville gå hjem hos selv de mest hardbarkede Elvis-motstanderne.
Tom Parker iscenesatte et trippel-spill:
Tom Parker lot Elvis få inntrykk av at det burde være mulig å slippe unna militærtjeneste. Det syntes Elvis var en god idé.
Samtidig skrev Parker til det amerikanske forsvarsdepartementet at Elvis burde vurderes for tjeneste i «Special Services», den militære underholdningsavdelingen. Tjenesten ville innebære seks uker rekruttskole og en del opptredener for de væpnede styrkene. Slik sørget han for at Elvis mottok tilbud om «militærtjeneste light».
Men i virkeligheten hadde Tom Parker ingen planer om å la det amerikanske forsvaret få gratis-show med Elvis som kunne filmes og tas opp og distribueres uten at «Kongen» fikk noe igjen.
Tom Parker fikk overbevist Elvis Presley om at han burde gjennomføre ordinær militærtjeneste, og takke nei til alle tilbud om tjeneste spesialtilpasset kjendis-pyser.
− Slik tjeneste vil gjøre millioner av amerikanere rasende, advarte manager Tom Parker.
Skulle få kjørt seg
I januar 1957, på sin 22-års dag, ble Elvis sjekket og funnet fysisk skikket for militærtjeneste. I desember samme år kom en offisiell kunngjøring om at «The King of Rock›n Roll» skulle i uniform. Fansen ble rasende, deres foreldre, lærere og andre voksne ble begeistret over nyheten om at denne samfunnsplagen endelig skulle få kjørt seg.
Militærtjenesten fikk en humpete start. Egentlig skulle Elvis ha møtt opp 20. januar. Det passet dårlig. Elvis var midt innspillingen av filmen «King Creole». Elvis skrev brev til vernepliktsmyndighetene og ba om utsettelse: Filmselskapet hadde investert store summer i filmen og mange jobber sto og falt på at Elvis fikk fullført innspillingen.
Utsettelse ble innvilget til midten av mars 1957 − og utløste rasende reaksjoner for «spesialbehandling».
Hårfin balanse
Elvis ble stasjonert i Vest-Tyskland. På basen gikk man fra å motta én postsekk om dagen til 15, og tyske jenter prøvde utallige ganger å klatre opp stasjonens gjerde for å se på stjernen.
Nye imageproblemer tårnet seg opp: Når han nå hadde vunnet voksne amerikanske hjerter som patriot, hvordan skulle han opprettholde artisten Elvis – og nå ut til de unge, den virkelige fansen?
Manager Tom Parker hadde alt planlagt i detalj.
I de to årene Elvis var i militæret, sørget Parker for å gi ut forhåndsinnspilte singler; hits som «A Fool Such as I» og «A Big Hunk O’Love», slik at glemselens slør aldri fikk senket seg over superstjernen. Parker klarte å berolige Elvis til å holde seg hvor han var, samtidig som fansen fikk noe, men ikke mer enn at de var sultne på mer.
Like etter at Elvis dimmet, var hans comebackplate «Elvis Is Back!» klar. Platen var hans første i stereo. Elvis viste igjen evne til å kommunisere i flere kanaler samtidig.
− Det er ikke tvil om at Elvis brukte anledningene klokt for at navnet hans skulle utløse gode assosiasjoner. Om alt ble gjort bevisst, var det rett og slett genialt, sier markedsføringsprofessor Lars Olsen.
Kilder: Store Norske Leksikon, Scientific American, Wikipedia, National Endowment for the Humanities, Smithsoninan Magazine, YouTube, The Guardian, Washington Post, Billboard
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 37 2022
