Cato Zahl Pedersen
Åpner opp om ulykken: – Det var dritsårt
14 år gammel ble Catos livslinje totalendret, men at livet ikke ble som han hadde sett for seg, har ikke gjort det mindre innholdsrikt. – Det som kunne vært slutten, ble bare begynnelsen, forteller han.
– For 100 år tilbake i tid, var jeg ansett som en krøpling og udugelig i landbruket. Å være med på «Farmen» og vise innenforskap, vise hva vi kan få til om vi jobber sammen – det er noe jeg hadde sterkt ønske om å få til.
– I dagens samfunn sliter vi fortsatt med ekskludering og utenforskap av mennesker med en funksjonsnedsettelse, nikker den tidligere paralympics-utøveren, Cato Zahl Pedersen (64) til Her og Nå.
Deltar i «Farmen kjendis»
Vi møtte det målrettede arbeidsjernet bare dager ut i gårdsoppholdet. Allerede da kunne han loggføre tusenvis av skritt over tunet på Li gård i Stange kommune.
Med én klo og to sterke ben å støtte seg på, fant han fort sin måte å bidra på på gården. Cato hadde stått opp med solen klokken 04.00, båret litervis med vann, matet dyrene, tatt hånd om grønnsakshagen og vært administrator og prosjektleder i byggingen av en matbod.
Inne på «Farmen»-gården fikk han smake på livet han kunne ha levd om ikke ulykken hadde rammet ham som 14-åring.
– Jeg hadde odel til bestefars gård. Den endelige avgjørelsen skulle landes den gangen i ungdomsårene. I stedet ble avgjørelsen tatt for meg da jeg ble utsatt for høyspentulykken som 14-åring, erindrer Cato.
Les også: Cato Zahl Pedersen: – Jeg sluttet med toppidrett da datteren min kom til verden
Klatret i en høyspentmast
Unge Cato fikk 17 000 volt i seg da han klatret opp i en høyspentmast, og falt ni meter. Skadene var så omfattende at han måtte amputere hele venstrearmen, og halve høyrearmen. Bestefarens beskjed den gangen, var tøff, men rettferdig.
– Da sa bestefar: «Nå må du passe på at du ikke blir en sånn vi gjemte bort før i tiden. Nå skal Tom (lillebroren red.anm.) overta gården, så må du bruke huet og bli til noe!» Da grein jeg. Det var dritsårt, men det var realiteten, forteller Cato om den livsendrende samtalen.
– Så blir du litt stolt også. Over at du har en så tøff bestefar. Jeg hørte på hva han sa og gjorde noe med det.
Ordene har han båret med seg som et mantra i livet etterpå. Cato har nærmest gjort sport i å se muligheter, fremfor hindringer.
I dag kan han se tilbake på en eventyrlig karriere som toppidrettsutøver, med hele 13 gull og ett sølv i Paralympics å vise til. Han har også vært på ekspedisjon til Sydpolen og besteget verdens høyeste fjell, Mount Everest.
– Det som kunne vært slutten, ble bare begynnelsen – det måtte bare en refokusering til. Ser du tilbake på min livsreise, har den bestått av veldig mange «ja» ved tilfeldige veikryss. Alt handler om å si ja og forsøke, selv om det er lettere å si nei. Strekker du deg mot noe får du en ny livserfaring med deg i sekken. Som jeg nå får med «Farmen», understreker Cato, og utdyper:
– Jeg begynte på idrettshøyskolen litt tilfeldig fordi jeg ikke kom inn på en annen linje jeg søkte på. Hadde jeg ikke havnet på idrettshøyskolen, hadde jeg ikke truffet kona mi, hatt en datter i dag eller valgt idretten. Det kjenner jeg på en takknemlighet for. For i idretten ble jeg møtt med respekt og fokuset lå på min fremgang. I andre områder av livet var de mer opptatt av mine problemer.
Les også: (+) NRK-Idas ukjente side: – Det kan nok overraske noen
Lillebroren Tom
Han kan av og til ta seg i å tenke hvordan livet kunne sett ut om skjebnen ville det annerledes. Cato var lidenskapelig opptatt av å snekre i oppveksten og fant glede i å skape ting av tre. Som et håndlaget spisebord som nesten sto ferdig da ulykken rammet.
– Jeg skulle gjerne vært gårdbruker i dag. Jeg tror jeg hadde skjøtt det bra. Innerst inne er jeg en «handy» mann. Det gjør meg rastløs når jeg ikke får skrudd inn en skrue eller spikret en spiker lenger. Det er dritirriterende.
– Det er nok derfor jeg har søkt mot fysiske utfordringer og fjellturer. Det er for å få ut den rastløsheten, forteller 64-åringen.
Han beskriver seg i dag som en fingernem fyr som absolutt ikke har ti tommeltotter, vel vitende om ordspillene. Men han bærer ingen nag. Tvert om.
– Det var veldig fint å se broren min ta over gården. Midt oppe i all elendigheten da jeg mistet armene, fikk han den muligheten. Det gledet jeg meg over.
