Komikeren Adam Schjølberg blir hetset for sin legning
– Jeg kan ikke la det gå inn på meg
Komikeren blir provosert over det stadige spørsmålet om vi trenger Pride i Norge. Med fjorårets terroraksjon friskt i minne, og ukentlige trusler mot sin egen person, mener Adam Schjølberg at kampen for det skeive miljøet er viktigere enn noensinne.
«Homse-møkk». «Motbydelig mann (eller hva du nå er)». «Blir ganske kvalm av å se på deg». «Hører best hjemme på et sirkus». «Utrolig at slike får slippe til i det offentlige». «Æsj – nasty».
– Jeg deler hetsen jeg mottar på sosiale medier fordi folk spør meg om vi fortsatt trenger Pride. Har du lyst til å gå en uke i mine sko? Har du lyst til å ta over min Instagram i en uke og se hvordan du føler deg på slutten av uken? Det er det jeg egentlig har lyst til å svare, men jeg kan ikke la det gå innpå meg. Da hadde jeg gravd meg ned i et hull. Så jeg takler det ved å dele hetsen slik at vi alle kan ta del i oppdragelsen. Jeg deler for at det ikke skal herske noen tvil om at vi trenger Pride. For det er ikke bare jeg som får disse meldingene. Det er det også mange barn og unge som får, sier en engasjert Adam Schjølberg (41) til Her og Nå.
Ukentlig tikker det inn hets og trusler på sosiale medier til den kjente komikeren og TV-profilen. Fordi han er åpen homofil. Fordi han våger å utfordre kjønnsroller ved å tre på seg høye hæler. Fordi han bruker sin plattform til å stå på barrikadene for skeives rettigheter. Ikke bare i Norge, men også i solidaritet med andre land som ikke har kommet like langt i likestillingskampen.
Adam understreker likevel at truslene ikke kommer til å stilne hans stemme i den offentlige debatten. Han er nemlig bekymret for hvordan slik hets påvirker unge og sårbare homofile som prøver å finne fotfeste i egen seksualitet.
– Skeiv ungdom opplever at de må ta stilling til ganske store spørsmål fra tidlig alder. Tenk deg en 12-åring som må reflektere over «Hvem er jeg?». «Hvorfor er jeg sånn?». Noen av de sterkeste møtene jeg har er med skeiv ungdom. For de har reflektert så mye over hvem de er. Jeg har godt voksne, ikke-skeive venner som aldri har gjort det. Det ligger så mye styrke i skeiv ungdom, og det er veldig rørende, sier
Adam.
Les også: (+) Therese Johaug: – Vi hadde nok ikke så god råd da jeg vokste opp
Alltid vært annerledes
Han vet godt hvordan det er å vokse opp på et lite sted og føle seg annerledes. I hjembyen Sandefjord kunne Adam oppleve å få trusler og skjellsord ropt etter seg. På første skoledag fikk han spørsmålet «Er du gutt eller jente?» Senere skulle han få jentekjæreste for å prøve å passe
inn.
– Mitt råd til unge er at dersom du befinner deg et sted du ikke opplever som trygt, eller at du ikke kan være den du er, så vit at du etter hvert kan dra derifra. Gjør det du må for å komme deg gjennom den tiden du må bo der du bor. Men dersom det er en eller to stykker rundt deg du stoler på og kan fortelle det til, så gjør det, meddeler han.
Selv fant TV-profilen styrke i kjærligheten han fikk fra familien og vennene.
– Familien min aksepterte meg, og vennene mine også. Og når jeg opplevde utrygghet utenfor, var det utrolig fint å vite at jeg var trygg og elsket av dem rundt meg. Jeg tror for øvrig at du lettere takler utrygghet utenfor hjemmet dersom du er trygg og elsket hjemme, konstaterer Adam.
– Men selv om jeg hadde gode venner, kunne det likevel føles ensomt. At det «var bare meg». Jeg hadde et behov for å flytte til Oslo da jeg ble gammel nok, for å kunne kjenne på tilhørighet med likesinnede, fortsetter han.
