Arnhild Litleré
Arnhild har jobbet som skuespiller i 40 år uten å bli gjenkjent på gaten. Men nå er den tiden forbi
Etter ti år i rollen som den påtrengende svigermoren Britt i NRK-serien Side om side, er Arnhild Litleré blitt kjendis.
Kjendisstatusen er noe Arnhild Litleré tar med knusende ro. Hun ble ikke skuespiller for å bli kjendis.
Arnhild ble skuespiller fordi hun allerede som liten jente hjemme i Hardanger, satt klistret foran Fjernsynsteateret og lot seg trollbinde.
Drama var tingen for minstejenta på gården, der tre eldre søstre drev med helt andre ting.
Lille Arnhild kunne gå og grunne på Ibsen i en hel uke etter å ha sett Hedda Gabler i Fjernsynsteateret.
10 års-jubileum
Hun har spilt seriøse roller og i komedier, men ingen har gjort henne mer berømt enn frimodige Britt, moren til Frode (Tore Sagen) og svigermoren til Lisbeth (Pernille Sørensen).
Serien Side om side har gått på NRK 1 siden 2013. I år kan gjengen feire tiårsjubileum.
* Norsk skuespiller fra Hardanger født i 1960
* Utdannet ved Statens teaterhøyskole i 1985
* Har siden jobbet som frilanser ved nesten alle teatrene i Norge
* Aktuell i komiserien Side om side på NRK1, der hun spiller moren til Frode Pedersen (Tore Sagen) og svigermoren til Lisbeth (Pernille Sørensen)
Trives hun i rollen som masete svigermor?
– Så absolutt! Det er en herlig rolle, sier Arnhild.
– Men Britt er veldig annerledes enn meg, og noen ganger må jeg medgi at jeg blir jeg litt flau over henne, altså. Britt har korte sosial antenner og gjør mye av seg, kan du si. Buser på med sitt, mens jeg kan være ganske sjenert av meg, innrømmer Arnhild.
Les også: (+) Lille Eva Ragde plukket flasker klokken fem om morgenen, men det var ingen som reagerte
Må blåse seg opp
– Jeg må virkelig blåse meg opp for å gå inn i rollen som Britt. Det hender jeg unnskylder meg fordi jeg bråker sånn når vi er på settet og holder på med innspillingen.
– Men det må til for å få kontakt med Britt. Det er uvant for meg å være så fremfusende, men nettopp derfor er det også en veldig engasjerende rolle å spille, humrer Arnhild.
Som i denne sesongen har en mye mer fremtredende plass enn tidligere.
– Ja, og det er veldig hyggelig, smiler Arnhild.
Hun medgir at replikkene og scenene med Britt har blitt flere.
Når vi følger opp med å si at vi tror det er fordi flere og flere seere er blitt ordentlig glad i Britt, takker Arnhild beskjedent og fremhever straks alle sine andre dyktige kolleger i serien.
Nesten en million seere følger serien om det pussige nabolaget på Granli, der alt kan skje.
Lisbeth er stadig like oppgitt over sin mann Frodes morsbinding til Britt, og ikke så rent lite irritert når Britt vil pushe på henne duker med hardangersøm og grelle lamper fra 1980-tallet.
Lisbeth er sjalu
– Du vet Lisbeth er nok litt sjalu på Britt. Frode og mamma har god kontakt og står hverandre nær selv om det ofte fyker en oppgitt replikk eller to gjennom luften.
– Lisbeth aksepterer kjærligheten mellom dem samtidig som hun irriterer seg når Frode synes at mamma kan være med overalt.
– Barnebarna er også glad i Britt selv om de himler med øynene når hun kommer rekende på kontoret til barrnebarnet Vilde (Tuva Greaker) med kringle.
Les også: (+) Sandra Lyng om den store forvandlingen: – Jeg tenkte: «Hæ? Er det mulig?»
Britt i vinden
I fjor høst var det niende sesong av serien der Arnhild gir liv til den innpåslitne, men også hjertevarme mor- og svigermoren.
– Jeg fikk et manus på e-post og ble bedt om å komme til prøveinnspilling. Dermed var det gjort, minnes Arnhild.
– Jeg er veldig glad i Britt, men synes litt synd på henne. Hun blir holdt mye utenfor. I det hele tatt synes jeg at svigermødre har fått et ufortjent dårlig rykte i litteraturen, sier Arnhild.
Selv har hun ingen svigermor, for Arnhild er fri og frank?
– Det var dine ord, ler Arnhild, som ikke ønsker å gå næremere innpå eget privatliv.
