Anja Hammerseng-Edins spalte
Spørsmålet føltes som en blanding av en god klem og en knyttneve rett i magen
En ting er at vi alle har 24 timer i døgnet, men det er noe mer. Noe viktigere, skriver Anja Hammerseng-Edin i sin spalte.
Jeg sto ved kjøkkenbenken og laget nister. Mio og Leo satt ved frokostbordet og spiste. Gro hadde akkurat fått servert morgenkaffen og stemninga var egentlig super. Bare ikke inni meg.
Det var ikke full krisestemning, men akkurat nok til at jeg var fullstendig klar over at jeg ikke var på mitt skjønneste. Jeg visste bare ikke helt hvorfor. Ting var jo bra?
Heldigvis har jeg en coach, og jeg fortalte henne ærlig at jeg kjenner på en uro i den settingen, som jeg ikke vet hvor kommer fra.
Utfordringen er at om jeg gjør alle disse oppgavene om morgenen for familien, og så skal jeg trene etterpå, og så hjem og spise, deretter dra på jobb – for så å være hjemme til Mio kommer hjem fra skolen kl. 14, lage mat til ham og kompisene; da rekker jeg ikke det jeg skal …
Det ble stille en liten stund før hun spurte:
«Anja … Kan det være at du overvurderer hvor viktig du er?»
Tid og prioriteringer
Det spørsmålet føltes som en blanding av en god klem og en knyttneve rett i magen.
Sannheten er at jeg gjør det av kjærlighet, og så blir jeg plutselig irritert innvendig fordi jeg får dårlig tid. Og da blir min gode intensjon til dårlig stemning.
Født: 5. februar 1983
Alder: 39 år
Høyde: 1,73 m
Ektefelle: Gift med Gro Hammerseng-Edin.
Barn: Har to sønner, Leo (4) og Mio (10).
Bosted: Familien bor i Larvik.
Yrke: Driver appen Heart Mentality, et treningssenter personlig utvikling.
Aktuell som spaltist i Kamille
Da jeg fortalte dette til Gro bare lo hun, og sa enkelt:
«Hvorfor reiser du ikke bare på trening litt tidligere, og lar meg ta det hjemme?»
Hæ? Er jeg ikke viktig? Det var befriende og litt irriterende på samme tid. Jeg hadde jo lyst til å vise dem jeg er så glad i at jeg prioriterer dem! At jeg kan være en kjærlig og tilstedeværende mamma, samtidig som jeg følger mine drømmer og lidenskap.
Men så var det dette med tiden.
En ting er at vi alle har 24 timer i døgnet, men det er noe mer. Noe viktigere. Hva du sier om og gjør med din tid, sier enormt mye om dine prioriteringer.
«Jeg har så mye å gjøre», «Tiden flyr fra meg», «Jeg har mer enn nok tid» og «Jada, jeg rekker sikkert å gjøre det for deg».
Listen er lang, du har sikkert din egen versjon. Men hva er egentlig konsekvensen av måten du snakker om tid på?
Brøt prinsipp
Da jeg begynte i Larvik håndballklubb, sa jeg ja til enormt mange oppdrag om å trene yngre lag, selv om jeg visste at det brøt prinsippet om å restituere godt.
Jeg gjorde det av hjerte, fordi jeg bryr meg, men hvis jeg skal være brutalt ærlig med meg selv, må jeg stille spørsmålet: Hva slipper jeg unna med når jeg sier ja til dette?
Da er sannheten større. Jeg slipper unna grensesetting. Jeg slipper unna å kanskje skuffe noen. Å bli sett på som en som tror hun er noe.
Og så endte jeg med å bruke tiden min på noe som egentlig bremset min utvikling.
Da jeg innså dette, måtte jeg endre min relasjon til tiden, og til hvordan jeg prioriterer. Et konsept jeg har brukt som utgangspunkt i noen år selv, og som stadig kommer tilbake til meg, er Einstein-tid fra boken The Big Leap av Gay Hendricks.
Selv om boken begynner å bli noen år gammel, tror jeg dette konseptet er blitt ekstremt relevant igjen nå som verden åpner etter korona.
Les også: (+) «Aldri mer!», sa Gabrielle og flyttet til Trøndelag. Det ble det store vendepunktet
Einstein-tid
Kort fortalt er Einstein-tid basert på tanken om at tid er noe som kommer fra deg, i motsetning til den mer gjengse oppfatning om at tid er noe som eksisterer utenfor oss. Noe som vi skal putte alt mulig inn i. Denne modellen kan fort føre til uro, eller en følelse av hastverk innvendig.
Einstein, som mente at tid er relativt, sa at: «Når du sitter på en varm stekeplate, føles et minutt som en time, mens en time med en du elsker føles som et minutt.»
Jeg liker dette konseptet, for hvis jeg er opphavet til min tid, så er det også opp til meg hvordan jeg prioriterer den. Da blir årsakene til at jeg setter tydelige grenser og kommuniserer tydelige behov forståelige. Det er dette som gir meg energi til å se andre med kjærlighet og tilstedeværelse.
Brené Brown har forsket mye på sammenhengen mellom grenser og kjærlighet, og ser at de mennesker som er tydeligst på grenser også er de som er mest kjærlige mot sine nærmeste.
Når vi ikke setter grenser, blir vi stresset, slitne og får en følelse av å bli overkjørt. Derfra er veien kort til å bli irritert og hatefull. Men setter du grenser for egen tidsbruk, får du overskudd.
Les også: Anja Hammerseng-Edin om forholdet: – Jeg trakk meg litt unna
Å elske jobben sin
Et par dager etter kjøkkenbenkepisoden skulle jeg av gårde og bli borte over natten. Sønnen min likte ikke dette og sa: «Hvorfor reiser du så mye nå? Det er bedre når du er hjemme … »
Det var akkurat det spørsmålet jeg hadde fryktet. Logisk vet jeg at jeg er mye hjemme, men samvittigheten gnagde. Heldigvis hadde jeg brukt dagene på å tenke gjennom min relasjon til tid, grenser og kjærlighet, så jeg hadde et svar klart:
«Jobben min er noe av det gøyeste jeg gjør i tillegg til å være med dere. Jeg virkelig elsker det, og håper du finner den samme gnisten en dag. Jeg håper du leter inni hjertet ditt etter hva du faktisk elsker, og hvordan du kan bidra i verden. For da vil du oppleve at nå-øyeblikkene er der du tilbringer mest tid. Og her er det godt å være.»
Jeg drømmer virkelig om det for ham. Og da vet jeg at ansvaret som følger med den drømmen er å vise ham hvordan man oppnår det.
@ivyyoga som bidrar til at så mange opplever ro, og pusterom nå som verden åpner igjen, og arrangerer retreater som er neste nivå og viktig.
Fordi hun ser at noen drukner i hastverk. Og vil eie det. Gjøre noe med det. Og så hun lager retreat til Italia. Selv om hun er mamma til tre fantastiske gutter.
Han trenger å se hvordan man bruker tiden sin til det man faktisk vil gjøre, og at man samtidig setter grenser og sier nei til ting, slik at man sitter igjen med overskudd og kjærlighet til sine nærmeste.
Jeg vet ikke hva du vil bruke din tid på, men jeg tror verden trenger at du viser hvem du er. Prioriterer det du vil gjøre. Du har rett til å takke ja. Takke nei. For inni deg har du mest sannsynlig et bilde av hvorfor det du gjør er viktig for deg.
Og det du vil ha, det vil også ha noe fra deg.
