Alexandras bestefar fikk aldri oppleve barnebarnets suksess
– Jeg skulle så gjerne fortalt at jeg klarte det
«Stjernekamp»-aktuelle Alexandra Rotan mistet bestefaren like før karrieren tok av.
– Bestefar ble alvorlig kreftsyk og gikk bort rett før karrieren min satte fart. Jeg skulle så gjerne sett ham en siste gang, bare for å fortelle ham at jeg klarte det! Jeg sluttet aldri å drømme og jobbe mot målet mitt, forteller Alexandra Rotan (25) til Her og Nå med blanke øyne.
Musikken har alltid vært en del av den «Stjernekamp»-aktuelle artistens liv, og hun begynte å synge nærmest før hun kunne prate.
Gleden var derfor stor da hun kvalifiserte seg til finalen i MGP-junior som 14-åring. Men det var en helt spesiell person som manglet blant publikum da den store dagen endelig kom.
– Jeg vet bestefar gjerne skulle vært der og sett meg opptre. Han visste at jeg drømte stort. Han visste at jeg hadde lyst til å leve av musikken, at jeg hadde ambisjoner og mål. Han så jeg jobbet hardt for det allerede da jeg var så ung, forteller eidsvollingen.
Drøm i oppfyllelse
Siden MGP-debuten som 14-åring, har det gått slag i slag for den smørblide gullstrupen.
Karrieren satte for alvor fart da hun sammen med Tom Hugo og Fred Buljo i det da nystartede bandet Keiino, stakk av med seieren i MGP i 2019. I dag reiser Alexandra verden rundt med musikken – og endelig kan hun leve av sin store lidenskap.
– Drømmen jeg har båret med meg siden barndommen, har gått i oppfyllelse, forteller hun med et forsiktig smil.
Kjærligheten for musikken, bandt Alexandra og bestefaren sammen. Han på trekkspill og hun selv på vokal. Sammen fylte de hjemmet med musikk, dans og glede.
– Det var bare glede og kjærlighet i den mannen. Han var så åpen og glad i alle. Jeg har tatt med meg verdiene hans videre i mitt eget liv, han var et eksempel på hvordan jeg ønsker å være som menneske. Den varmen og kjærligheten han ga meg og menneskene rundt seg, den har jeg også lyst til å gi de jeg omgir meg med.
Planen var at Alexandra skulle lære bestefaren å spille gitar, men skjebnen ville det annerledes.
– Jeg greier ikke huske øyeblikket da jeg fikk beskjeden om at han var blitt alvorlig syk. Sånn er jeg skrudd sammen. Jeg fortrenger vonde ting og prøver i dag å glede meg over den han var enn å tenke på den perioden hvor han var syk. Det som har satt seg er at det var grusomt og en stor sorg da han gikk bort så altfor tidlig. Vi var bestevenner og han min største fan.
Les også: Aurora har akseptert at hun alltid kommer til å føle seg litt ensom
Hedret bestefaren
Da Country sto på tapetet under «Stjernekamp»-sendingen forrige helg, var det bestefaren hun dediserte sangen til.
Det var ønske om å møte ham en siste gang som ble skildret i den emosjonelle låten. Å dele noe så nært og følelsesladet fra scenekanten har kostet, forteller Alexandra.
– Å dele følelser som vekker den sorgen jeg opplevde da han gikk bort, var skummelt. Jeg fryktet i forkant at stemmen skulle briste. Men jeg bestemte meg for å hedre ham heller enn å gråte over at han ikke er der lenger. Gjennom sangen ville jeg vise at jeg setter pris på ham og at jeg vet at han ville vært stolt om han hadde vært her i dag. Jeg ville hylle den gleden vi hadde for musikk sammen.
Alexandra stopper opp og trekker pusten.
– Så sang jeg også for bestemor som mistet mannen sin. Sangen var en slags gave til henne også, det å hedre ham på den måten.