Rockefilm skapte kaos i oslo:
Filmen utløste opptøyer og panikk i gatene: − Hvor kommer foreldrene inn i bildet? Får Oslos gutter og jenter være ute så lenge de vil?!
Kinogjengerne kastet seg med liv og lyst inn i gatekampene mot politiet. Rockere i Oslo kunne ikke være dårligere enn i utlandet når filmen Rock Around the Clock hadde premiere. Men det måtte pressefotografer til får å tenne lunten.
Kontrasten ble voldsom.
I den grad norske mediehus brydde seg, var det kjendiser på rød løper og kanskje med en ny sommerkjæreste som trakk fotografene til kinoinngangen tidligere i sommer, 66 år etter.
Da storfilmen om Elvis hadde premiere i slutten av juni, handlet det meste om terningkast, popkorn, sentimentale eldre, nysgjerrige unge, og kanskje en og annen Elvis-kopi med kåttiser og paljetter.
Første gang en rockefilm hadde premiere i Norge, var alle mediehus representert. Fotografenes adrenalinnivå var på topp, onsdag kveld 19. september 1956. Det lå bråk i luften, slik det hadde blitt i mange land etter premieren på filmen «Rock around the Clock»›. Den store, moderne verden var på vei inn til det avsidesliggende lille Norge, landet der det fremste kvalitetsstempelet var «på høyde med det beste fra utlandet».
Trang fødsel
Filmen «Rock Around the Clock» hadde vært førstesidestoff i de fleste store avisene lenge før den kom til Sentrum kino i Oslo. I andre land pleide det å følge bråk og opptøyer i kjølvannet av filmpremieren. I enkelte land ble filmen endog forbudt. Rock var noe skummelt. Den da 28 år gamle Bill Haley − som sang tittelmelodien og spilte den typen ungdom filmen handler om − ble selv sett på som en rebell.
Bill Haley and his Comets var den første av de hvite rockeartistene som var blitt skikkelig stor i Norge.
Derfor var kanskje enkelte skuffet over filmpremieren. Øyenvitner kunne fortelle at kinogjengerne tuslet stillferdig og tankefulle ut av kinosalen da vekterne åpnet sidedørene ut i Calmeyers gate. Mange sa de syntes store deler av filmen var kjedelig, men at musikken og dansen fenget. Kinogjengerne så nærmest forundret ut da de så pressekorpset og andre nysgjerrige som ventet på bråk.
Pressefotografene måtte ha med noe hjem til redaksjonene sine. Man får ikke mer moro enn man lager selv, tenkte noen. De trengte actionbilder. Om noen av ungdommene kunne gjøre rockebevegelser, vrikke på hoftene og ta noen dansetrinn, og slikt?
I mangel av andre attraksjoner stimlet nysgjerrige rundt fotoseansen. Snart ropte noen nysgjerrige: «Mere rock! Mere rock!»
Den i utgangspunktet stillferdige ungdommen ble revet med. Det gikk raskt sport i å være med på så mange pressebilder som mulig. Sprellene ble derfor villere og villere.
Feil sted til feil tid
Til å begynne med fulgte politiet begivenhetene på avstand, men var i høy beredskap.
Men opptøyer som spredde seg utover Oslo sentrum begynte først da berusede personer som ikke har vært på kino − men som ønsker action − blander seg med ungdommen som har sett Rock Around the Clock.
Én i mengden kastet en sko i været, en annen tente på et stykke papir og brennende papirbiter drysser ned over hodene på menneskemengden. Det var nok for politiet til å gå til aksjon.
Da det ridende politi galopperte inn i en folkemengde fulgt av politi med køller, tok opptøyene av. En gjeng gikk løs på biler, knuste vinduer, veltet trafikkskilt og gjøv løs på tilfeldige forbipasserende som var på feil sted til feil tid.
Mistet kontroll
Utover natten økte antallet ungdom ute i Oslos gater. Flere og flere mer eller mindre berusede personer sluttet seg til bråkmakerne. Opptøyene ble villere og villere.
Rundt midnatt kom det til så store opptøyer i Studenterlunden langs Karl Johan at politiet måtte rykke ut med ekstra tropper. Ved hjelp av køller forsøkte politiet å spre 500–600 bråkmakere som sperret gatene på hver side av Studenterlunden og som dundret løs på bilene som ble sittende fast i trafikken.
Politiet var i klart mindretall og mistet raskt kontrollen over opptøyene. Ekstra tilspisset ble situasjonen da et par av opprørerne kastet seg over en politimann og rev ham over ende. Flere bråkmakere kom til og presset politimannen ned i gaten. En patrulje fra militærpolitiet ilte til og fikk trukket politimannen i sikkerhet.
Like etter ankom tre-fire politibiler til med forsterkninger. I samlet tropp gjøv nå politifolkene løs på folkemengden og en rekke demonstranter ble arrestert.
Livredd ungdom
I osloavisen Morgenposten sto det dagen etter å lese om en gruppe ungdommer som gikk oppover Karl Johan, svingte i retning Kontraskjæret og på sin vei begikk hærverk og knuste tre vindusruter på restaurant Metropol, den gang en legendarisk jazzklubb.
Avisen berettet også om en jente i 14-15-årsalderen som klynget seg til en lyktestolpe og gråt forskremt. Hun var ifølge til journalisten hverken full eller syk, bare livredd. Redd de huiende menneskemengdene, redd for politiets køller, redd for hva foreldrene vil si da hun kommer hjem og fortalte at hun har vært med på rockeopptøyene i Oslo sentrum.
Avisen spurte seg til slutt:
− Hvor kommer foreldrene inn i bildet? Får Oslos gutter og jenter være ute så lenge de vil?
Etter bare ett par uker ble Rock Around the Clock tatt av plakaten på Sentrum kino. For deler av oslopressen var det tid for selvransakelse. Mange tok selvkritikk og innså at de selv var med på å skape opptøyene for å få godt førstesidestoff.
Ingen vei tilbake
Flere av datidens kjendiser snakket nedsettende om den nye og i deres øyne dekadente musikkformen. Norsk Rikskringkasting var opptatt av å formidle norske musikalske uttrykk, seriøs musikk og kanskje litt oppbyggelig jazz.
Men rockens inntog i Norge greide ingen å demme opp mot. Det var ingen vei tilbake. Ut av kinosalen kom nemlig en generasjon rockefrelste, og rocken inntok Norge på bare et par måneder etter filmen.
Før året var omme, skulle alle tøffe gutter ha sko med tykke gummisåler, jeans og Brylcreme i håret, mens jentene som drømte om drag på de samme guttene skulle ha vidt skjørt og trang genser.
ROCK
Rock and roll eller Rock ’n’ roll brukes som betegnelse på en musikalsk stil, ledsaget av spesielle symboler, klesmote, frisyrer og biler. Rock and roll ble populær, særlig blant ungdom, over store deler av verden i løpet av få år på midten og slutten av 1950-tallet.
Elvis Presley nevnes oftest som den mest kjente representanten for rock and roll. Andre viktige artister var blant annet Jerry Lee Lewis, Little Richard, Chuck Berry, Gene Vincent, Eddie Cochran, Bill Haley and his Comets og Buddy Holly.
Rock and roll brukes også i utvidet forstand som betegnelsen på en populærkulturell stilart som benytter seg av bestemte symboler. Disse symbolene er blant annet musikk, men også bestemte frisyrer, bestemte klær og bestemte gjenstander som møbler eller biler. De fleste av disse symbolene oppfattes som typiske for den siste halvdelen av 1950-årene.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 40 2022
