Anne Kjersti Kalvå
Forteller om smellen: Derfor gikk det galt
I 2023 løsnet det endelig for langrennsløper Anne Kjersti Kalvå, som i fjor rykket opp som en av landslagets nye lederstjerner. Så kom nedturen.
Anne Kjersti Kalvå (31) skulle bli 30 år gammel før hun fikk sitt virkelig store gjennombrudd i skisporet.
2023 blir stående som året hvor alt det harde arbeidet hun har lagt ned i Norges nasjonalidrett, endelig betalte seg.
Som ankerkvinne på et gullvinnende stafettlag i VM og med et individuelt VM-sølv på tremila, viste Kalvå for alvor hva som bor i henne.
– Det betydde utrolig mye å endelig kjenne på at jeg fikk noe igjen for alt det harde arbeidet. Det er dette jeg legger sjela mi i hver eneste dag.
– Vi toppidrettsutøvere har opp- og nedturer alle sammen, derfor gleder jeg meg når jeg får det til, som vi gjorde under VM i Planica, fortalte hun til Her og Nå.
Les også: (+) Maren Lundbys nye liv: – Jeg skifter nesten personlighet
Trakk seg fra Tour de Ski
Så ventet nok en motbakke for Anne Kjersti, som har fått god erfaring med å kjempe seg tilbake når det butter imot. Før sesongstart var iveren stor etter å bevise at hun fortjener en plass i verdenstoppen. Kanskje for stor.
– Jeg har nok vært litt for ivrig. Det er litt sånn når man har hatt en bra sesong og har tatt steget opp. Da føler man seg litt uovervinnelig og man vil bare mer og utvikle seg videre. Jeg har presset litt for hardt og litt for mye over lenger tid. Det er vanskelig å kjenne det når det skjer sånn gradvis, innrømte Anne Kjersti, som har kjent at kroppen ikke har spilt på lag denne sesongen.
Det endte med at hun trakk seg fra Tour de Ski for å gi kroppen hvile. Da vi møtte henne i forbindelse med «Idrettsgallaen» i januar, var det med en bismak.
– I fjor var et bra år, så føles det litt rart å stå her og være nominert nå som det ikke har gått så bra. Jeg skulle jo egentlig gått Tour de ski. Det føles kjipt og jeg skulle ønske det var annerledes.
– Det viktigste nå er å lære av feilene sine til neste år, når det er VM på hjemmebane. Da skal jeg ikke stå her på «Idrettsgallaen» på grunn av en dårlig sesongstart, understrekte trønderen.
Les også: OL-gullet var ikke hans største seier i Lillehammer: – Vibeke har vært med meg i all ettertid
Vrang og sta
Etter idrettsgallaen ventet sofaen og mental mobilisering for Lundamo-jenta. Dette er ikke et ukjent territorie for langrennsløperen.
Selv om hun har jobbet i motbakke gjennom store deler av karrieren, har hun ikke latt seg knekke av den grunn. Det er heller ikke et alternativ denne gangen.
– Det er tøft mentalt å innse, for man vil jo gjerne at det skal gå bra. Og det er hodet jeg må jobbe med nå. Det handler om å nullstille og finne nye mål å jobbe mot. Jeg har evnen til å motiveres av nedturer. Veien mot et mål er både artig og spennende. Det er frivillig det vi holder på med, så det er bare å gjøre det beste ut av det! smilte hun, og la til:
– Det hjelper at jeg er litt vrang og sta. Når jeg bestemmer meg for noe, har jeg jo lyst til å klare det og vise det overfor meg selv og andre. Jeg har en indre vilje som er sterk!
Opp gjennom årene har hun gjort seg noe viktige erfaringer hun tar med seg inn i tiden som kommer.
– Nå kommer jeg til å stenge meg litt inne for meg selv før jeg søker ut mot de fine folkene jeg har rundt meg. Jeg har lært mye de siste årene; at man trenger gode folk rundt seg for å fungere. De som vil deg godt og ønsker å hjelpe. Det er ikke farlig å spørre om hjelp!
Denne saken ble første gang publisert 14/03 2024, og sist oppdatert 14/03 2024.