Anne B. Ragde
− Morsan har jo alltid vært en kjent person
Juleglade Anne B. Ragde elsker adventstiden og aktivitetene med barnebarna Sverre og Solvej. De to får være med på både pynting av juletreet og baksten av ti doble porsjoner med krumkakerøre.
− Kan vi smake på kakene nå, farmor? Sverre (11) ser forventningsfullt ut over det julepyntede bordet. Her er alskens godsaker. Sjokolade, krumkaker, cupcakes, boller og kjeks.
− Ja, snart. Jeg har oreokake i kjøleskapet også, den skal vi ta frem, sier farmor Anne B. Ragde (67).
Sverre og lillesøster Solvej (6) hoier henrykt.
− Ja, jeg må jo ikke få søl på kjolen med en gang, sier seksåringen og smiler et sjarmerende, tannløst smil.
De to barnebarna er ofte på besøk hos farmor Anne i byen. Det er ekte kvalitetstid, både for barn og barnebarn.
Sønnen Jo (44), svigerdatter Siri Fenstad (42) og barna bor på Reppe, et lite stykke unna Trondheim sentrum. Heldigvis tar det bare 14 minutter med bil å komme seg til hverandre.
Rammet av hjerneslag
Anne er i disse dager aktuell med boken «Hennes siste fantastiske dager», en fortelling om at hun sommeren 2019 ble rammet av hjerneslag. Denne dagen ventet hun venninner på besøk på hytta på Stokkøya, men først skulle hun lufte hunden Mille som hun pleide å passe for Jo og Siri.
Anne hadde sovet uvanlig lenge denne morgenen, og det var så vidt hun kom seg ut døren. Kroppen lystret ikke som den skulle, og hun kunne bare bevege kroppen sin mot høyre.
− Jeg forsøkte å ringe mamma, men hadde tydeligvis glemt at hun døde i 2012. Det var heller ikke mammas nummer jeg ringte, men moren til Siri, som var snartenkt og ringte til Siri som umiddelbart ringte 113, forteller Anne.
Hun husker bare bruddstykker av det som skjedde, det var først 14 dager senere det gikk opp for henne hva som hadde skjedd.
Anne lå åtte døgn på slagenheten på St. Olavs hospital, men selv husker hun lite av disse dagene. Hun følte at hun hadde havnet på en annen planet. Virkelighetsoppfatningen hennes var helt forstyrret.
For Jo og Siri kom det som et sjokk at Anne hadde fått hjerneslag.
− Det var veldig skremmende. Anne var veldig dårlig, helt bortreist. Jeg var hjemme i permisjon med Solvej det året. Da moren min ringte og fortalte at Anne hadde ringt og at hun hørtes helt rar ut, skjønte jeg umiddelbart at det kunne være hjerneslag. Jeg er utdannet innen helse og ringte etter ambulanse, satte Solvej i bilsetet og kjørte hit med en gang, forteller svigerdatter Siri.
Jo var på jobb da alt skjedde, og da han ble oppringt om hva som hadde skjedd, kastet han seg umiddelbart i bilen og kjørte til St. Olavs hospital. Det var en skummel opplevelse for både store og små.
− Farmor så ut som en uer da hun lå på sykehuset, skyter Sverre inn da han hører at samtalen har dreid seg over på Annes sykdom.
Å være så tett på døden har satt spor og gjort inntrykk på Anne.
− At jeg overlevde hjerneslaget er bra, og nå vet jeg hvordan det er å ha en fot i graven. Jeg håper det blir slik når jeg faktisk skal dø en dag også – at jeg er likegyldig til det hele, sier hun.
Les også: Anne B. Ragde kjente ikke igjen barnebarnet
Glemte å røyke
Anne som hadde røykte 30 sigaretter daglig i 45 år, hadde plutselig sluttet. Etter hjerneslaget hadde hun helt glemt røyken, og da gikk resten stort sett av seg selv.
− Vi så jo at hun ble urolig og at hun tok hendene opp til munnen, så da sørget vi for at hun fikk nikotinplaster, forteller Siri.
Familien var bekymret for at hun ikke skulle bli den Anne de kjente. Men det har hun heldigvis blitt.
− Vi merker det bare på små ting, som at hun noen ganger tenker på ett ord og sier noe annet. Det kunne gått så mye verre, det var heldigvis ikke et så massivt hjerneslag, sier Siri.
Både familie og venner stilte opp for henne etter hjerneslaget. Etter å ha blitt utskrevet fra sykehuset, ventet flere uker med rehabilitering.
