Christian Ingebrigtsen
Christian Ingebrigtsen: – Jeg ville bli som pappa
Han var sønnen til pophelten Stein Ingebrigtsen, men ble mobbet. Det var drivkraften som førte Christian Ingebrigtsen ut i verden og gjorde ham til en enda større stjerne en faren.
– Jeg husker jeg hadde deg med på turne til Trondheim. Du var fem år kanskje, sier Stein Ingebrigtsen (75) og kikker bort på sønnen, og forklarer:
– Jeg måtte ha ham med på spillejobben, og han sovnet bak scenen. Jeg bar ham hjem på natten. Da vi var ferdige med å spille, ble vi stoppet av politiet. De lurte på hva jeg gjorde med en liten guttunge midt på natta. Men de så hvem jeg var, da var det greit, minnes Stein.
– Jeg husker den kvelden. Jeg lurte meg ut på scenen. Da kunne jeg bakfra se hele bandet, pappa og publikum. Jeg husker at jeg sovnet bak trommesettet, og jeg sovnet lykkelig den kvelden. Jeg var veldig stolt av pappa og ville bli som ham, på alle mulige måter, sier Christian Ingebrigtsen (44).
Det kan vi konstatere at han har blitt. Ifølge Guinness Book of Hit Singles er Christian, som medlem av boybandgruppen a1, blant de 500 mest suksessfulle artistene i britisk listehistorie. Som soloartist har han toppet hitlistene her hjemme flere ganger.
Team Ingebrigtsen
Stein Ingebrigtsen
Norsk vokalist, gitarist og låtskriver som slo gjennom i 1968.
Christian Ingebrigtsen
Sanger, komponist og låtskriver som slo igjennom med den britiske popgruppen a1 i 1999. Aktuell med sitt første
album på norsk: Vinger.
Hadde det vært opp til pappa Stein, skulle sønnen holdt seg langt unna musikkbransjen.
Men den gang ei. Både Christian og lillebroren Martin rakk så vidt opp til pianoet da de begynte å spille. Farens advarsler gikk åpenbart ikke inn. På sett og vis la han kanskje opp til det selv.
For hjemme på Siggerud i Nordre Follo satt 1970-tallets store hitmaskin og tobarnsfar og spilte og sang sammen med sønnene.
– Martin på piano, pappa på fløyte og jeg på gitar. Vi har gjort konserter som «Team Ingebrigtsen», ler Christian.
– Helt til det dukket opp noen som sprang. Da byttet vi til «Ingebrigtsen trio», sier Stein, og sikter til friidrettsfamilien med samme navn.
53 år etter at pappa debuterte med «Langt hår», har de tre fortsatt konserter sammen. Stein kikker på eldstesønnen.
– Vi har et fabelaktig godt samarbeid, vi tre.
– Hvordan er det å spille med pappa?
– Kjempekoselig. Vi spøker med at vi har syv tiår med hits. Det er litt gøy. Vi treffer et veldig bredt publikum. Selv om pappa ikke er med, spiller jeg ofte Landevei eller Solen skinner eller noe sånt.
Les også: Slik er Marit Bjørgens nye liv
Ble mobbet
Vi møter dem på Siggerud, der Christian vokste opp. Her spilte han håndball og fotball, var fotballdommer og sprang 60-meteren på 7,2. Det er her hele familien har deltatt på dugnader, feiret runde dager på klubbhuset og tatt de første klunkene på instrumentene.
Det var også her han hadde ungdomsopprøret – hvis det kan kalles det. Det besto av moped, rettoppstående sveis og en liten diamant i øret.
– Jeg har mange gode minner fra Siggerud, sier Christian, selv om han har vært åpen om at mobbing også var en del av ungdomstiden.
På sin ferske plate, Vinger, som kom i våres, synger han om nettopp det. I låten Jeg tilgir deg synger han blant annet: «Takk for alt det vonde du sa».
– Du kan jo bruke alt mulig som motivasjon, også det som er vanskelig. Jeg er helt overbevist om at hvis jeg hadde hatt det kjempefint i oppveksten og funnet drømmejenta her, så hadde jeg kanskje blitt værende. Men fordi jeg hadde et enormt behov for å bevise noe, vise at jeg kunne bli noe jeg og, og fordi jeg opplevde at jeg ble mobbet og følte meg utenfor, så ble det en drivkraft å komme seg ut i verden.
Musikkdrømmen
Han begynte med blokkfløyte. Så ble det fiolin, før han endelig fikk plass på pianoundervisningen. Etter hvert gikk ferden til The Liverpool Institute for Preforming Arts – også kalt Paul McCartney-skolen.
Da han ringte hjem for å fortelle at han skulle slutte på skolen for å prøve lykken med et nyetablert band i London, var det ikke akkurat populært. Men a1 ble en gedigen suksess. Det ble også starten på en solokarriere som fortsatt lever i beste velgående. At pappa Stein var imot, forstår han.
– Jeg tror nok pappa hadde sett medaljens bakside, og han ville ikke at jeg skulle inn i det. Du så for deg at klassisk musikk var en litt tryggere og ordentlig tilværelse, sier Christian til faren.
Stein bekrefter. Han visste hva han snakket om. Fra han slo gjennom med «Langt hår» i 1968 kom hits og plateutgivelser på rekke og rad, i inn- og utland og på utallige språk.
