Christel Alsos
Christel Alsos hadde kjærlighetssorg og ingen planer om å finne en kjæreste. Så møtte hun Finn-Erik
Christel Alsos forteller åpent om barndommen, gjennombruddet som artist, det utrolige møtet med mannen hun skulle gifte seg med – og livet som mamma til lille Felix (1).
Året er 1999 og det er snart jul. På scenen i Fauske idrettshall i Nordland står en lyshåret jente på 15 år og synger Silent Night så nakkehårene reiser seg hos publikum. Det er Christel Alsos’ første liveopptreden.
Tilskuerne aner ikke at jenta de ser kommer til å holde hundrevis av opptredener og konserter i årene framover, og at hun for mange skal bli selve symbolet på jula.
– Det å synge på selveste julekonserten i idrettshallen, med proffe musikere og masse folk, var utrolig stort. Jeg hadde jo sunget på rommet mitt siden jeg var liten, men få hadde hørt meg. Jeg tror ikke jeg hadde en voldsom selvtillit eller tro på meg selv, men bekreftelsen på at jeg greide å bevege folk ga meg mye motivasjon, sier Christel Alsos (37).
Bor på Grünerløkka i Oslo
Mye har skjedd siden den gang. I 2007 slo Christel gjennom med debutalbumet Closing the Distance. Dama med den vakre, distinkte stemmen så ut som en isprinsesse på tv-skjermen, med de grønnbrune øynene og det blonde håret, og nakkehårene våre reiste seg igjen.
Født: 20. desember 1984
Alder: 37 år
Yrke: Musiker og artist, aktuell med julekonserten "I den kalde vinter"
Bosted: Grünerløkka i Oslo
Ektefelle: Gift med Finn-Erik Rognan (46)
Barn: Sønnen Felix Winter (1)
Men hvem er denne nordnorske vinden som blåste oss av banen, egentlig?
– Jeg kom til verden to måneder før tiden i desember 1984 og ble den aller yngste både i familien, klassen og vennegjengen. Oppveksten på Fauske var fri og idyllisk med masse lek, og jeg tilbrakte masse tid ute i all slags vær. Polvotter og Cherrox var fast antrekk. Vi hadde en flatcoated retriever og middagen sto alltid på bordet klokka 15.30, for da pappa var ferdig på jobb.
– I en periode var foreldrene mine separerte, så jeg har opplevd begge versjonene av familielivet, både kjernefamilien og det å pendle mellom to forskjellige hjem, forteller hun.
I dag bor Christel i en koselig, gammel bygård på Grünerløkka i Oslo, sammen med ektemannen Finn-Erik Rognan og ettåringen Felix Winter. Ute i den store, grønne bakgården får hun dekket litt av behovet for å se naturen.
Det gir henne ro innvendig når hun kan å se hvordan sesongene endres hele tiden gjennom lyset og fargene. De som følger henne på Instagram, vet at hun har et øye for det vakre i hverdagen.
– Jeg er i alle fall den i husstanden som legger merke til hvordan ettermiddagslyset skildres på stueveggen og som ser det treet med de spesielle greiene. Jeg tror man kan trene på å stoppe opp og se seg rundt. Hvis man alltid stresser forbi, glipper de fine opplevelsene.
– Jeg har nok en litt mer saktegående indre klokke enn mange, og fra tidligere vet jeg at jeg ikke får det særlig bra hvis jeg pushes for mye på effektivitet og fullstappet kalender, forteller hun.
Les også: (+) «Aldri mer!», sa Gabrielle og flyttet til Trøndelag. Det ble det store vendepunktet
Sønnen Felix Winter
– Savner du Nord-Norge?
– Jeg savner definitivt tilgangen til naturen i nord, og det at man ser fjord og fjell overalt. Det er virkelig vakkert i nord, og det ser jeg mye tydeligere nå. Ting jeg stresser med her, føles ikke så viktige der oppe, hvis du skjønner hva jeg mener?
– Der jobber folk på og dundrer av gårde i fleece og allværsjakke, mens de ler av at bussene står i Oslo fordi årets første snø har kommet. Det er definitivt noe «hardhaust» over nordlendingene!