Anne ble helt frisk etter hjerneslaget, men i januar i 2022 måtte hun gjennom en hjerteoperasjon. Legene gikk inn i lysken og tettet et hull hun hadde hatt i hjertet siden hun ble født. Det var antagelig dette hullet som forårsaket hjerneslaget.
Anne har lagt om livet fullstendig. 67-åringen som tidligere hatet trening, holder nå kroppen i form med en halvtime på ellipsemaskinen hver eneste dag.
− Jeg trener hver morgen, i nattkjole og med pannebånd. Når alarmen ringer etter en halvtime, setter jeg meg på et håndkle noen minutter, og så går jeg rett i dusjen. Jeg tåler nemlig ikke å bli svett, sier Anne.
− Jeg er i bedre form enn noen gang. I min alder er det viktig å ikke bare sette seg ned. Og jeg går like mye på den ellipsemaskinen for Sverre og Solvej, som for meg selv.
Før denne morgenrutinen drikker Anne kaffe og leser dødsannonsene i Adresseavisen. Det gir henne også motivasjon for å fortsette den sunne livsstilen.
− Jeg leser veldig mye om et menneske, ut fra dødsannonsen. Jeg ser selvsagt på fødselsåret, og på symbolet øverst, om personen hadde barn og annen familie og hvilket formål eventuelle gaver går til. Som regel står det Kreftforeningen, det er jo vår tids tuberkulose. Hvis det var et menneske som ikke hadde så mange, ja da tenker jeg jo på det. Det er et navn i en avis, men bak er det jo et helt menneske, sier Anne.
Les også: (+) Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg
Barnebarna Sverre og Solvej
På enden av det julepyntede bordet, står det en tripp trapp-stol, som vitner om at her er barnebarna hjertelig velkommen. Sverre og Solvej besøker farmor så ofte de kan, og hun har dem gjerne på overnatting også. Å utforske Trondheim sentrum med farmor er det beste de vet. Da går de på kafé, i butikker og på kino.
− De bor jo på landet, så med en gang de kommer til meg, vil de ut og gå i byen, forteller Anne.
− Det er mange som kjenner igjen farmor når vi er i byen, og mange som kikker. Men det var verre før, sier Sverre.
Han synes det er fint å besøke Anne og de finner på mye morsomt sammen. Før jul blir det en del baking.
− Hun er en artig farmor, sier 11-åringen.
− Vi finner jo på mye artig sammen, svarer Anne.
Anne ble mamma til Jo i 1980, og hun har et godt forhold til sønnen sin.
− Jo og jeg er nære, selv om jeg skjønner at han er voksen og selvstendig nå. Han er en veldig god far. Han er til stede og klok. Siri har jeg kjent i snart 20 år. Hun er helstøpt og tålmodig, og vi har det mye gøy sammen, smiler Anne.
Barnebarna har beriket livet hennes på en måte hun ikke trodde var mulig. Hun har hatt tettpakket kalender i alle år, og mye tid går med til skriving. Men etter at Sverre og Solvej kom til verden, endret alt seg for Anne.
− Jeg elsker å være sammen med dem. Sverre er gullgutten min, og Solvej er et smykke i livet mitt.
Jo og Siri er takknemlige for støtten og hjelpen de får fra Anne. De er glade for å bo i nærheten av hverandre, og ikke minst er det praktisk at de har hytte samme sted.
− Hun er en veldig engasjert farmor, og barna har det så koselig sammen med henne, sier Siri.
Les også: (+) Lille Eva Ragde plukket flasker klokken fem om morgenen, men det var ingen som reagerte
Dansk jul
Julen pleier familien å feire hjemme hos Jo og Siri. Da kommer begge bestemødrene, og i tillegg pleier Annes søster Eva å feire med dem annenhver jul når hun har fri fra jobben som politi og kan reise fra Oslo til Trondheim på familiebesøk.
Det er praktisk for småbarnsfamilien å ha julen hjemme, og de har nå laget sine egne juletradisjoner. Ribbe står på menyen, en litt annen julemiddag enn den Jo var vant til som barn.
− Vi hadde jo en tradisjonell jul hjemme, men vi spiste alltid kalkun, som var en del av den danske tradisjonen. Vi pleide også å se på Disney-filmene på julaften, og det er noe jeg har tatt med meg, sier han.
Anne berømmer sønnen for sine kokkekunster.
− Jo er superflink til å lage mat, så det er han som står for ribbestekingen. På julaften har jeg med rødkål som tilbehør til ribba. Den lager jeg lille julaften. Den kokes med solbærsirup og syltede rødbeter hakket i fine biter, og med rødbet-sausen. Og så får den en god dæsj med ribbefett, forteller hun.