– Jeg har sett det meste innen fyll og fanteri og sånne ting. Det er mange rare folk i bransjen som vil ha en del av deg og suksessen, sier Stein.
– Ikke minst økonomisk, supplerer Christian.
Les også: Carina Dahl: – Drømmen var aldri å være «kjent», drømmen var å bli en artist og kunne leve av det
Godt navn i bransjen
– Musikkbransjen tiltrekker seg mange folk som ikke er der for musikken, men for penger og berømmelse. De er du også nødt til møte på. Det var nok det du var mest opptatt av.
De er begge enige om at dersom du ønsker å leve av musikken resten av livet, må du oppføre seg deretter.
– Det er en av grunnene til at jeg fortsatt lever som artist etter over 20 år. Jeg har stort sett prøvd å være rettferdig, snill og sjenerøs med de jeg har jobbet med. Da er det ingen som gruer seg til å jobbe med meg, forhåpentligvis. Og det samme merker jeg med pappa, han har et godt navn i bransjen. Det er sånn man skaper seg en lang karriere i musikkbransjen.
Christian har møtt de største. Elton John. Lionel Richie. Sting.
– Alle jeg har møtt av de store legendene, har vært kjempehyggelige, jordnære folk. Det er de som bare nesten er store stjerner, som har vært ufyselige i opptreden. Folk går på tå rundt dem, og da har de ikke så veldig lyst til å jobbe med dem igjen.
Forbilde
Under oppveksten hjemme på Siggerud var pappa Stein mye fraværende. Han kunne være på turne i seks-syv måneder av gangen, og han håndterte suksess og plateutgivelser både i Europa, USA og Japan. Men så fort han kom inn døra hjemme på Siggerud, var han pappa.
Det var alltid stas når pappa kom hjem, minnes Christian. Han fikk en betydelig samling Matchbox lekebiler som pappa hadde med hjem.
Christian trekker frem faren som både forbilde og inspirasjon, og en av sangene på det nye albumet er til faren. «Mu bákti», heter den og er fra da Christian var med i NRK-programmet Muitte mu. Min klippe, betyr det og handler om respekt.
– Man skulle joike en person, og jeg tenkte: Selvfølgelig skal jeg joike pappa.
For kjendistilværelsen til tross, faren har beholdt bena godt plantet på jorden, mener Christian.
– Jeg tror nok jeg har lært mye av pappa der. Han har aldri vært opptatt av kjendiser. Jeg har sett at pappa er en helt vanlig person. Da får man ikke den oppfatningen at det å være kjendis, skal være noe annerledes.
Les også (+): Jeg trodde han var mannen i mitt liv. Helt til en venninne ringte meg en kveld
Gir mamma æren
Christian er jordnær, mener pappa Stein.
– Han vet hva han holder på med. Men fremfor alt er han en pålitelig person. Det er ikke så ofte du kan si det om alle folk, dessverre.
– Jeg har fått med meg noen gode verdier hjemmefra, sier Christian.
– Så er det jo en mor med i bildet som er veldig våken for dette, understreker Stein og tenker på kona Inger gjennom 45 år. Han gir henne æren for mye av barneoppdragelsen.
– Vi har snakket mye om dette. Det er hun som har stått for mesteparten av oppfostringa. Mens jeg var ute og turnerte, måtte hun ta de fleste støytene.
– Både fra mamma og pappa har vi fått med oss det med rettferdighet. Det å være snill, sjenerøs og rettferdig har jeg fått med hjemmefra, understreker Christian.
Album om verdier
Det er verdier Christian reflekterer rundt på sin siste plate. Han hadde lenge tenkt at han hadde lyst til å lage et norsk album. Han møtte den italienske forfatteren Barnaba Ruggieri, som har brukt de siste 14 årene av livet sitt på å forske på det han kaller de 12 grunnverdiene. Hvilke konsekvenser det får for oss dersom vi lever etter disse?
Verdiene ble derfor til 12 låter, en for hver verdi, med Christians tanker og refleksjoner rundt disse: optimisme, kjærlighet, integritet, sjenerøsitet, takknemlighet, mot, tilgivelse, ærlighet, tålmodighet, vennlighet, trofasthet og respekt.
– Hva kan det for eksempel bety i et liv å leve med integritet? Hadde jeg klart å ta de rette avgjørelsene selv – hvis ingen hadde oppdaget det hvis jeg ikke gjorde det? Ingen er perfekte. Men hvis vi forsøker så godt vi kan å leve et liv med integritet, får vi etter hvert større respekt for oss selv.
Det lønner seg i lengden, mener Christian.
Kjærlighet varer lengst
– Jeg har troen på det. Vi får ikke med oss noe dit vi skal. Kjærlighet, omsorg, godhet. Jeg tror jo at det er noe mer enn her og nå. Og selv hvis det ikke skulle være noe mer, lever vi et bedre liv hvis vi har god samvittighet. At vi har levd godt, vært rettferdig. Vært gode.
Også i musikkbransjen er det viktig å ha gode verdier, mener far og sønn.
– Det er pappa et levende bevis på. Jeg håper det kan være inspirerende og oppbyggende. Pappa er fra Namsos og jeg er fra Siggerud. Jeg sier til ungdom: «Hvis jeg, den lille gutten fra Siggerud, kan ende opp på plakater på ungpikevegger på andre siden av jordkloden – da er alt mulig».