Ut fra det vi vet, er hun singel og har ingen egne barn. Men hun er nært knyttet til de tre storesøstrenes mange etterkommere, som hun er tante og grandtante til.
Den eldste sønnen til den eldste søsteren har overtatt familiegården og Arnhild har nettopp kjøpt seg et hus like i nærheten.
Hjem til Hardanger
– Jeg er stedbunden og har alltid visst at jeg en gang ville tilbake til hjembygda Strandebarm og Hardanger. Utsikten fra det nye huset mitt tar både pusten fra meg og gir meg en indre ro. Det er der jeg hører til, sier Arnhild.
Etter 40 år på flyttefot med jobber på landets mange teatre og fast bolig i Oslo, har Arnhild bestemt seg for å komme hjem.
Når skuespillerjobben tillater det, vel å merke.
For det baller på seg med oppdrag når man er et kjent ansikt på skjermen.
Ved siden av humorserien jobber Arnhild også med å arrangere de årlige Jon Fosse-dagene i hjembygda Strandebarm.
Hun er en stor beundrer av forfatteren Jon Fosse, som er en tidligere skolekamerat og sambygding.
– Jeg synes det var så trist at han ble markert i byer som Berlin, Paris, London og Oslo, mens hjembygda ikke gjorde noen ting. Det ønsket vi å gjøre noe med, og Jon synes det var hyggelig, smiler Arnhild.
Les også: (+) Christine Koht:– Jeg var på Sunnaas, og hun ble dødssyk. Det var det verste traumet, det sitter i meg ennå
Herlige motsetninger
– Jon Fosse og Side om side er mildt sagt to rake motsetninger når det kommer til litterært innhold?
– Ja, men sånn er livet også, stråler Arnhild.
– Fullt av motsetninger og kontraster, og det ene bør ikke utelukke det andre.
Det hersker ingen tvil om at Arnhild er på rett plass i livet og har vært det siden hun kom inn på Teaterhøgskolen ved andre forsøk i 1982.
Etter dramalinjen på gymnaset utenfor Bergen var hun i tvil om hun skulle våge å søke på Teaterhøgskolen. Det var skuespiller eller lærer hun, helst det første.
Helt siden barndommen har Arnhild likt å spille tater og rollespill. Det begynte med papirdukkene. I løpet av dagen ga hun seg selv ulike roller.
En formiddag kunne hun for eksempel være fin dame fra Bergen med klingende Bergens-dialekt, for Arnhild er god til å imitere.
Midt i sitt vakre hardangermål slår hun helt uanstrengt over til Oslo-dialekt og blir straks en annen person.
Men så smiler hun sitt skjelmske smil igjen og er bare Arnhild.
Ros til Fjernsynsteateret
– Jeg ble så vanvittig fascinert av Fjernsynsteateret da jeg var liten. Og det må jeg få lov til å slå et slag for, altså. Tenk deg, der satt jeg, lille jenta, og fikk verdenslitteraturen rett inn gjennom fjernsynsruta i en stue i Hardanger. Jeg ble slått til jorden av dramatikken som kunne foregå i et menneskeliv.
Dette førte henne videre inn i bøkenes verden.
– For oss som bodde i utkanten, betydde Fjernsynsteateret mye. Vi hadde jo ikke noe nasjonalteater eller en opera i nærheten. Tenk så flott om den tradisjon ble gjenopptatt, sier Arnhild drømmende.
Hun er gårdsjente, vokst opp med sauer og kyr.
På spørsmålet om hvordan Ibsen kunne trollbinde, har hun et klart svar.
– Menneskenes dramatiske liv. Jeg ble så opptatt av hvor mye som kunne skje i løpet av to timer i Fjernsynsteateret, det fortettede livet inni TV-boksen. Bare tenk på alt det Hedda Gabler og Nora i Et dukkehjem gjennomgår i løpet av to timer. Ikke rart jeg ble fascinert.
Skriver selv
Etter hvert som karrieren skred frem, begynte Arnhild å etterutdanne seg som skribent og manusforfatter på Oslo Film- og TV-akademi.
Siden har hun skrevet både dikt og noveller, hun har fått en antologi utgitt og har sågar et filmmanus som foreløpig ligger i skrivebordsskuffen. Blir det noe av det?
– Den som lever, får se, sier den populære skuespilleren hemmelighetsfullt.
Foreløpig har hun hendene fulle med Britt, Jon Fosse-dagane og flere innspillinger av ulike lydbøker.
For Arnhilds vare stemme og hardangerdialekt er ettertraktet.