Annes mor, danske Birte Solvej Ragde, gjorde sitt ytterste for at Anne og den fem år yngre søsteren Eva skulle få gode juleminner. Anne var åtte år da foreldrene ble skilt, og fra da av var det de tre som feiret jul sammen.
Moren bakte, syltet og saftet, og både pepperkaker, goro, sirupssnipper, sjakkruter, krumkaker, fattigmann og leverpostei sto på bordet.
− Jeg husker alt fra barndommens jul. Kaminen sto på full fres så doggen rant ned av vinduene, det var ettlags vinduer. I ovnen sto kalkunen med en klut over ryggen, så kjøttet skulle holde seg saftig.
− Og det var rød pynt på hver ledige flate og skåler med frukt, godteri og nøtter overalt. Og det var rent, mamma var et vaskefantom. Derfor luktet det såpe og godteri og granlukt fra juletreet, forteller Anne.
Birte jobbet på en plastpose-fabrikk, og hun strikket Marius-gensere og sydde bunader på bestilling. Som alenemor hadde hun svært dårlig råd, så familien bodde lenge uten bad og hadde utedo.
Les også: Jenny Jenssen er lei av denne julegaven: – Så lei av at du aner ikke
Berømmer moren Birte
Likevel følte aldri barna at de manglet noe. De spiste havregrøt hver dag hele desember, men da de våknet den 24. desember, hadde de ikke dårlig råd lenger, da hadde vi alt!
− Mamma lagde de mest fantastiske juler selv om hun ikke hadde penger. Det greide hun fordi hun sparte på alt, desember gjennom. Ingenting var umulig for henne, og hun sto på til siste gnist. Når sov hun? Jeg aner ikke, hun var alltid i sving med noe. Eva og jeg hadde nydelige julefeiringer sammen med henne. Da var vi aldri uenige om noe som helst.
− På julaften klokka 14 dro Eva og jeg i Nidarosdomen, og da vi kom tilbake i halv fire-tida, sto middagen på bordet. Det var alt av tilbehør til kalkunen. De var fylt av «sage & onion-stuffing», som kom i posten i desember fra tante Audrey i Bristol, forteller Anne.
I forfatterens barndom var det tradisjon at juletreet ikke kom inn i stuen før lille julaften. Da pyntet de treet med selvlagde lenker, kurver og papirjulestjerner. Denne tradisjonen tok hun med seg da hun ble mamma til Jo. Treet skulle ikke pyntes før lille julaften. Men nå har den populære forfatteren endret mening.
Leiligheten er julepyntet den første helga i advent, det samme gjelder det eksklusive plasttreet med ferdigmonterte lys, danske og norske flagg.
Anne elsker å lage mat og har to store fryseskap er fulle av hjemmelagde godsaker for enhver anledning. Til jul lager hun både sjakkruter og ti doble porsjoner med morens krumkakerøre, som hun legger i fine bokser og gir i julegaver til venner og kjente.
Lager morens julefavoritt
De første juleforberedelsene starter hun imidlertid med i begynnelsen av november. Da starter hun på morens julefavoritt engelsk julekake med cocktailbær og konjakkmarinerte svisker og aprikoser. I hele seks uker ligger kaken vinduskarmen på soverommet hennes og godgjør seg. En gang i uken snur hun på kaken og sprøyter inn en dose Bristol Cream. Med ekte sprøyte.
− Vi kaller den bare sprittusj-kaka, ler Siri.
− Alle andre kaller det sprittusj-kaka, jeg kaller den min engelske julekake, kontrer Anne.
Denne kaken var moren Birtes spesialitet. Savnet er fremdeles stort etter moren som døde i 2012, 80 år gammel. Så godt som omtrent hver eneste jul feiret Anne sammen med moren sin. Også etter at hun giftet seg, ble mamma og lagde sin egen jul. Etter å ha vært gift tre ganger, har hun funnet ut at hun trives best alene. Som 50-åring skilte hun seg for siste gang.
− Hvordan det står til med kjærligheten nå, det holder jeg for meg selv, sier Anne hemmelighetsfullt.
Anne og forfatterkollega Unni Lindell har i årevis laget julehefter, og det er en oppgave de to venninnene virkelig tar på alvor. Allerede i juli starter de arbeidet med sitt årlige julehefte.
− Det går fint, siden vi begge elsker jul og har null problem med å leve oss inn i julefeiring selv om det er sommer ute. Det er bare deilig å sitte med juletekst i juli. Alle gnåler om at butikkene begynner for tidlig med jul, det syns jeg er sprøyt.