Christel er også en hardhaus. Bare ikke akkurat nå. Lille Felix har nemlig begynt i barnehagen, og alle som har hatt barn i barnehagen vet at de tar med seg mer enn søte tegninger hjem. Christel har ligget med hoste og feber i flere dager, og stemmen har forsvunnet.
– Jeg høres ut som en parodi på meg selv, men sannheten er at jeg egentlig aldri sitter slik og drikker te. Haha! Men nå er jeg rett og slett tvunget til å hvile etter å ha blitt ganske hardt angrepet av alle mulige barnehagebasselusker denne høsten. Å miste stemmen er helt grusomt, rett og slett. Plutselig blir det tydelig hvor sårbare stemmebåndene er, og hvor mye som avhenger av at de fungerer, sier hun.
Det er et forkjølelsesvirus som har tatt knekken på Christels stemme, så vi må prates på e-post mens hun ligger på sofaen.
– Jeg prøver å hvile både stemmen og kroppen, men det er enklere sagt enn gjort med en ettåring i hus! Vann, ro og søvn er første prioritet, og så kommer oppkok av honning, ingefær og resten av krydderskuffen når man blir enda mer desperat. Jeg er bare veldig glad jeg ikke er på turné akkurat nå ... Å måtte avlyse er bare utrolig trist.
Ektemannen Finn-Erik Rognan
Christel Alsos elsker jula. I måneden før jul farter hun landet på kryss og tvers med konserten I den kalde vinter, der hun framfører en blanding av tradisjonelle julesanger og sin egen musikk.
På grunn av pandemien har det vært to år uten den vanlige juletradisjonen, og i fjor kom dessuten lille Felix til verden. I 2018 møtte Christel mannen Finn-Erik.
– Jeg sto midt i et samlivsbrudd, hadde kjærlighetssorg og hadde ingen planer om å finne en kjæreste da vi traff hverandre første gang. Det var, komisk nok, under innspillingen av tv-programmet Hver gang vi møtes. Finn-Erik hadde regi på programmet og var dermed rundt oss artistene hver dag.
– Silya Nymoen og jeg kom til gården en dag før de andre, så vi hadde litt ekstra tid til å gå rundt og gjøre oss kjent. Jeg var full av frykt, uro og masse bekymring rundt det å stå på bar bakke etter bruddet. Når man har kjærlighetssorg, sørger man jo like mye over den framtiden som ikke ble noe av, som over det man faktisk har hatt sammen. Men i stedet for at jeg sank ned i et mørkt hull, ble hele oppholdet i stedet et skyv opp i skyene, forteller Christel.
– Jeg var virkelig helt euforisk, mye takket være denne regissøren jeg hadde så voldsom kjemi med. Jeg kom dit med verdens største kjærlighetssorg og reiste derfra i kjærlighet. Det var bare avstandsflørting under selve innspillingen, men to dager etter at vi kom hjem, dro vi på vår første date. Det var nesten for godt til å være sant, at det ikke bare var den berømte «rebounden» jeg grep om. Nå sitter vi her da, fem år senere, med ring på fingeren og en liten vidunderlig gutt sammen. Det er så fint, sier hun.
Les også: (+) Stemningen var på topp – så kom spørsmålet som Silya Nymoen var helt uforberedt på: – Hun ødela hele kvelden min
Giftet seg på Kjerringøy
«Alt ordnet seg da jeg møtte deg. Akkurat som på film», skrev Christel om Finn-Erik på Instagram da de giftet seg i sommer. Bryllupsfesten hadde de på vakre Kjerringøy.
– Jeg trodde ikke at det skulle føles så annerledes å være gift, men jeg kjenner faktisk på en annen type forpliktelse og trygghet. Det har tatt tid å venne seg til å lene seg på noen andre igjen. Og det er kanskje ekstra godt å ha noen der nå som verden er så koko. Da må vi snevre inn synsvinkelen og se de hyggelige hverdagstingene som det er så lett å kimse av og gjøre narr av som naive eller banale.
