Mine, dine og våre barn
– hvem har rett på hva i arveoppgjøret?

Spørsmål:

Hei!

I dagens samfunn er det jo ikke uvanlig at noen finner en ny partner, og at den nye familien vil bestå av mine, dine og våre barn. Slik er det blant annet for meg og min nye samboer. Hvordan blir det da med arveoppgjøret?

Hva innebærer for eksempel pliktdelsarven? Og har det noe å si at vi bare er samboere, ikke gift?

Arv har jo ødelagt relasjonene i mange familier, og ofte skyldes det at noen har fått mer enn andre. Det vil jeg gjerne unngå med min lille familie, så vil sørge for at dette vil gå så rettferdig for seg som mulig, når den tid kommer!

Hilsen mor og stemor

Svar:

Hei!

Slike arveoppgjør er kompliserte. Den beste måten å unngå konflikter mellom barna på, er å lage et testament som regulerer mange av de potensielle spørsmål og uenigheter som kan dukke opp.

Den viktigste forskjellen mellom samboere og ektefeller er at samboere har begrensninger i både retten til å sitte i uskiftet bo og retten til arv etter hverandre.

Arv når man er samboere

Samboere uten felles barn har ingen arverett etter hverandre. Samboere med felles barn, har rett til en arv etter hverandre på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (forkortet G).

Folketrygdens grunnbeløp justeres hvert år. Pr i dag er 1G kr 118 620. 4G er kr 474 480.

Samboere uten felles barn har heller ikke rett til å sitte i uskiftet bo etter hverandre. Uskiftet bo betyr at man venter med å gjøre opp arven etter førsteavdøde, vanligvis til etter at lengstlevende også er død.

Samboere med felles barn har rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig. Men ikke andre ting, slik som bankkonti, aksjer, sekundærboliger osv.

I tillegg er retten til å sitte i uskifte begrenset til å gjelde oppimot fellesbarna. De barna som ikke er felles, kan kreve sin del av arveoppgjøret med en gang. Hvis man vil sitte i uskiftet bo med disse også, må de samtykke til det.

For ektefeller er det litt annerledes.

Av når man er gift

For det første har ektefeller arverett etter hverandre uavhengig av om de har felles barn eller ikke. Og arveretten er mer omfattende.

Ektefeller arver ¼ etter hverandre. Det er ingen maksgrense. Der hvor samboere har en maksgrense på 4 G, har ektefeller i stedet en minimumsgrense på 4 G. Hvis den avdøde ektefellen ikke hadde barn, er arveretten for gjenlevende ektefelle enda mer omfattende.

For det andre kan gjenlevende ektefelle sitte i uskiftet bo med alt felleseie. Det er ikke begrenset til bolig/innbo osv. slik som for samboere. Unntakene for ektefeller gjelder i stedet eiendeler som den avdøde ektefellen hadde i særeie. For å sitte i uskifte med særeie, må ektefellene ha bestemt det i et testament/ektepakt, eller gjenlevende må ha samtykke fra øvrige arvinger.

Også for ektefeller gjelder den samme begrensingen som for samboere, når det gjelder barna som ikke er felles. Man kan bare sitte i uskiftet bo oppimot fellesbarna. De barna som ikke er felles, kan kreve sin del av arveoppgjøret med en gang. Hvis man vil sitte i uskiftet bo med disse også, må de samtykke til det.

Gangen i arveoppgjøret

For deres del, vil et arveoppgjør når den første samboeren dør, se omtrent slik ut:

Først må man finne ut hvilke verdier og gjeld som tilhører den enkelte samboer. Det blir et oppgjør på samme måte som om det hadde vært et samlivsbrudd. Når man har funnet ut det, vet man også hva som inngår i førsteavdødes dødsbo.

Den lengstlevende samboeren kan velge å sitte i uskiftet bo med fellesbarna (med de begrensninger som nevnt over). Det vil si at fellesbarna ikke får sin del av arven etter førsteavdøde ennå. De barna som bare er førsteavdøde sine, skal derimot få sin del av arven etter førsteavdøde med en gang.

Når den siste samboeren dør, er førsteavdødes egne barn helt ute av oppgjøret. Da er det fellesbarna og de barna som bare er lengstlevende sine, som skal fordele arven seg imellom.

Slike oppgjør blir fort kompliserte. Særlig der det ikke finnes noen samboeravtale eller lignende, som kan hjelpe barna med å finne ut hvem av samboerne som har eid hva.

Det er veldig ofte lurt at foreldrene har hjulpet barna på vei ved å lage et testament. Det anbefales å få bistand fra advokat til å lage et slikt testament, for det er veldig fort gjort å trå feil.

Det kan også være lurt å få bistand fra advokat til å gjennomføre selve oppgjøret, når den tid kommer.

Barnas rett på pliktdelsarv

Når det gjelder spørsmålet om pliktdelsarv: Pliktdelsarv er den del av arven man ikke kan testamentere over. Barna har krav på en minstearv, og den kommer man ikke unna.

Hvis man lager et testament, må man passe på at testamentet ikke krenker barnas rett på pliktdelsarv. Pliktdelsarven er det som er størst av 2/3 av formuen, eller 15G pr barn (15G er pr i dag kr 1 779 300). 15G er med andre ord en maksgrense for pliktdelsarven.

Det kan vises med et eksempel:

La oss si du har kr 3 millioner i formue, og to barn. Pliktdelsarven er 2/3 av dette. Det vil si kr 2 millioner, eller kr 1 million pr barn. Du har da kr 1 million som du fritt kan råde over ved testament. Dette kalles gjerne «den frie tredjedelen».

Hvis du derimot har kr 6 millioner i formue, er 2/3 av dette kr 4 millioner, eller kr 2 millioner pr barn. Det er mer enn maksgrensen på kr 1 779 300 (15G) pr barn. Barna får dermed kr 1 779 300 hver, til sammen kr 3 558 600. Da er det kr 2 441 400 igjen, som du fritt kan testamentere over.

Pliktdelsarv er altså noe som først blir aktuelt hvis man har et testament som begrenser barnas arverett. Hvis man ikke har et testament, fordeles arven likt mellom barna, etter at ektefelle/samboer har fått sin del.

Hilsen advokat Anders G. Haug

Les flere ekspertsvar om barn og foreldrerollen her.

Mer fra Klikk+: Samleside | Underholdning | Historier

Kan stemors inntekt gjøre at far må betale mer i barnebidrag?

Jeg var den pliktoppfyllende datteren. Da min fars testamente ble lest opp, fikk jeg sjokk