– Jeg mistet jobben i NRK – og ingen kom på konsertene mine

– Jeg må ha lavt oksygenopptak hvis jeg skal til Mars, konstaterer Alex Rosén (54) og ler med sin karakteristiske rungende latter.

Hans mål er – helt seriøst – å komme seg til planeten Mars, og helsekravene er strenge for dem som skal feriere på andre planeter.

Derfor har han frivillig kastet seg inn i et «16 ukers helvete» – TVNorge-serien der seks kjendiser skal slite seg gjennom et 16 ukers beintøft trenings- og kostholdsregime.

– Jeg så jo i speilet at jeg var tjukk, men jeg synes fortsatt jeg var deilig. Det var først da jeg så «før»-bildene TVNorge hadde tatt, jeg innså at det var greit med en forandring, sier han og ler igjen.

Les også: «16 ukers helvete»-aktuelle Jonathan Romanos oppgjør med seg selv: – Jeg tok ikke nok hensyn. Det preget henne i flere år

«16 ukers helvete»

54-åringen skryter av programlederne Martin Johnsrud Sundby (38) og Anette Skarpaas Ramm (42). Han ville tatt med begge i krigen, men det er mest når det kommer til mat at Alex trenger veiledning.

– Jeg har trent siden jeg var barn. Jeg har alltid trent. Selv da jeg var rocker og gikk på fylla hele tiden, trente jeg. Men kostholdet trengte forbedring. Jeg har spist for mye dritt. Det er hva du spiser som viktig når du skal gå ned i vekt – 90 prosent er kosthold, sier han overbevisende.

Her og Nå møter Alex på ærverdige Grand Hotel i Oslo. Han forteller om show han har hatt her, både i Rococosalen og i Speilsalen.

Han har holdt på lenge nå. Det var i 1991 det dukket opp et friskt pust på NRK – en stuntreporter og komiker ved navn Alex Rosén.

Morsom og tilsynelatende grenseløs høstet han langt mer oppmerksomhet enn de som ble intervjuet av ham. Snart ble han også rockestjerne i bandet Go-go Gorilla. De neste 30 årene skulle det gå slag i slag for multitalentet.

Han har vært med på mye – både i og utenfor rampelyset. Selv om latteren og smilet er lett tilgjengelig og rett innunder overflaten, har komikeren også et alvor og en seriøsitet ved seg. Men på jobb sprer han først og fremst glede. Denne uken har han stått på scenen fire ganger.

Annonsørinnhold

Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå

– Du må ha en meningsfylt jobb. Det har jeg. Jeg selger godt humør, og det er det ikke så mange som gjør, sier han og ler godt.

Les også: Herman Flesvig: – Hadde det ikke vært for henne, hadde jeg ikke kunnet lese eller skrive

Mistet jobben i NRK

Han forteller den ene historien mer utrolig enn den neste. Om da han ble arrestert i Afrika for noe han ikke hadde gjort. Den gangen faren dro til India og fikk nye tenner.

Hvordan han bekymrer seg for miljøet og overopphetingen av planeten. Hvorfor Petter Wessel Tordenskiold er den viktigste krigshelten vi har, og han deler gladelig feilstegene han har tatt både gjennom livet og karrieren.

– Du kan bruke hele livet på å bygge en karriere, men du kan også rive den ned på én dag, sier han og tar en tenkepause.

– Jeg har gått på trynet flere ganger. En gang ble jeg avbildet med «gledespiker» mens jeg pisset i en bøtte på Hotell Savoy. Da mistet jeg jobben i NRK – og ingen kom på konsertene mine. Jeg måtte starte fra bunnen igjen. Det har vært noen skjær i sjøen. Men det trenger man, det vokser du på, mener han.

– Angrer du på noe av det du har gjort?

– Nei, jeg angrer ikke på noe. Men jeg angret da det sto på som verst.

Faren til Alex stilte strenge krav til ham som liten. Det var av faren han lærte å overleve – å klare seg i livet. Alex var bare syv år da faren sendte ham alene på leirskole.

– Det kom umulige unger fra hele Oslo dit, og jeg var den yngste. Det var om å gjøre å ikke bli den som ble mobbet. Jeg var redd, men jeg lærte å overleve. Jeg lærte de sosiale referanserammene i en alder av syv år. I dag blir ikke barna utfordret på den måten.

Faren utfordret stadig sønnen også på andre områder.

– Han presset meg blant annet til å holde tale i begravelser, forteller han.

Les også: (+) Jeg tilga aldri pappa. Så kom beskjeden om at han lå på dødsleiet

Kona Silje Anette Urbye

Selv om Alex ikke ville gjort det samme med sine barn, innser han at levebrødet hans har til dels blitt å snakke i forsamlinger.

– Pappa var en suveren fyr. Han lærte meg masse. Vi hadde et veldig godt forhold.

Alex var 38 år da han selv ble far. Det endret ham.

– Da jeg fikk barn, roet jeg meg veldig. Jeg følte på ansvaret. Det hadde alltid vært jeg som var viktigst, men da kjente jeg at slik var det ikke lenger.

Han har to sønner, Nicolai (15) og Thomas (16), han er gift med Silje Anette Urbye og familien er bosatt på Jar i Bærum kommune. I huset bor også guttenes bestemor.

– Det viktigste i livet mitt er barna og Silje. Men hele storfamilien er viktig for meg. Jeg har alltid i bakhodet at ting kan skje meg, som det gjorde med min mor og far som begge er døde. Siljes mor, guttas bestemor, bor i kjelleren. Bestemor er viktig. Gutta kan gå dit og prate litt, få seg noen vafler. Det skjer alltid noe hos bestemor, sier han og smiler ved tanken

– Dette liker jeg skikkelig godt, det er veldig hyggelig å være her, utbryter han midt i hovedretten på restaurant Palmen.

Alex er en mann som så langt det lar seg gjøre, lever i nuet. Han ser alltid etter det positive. Det får vi også bekreftet når vi spør om hvilken periode i livet har vært den beste.

– Det er nå det, sier han kontant og ler. Igjen.

– Har fått forbud mot å ta med damer hjem

Sandra Lyng om den store forvandlingen: – Jeg tenkte: «Hæ? Er det mulig?»

Denne saken ble første gang publisert 06/02 2023.