– Å legge merke til den ekstra gode koppen med varm kaffe om morgenen eller ettermiddagslyset på veggen, kan faktisk gjøre opplevelsen av livet litt bedre, synes jeg.
– Hvordan endret livet seg da du fikk barn?
– Jeg var veldig usikker på om jeg ville ha barn i det hele tatt. Det hele føltes så utrolig skummelt. Det å ha ansvaret for et helt liv, greie det økonomisk og alle de tingene man ser på som litt plagsomt i andre sine liv, som skitne parkdresser, sand i gangen, kjøttboller alle andre steder enn på en tallerken ...
– Men på ett plan kjente jeg nok på en tomhet som jeg ikke helt greide å beskrive. Jeg savnet å ha min egen flokk å høre til. Jeg er vant til mye fleksibilitet i hverdagen, jeg styrer stort sett dagene selv og er i det hele tatt veldig vant til mye egentid i jobben min, sier Christel.
Betingelsesløs kjærlighet
Hun forteller at hun og romvenninnen på fødeavdelingen snakket om alle de store tankene og følelsene de hadde.
– Skulle det virkelig komme en unge ut snart? Vi lå og ventet på at ballongen skulle virke, midt i fellesferien med vinduene åpne ut mot den varme Oslo-natta. Det forunderlige med å få barn, er at man ikke aner hva det dreier seg om før man er der. Det er jo helt ubegripelig at man kan skape et lite menneske, så skjørt og sterkt og perfekt.
– Jeg er bare 15 måneder inn i det nå, men det er dritslitsomt og helt fantastisk på samme tid. En betingelsesløs kjærlighet som overgår alt jeg har erfart til nå.
Christel innrømmer at hun trodde folk overdrev når de snakket om den berømte tidsklemma.
– Jeg tenkte: «Herregud, man får jo tid til det man vil, bare man vil det nok!» Jadda! Der sto jeg i bleie på sjette uka etter fødselen og hastepusset tennene kl. 15.30 om ettermiddagen – etter en dusj på nøyaktig to minutter!
– Livet er litt mindre kaotisk nå. Vi har landet i at det er mye mer uforutsigbart enn før, og at vi har veldig mye mindre tid til oss selv. Men for min egen del kan jeg bare si at det er utrolig fint å leve livet for noen flere enn bare seg selv.
Nå skjønner Christel hva «alle» mødre før henne har snakket om, om å balansere hensynet til familie, jobb, venner og seg selv. Hun føler at hun ikke får gjort nok på jobb, samtidig som det er utrolig viktig for henne å være til stede for sønnen sin.
– Barneårene går allerede så fort, og jeg vet at de bare er et blaff i det store perspektivet. Så jeg prøver å flyte med slik realitetene er. Samtidig har jeg aldri jobbet så hardt med å sjonglere alt som jeg gjør nå!
Les også: (+) Alle tror at mannen min Håvard er pappaen til barna mine. Å fortelle sannheten til hvem som helst, gjør vi aldri
Kronisk beslutningsvegring
– Hva gjør du når du ikke er mamma og musiker?
– Jeg er veldig glad i å trene og løper gjerne flere ganger i uka. Jeg trenger å føle meg fysisk sterk for å takle presset med å synge på en scene foran så mange mennesker – for det kan være skummelt. Hvis jeg har overskudd og pust, føles det litt lettere.
– Jeg er også glad i å lese, men akkurat nå har jeg ingen sjanse til å få det til. Interiør er også en slags «guilty pleaure». Jeg drømmer stadig om å forandre ting og skape en god atmosfære hjemme, men siden jeg lider av kronisk beslutningsvegring, greier jeg aldri å bestemme meg for hvilket teppe eller hvilken stol jeg skal velge. Haha!
Hvert eneste år blir Christel like irritert på seg selv for at hun ikke begynner tidligere med å handle julegaver. Men høsten går fort, og plutselig er det november med mange prøver og forberedelser til turné.
Det ender stort sett med at hun nettshopper alt av gaver på hotellrom rundt omkring i landet, og at hun krysser fingrene for at alt rekker fram i tide.
– Det er egentlig veldig synd, for det er jo så koselig å finne gaver du vet at mottageren vil bli skikkelig glad for! I år kommer sønnen vår til å få med seg litt mer enn i fjor, så julepynten skal hvert fall tidlig fram – i god høyde fra gulvet!
Julefeiring hjemme i Fauske
Som liten pleide Christel å våkne grytidlig på julaften. Mens resten av huset fortsatt sov, beundret hun treet som foreldrene hadde pyntet ferdig med lys og glitter, og så satte hun seg foran barne-tv med julestrømpa som hun hadde funnet ved sengen. Nå som hun selv har blitt mamma, vil hun lage sine egne juleminner og juletradisjoner.
– Jeg har veldig lyst til å lage tiden spesiell for sønnen vår, og jeg håper at han skal merke minst mulig at jeg reiser så mye. Kanskje vi kan bake lussekatter i desember, tenne røkelse hjemme og bruke snøkuler som julepynt? Jeg har akkurat kjøpt en nydelig, nostalgisk julekalender til ham som jeg håper faller i smak.
– For meg er julestemning virkelig nostalgi, en slags vintage-stemning med glansbilder, pianoklanger og gamle stemmer. Jeg elsker for eksempel juleplatene til Frank Sinatra og bandet She & Him, sier Christel og legger til:
– Apropos nostalgi: Akkurat nå leter jeg etter et fint juleantrekk til Felix. Jeg lurer på om det må bli et koselig, gammeldags strikkesett. Jeg ler litt av meg selv, siden jeg ofte kler ham opp som om vi lever i 1920, med dempede farger, shorts, strømper og strikkejakker, men jeg synes den type barnetøy er så skjønt!
Christel og familien skal feire jul hjemme hos foreldrene hennes i Fauske i år.
– Det er veldig kjærkomment å kunne stupe inn i et ferdig pyntet julehus i nord. Mens jeg er på turné, gleder jeg meg ofte til å komme hjem til foreldrene mine og se juletreet stå der ferdig pyntet – og ikke minst til vi alle setter oss ned og spiser grøt med Kvelden før kvelden på i bakgrunnen.
– Jeg er helt tom og utmattet når jula omsider ringes inn. Jeg har pleid å jobbe til og med 22. desember, med hjemreise på lille julaften. Første del av julaften tilbringer jeg i pysj foran Julemorgen på tv. Mamma er så snill at hun lager julestrømpe til oss, og så baker hun rundstykker som nytes med godt pålegg og god kaffe, forteller Christel.
Etter Tre nøtter til Askepott pynter alle seg for kvelden.
– Vi har julemiddagen annethvert år hos tante, onkel og de tre søskenbarna mine og de to hundene deres, som begge har rød julesløyfe på. Før pleide vi å åpne pakkene sammen også, men nå drar vi hver til vårt etter dessert, kaffe og kaker. Fordelen med det er at vi kan løse opp snippen og kanskje til og med snike oss inn i mykere klær igjen før gaveåpningen starter.
Les også: (+) Hun stjal mannen min, og nå må jeg invitere henne i julen
Rolig romjul
Som liten syntes Christel at de mest spennende gavene var de som ikke fikk plass under treet. Sykkel, akebrett og sakkosekk sto gjerne gjemt ute i gangen.
– Det er rart å tenke på at Felix i år skal åpne gaver i den samme stua som jeg gjorde som barn – hvis pakkene får ligge uåpnet helt fram til julaften, da. Det gjenstår å se, haha!
I romjula prøver Christel å ha minst mulig planer.
– Det tar ofte noen dager å lande mentalt, og å roe ned nervesystemet som har vært på høygir med mye stress over flere uker. Derfor er det viktig for meg å ha helt åpne dager i romjula, med tid til å sove, gå turer og se filmer. Vi vil bare kose oss mest mulig, rett og slett, og ta igjen litt av julestemningen fra den travle adventstiden.
Foto: Truls Qvale Styling: Kjersti Andreassen/Style Management Hår og makeup: Tonje Akselsen/Style Management
Denne saken ble første gang publisert 13/01 2023, og sist oppdatert 13/01 2023.