Les også: Else Kåss Furuseth kastet seg inn for å redde livsviktig organisasjon: – Følte det var min plikt
Hetset for legningen sin
Da Adam flyttet til hovedstaden etter videregående, tok det ikke lang tid før han fant sin plass. Komikeren fikk sitt første store gjennombrudd i TV-serien «Homsepatruljen» i 2004.
Siden har han deltatt i programmer som «Sofa» og «71° nord – kjendis». Adam har også debutert som forfatter, men det er på stand up-scenen han trives aller best. Det er imidlertid også på samme scene at han mottar den verste hetsen.
– Jeg er blitt spyttet på. Jeg er blitt fysisk dyttet av stand up-scenen. Jeg er blitt kastet flasker etter. Jeg har måttet løpe til bilen etter showet med jakke over hodet. Jeg har fått meldinger om at folk krysser fingrene for at jeg skal bli drept av terrororganisasjoner. Noen sendte meg også et bilde av gjerdet mitt utenfor boligen min, der de skrev at de skulle henge opp tarmene mine på det og tisse på dem etterpå. Jeg vet ikke hva som er verst, jeg? sier han med et sukk, før han svarer på sitt eget spørsmål.
– Du føler deg veldig liten når noen spytter på deg. Men jeg har egentlig ikke lyst til å si det, for jeg vil ikke at andre skal ta det som en oppfordring heller, sier han.
Adam sier at han kun deler disse opplevelsene som et motsvar på det stadige spørsmålet, «Trenger vi virkelig Pride i Norge?» Komikeren er mer opptatt av å snakke om statistikk når han skal argumentere.
– Nylig ble den årlige Regnbue-rangeringen offentliggjort, som er en oversikt over hvilke europeiske land det er best og verst å være LGBTQ+. Her er Norge på syvendeplass, etter Danmark, Sverige og Finland. Vi har falt tre plasser fra i fjor. Det er blant annet fordi Norge har vært ganske treige på transrettigheter og barnløses rettigheter i skeive miljøer. Og selvfølgelig også på grunn av masseskytingen under fjorårets Pride, sier Adam stille.
To menn ble drept, og 23 mennesker skadet utenfor flere utesteder i Oslo 25. juni i fjor. Som følge av det tragiske terrorangrepet, ble Pride-arrangementene avlyst.
– Som skeiv opplever man ofte å være en minoritet når man entrer et rom. Men jeg føler meg aldri så trygg som når jeg er en del av majoriteten, som under Pride. Det er et av rommene der jeg kan senke skuldrene og føle meg trygg. Så velger noen å løfte et våpen mot det som skal være vår trygge base. Det er klart det har skapt en utrygghet, som selvfølgelig også var målet. Det har endret strukturen til hvordan vi planlegger Pride og videre sikkerhetstiltak. Så det har absolutt preget miljøet vårt, meddeler Adam.
Les også: Prinsesse Märtha Louise: – Grunnen til at jeg sitter her i dag er på grunn av barna mine
Sto på scenen og lurte på om noen hadde våpen
Terroraksjonen fikk også direkte konsekvenser for komikerens virke. Ikke lenge etter hendelsen la han ut på en omfattende turné med stand up-showet «Adam setter skapet på plass». Da måtte sikkerhetstiltakene rundt arrangementene økes, og enkelte steder trengte han politieskorte.
– Hvordan tror du det føltes da? Når du står på en scene foran 600 mennesker, og lurer på om noen har våpen? Men jeg kunne ikke la frykten ta overhånd og fullførte turneen. For jeg har noe i mitt liv som jeg er villig til å dø for. Jeg har ikke noe annet valg når valget står mellom å være meg selv – eller ikke. Og er det noen jeg er villig til å dø for, så er det jo meg selv, sier Adam, og ler høyt.
41-åringen har imidlertid funnet sitt eget våpen, for å bokstavelig talt avvæpne hatet rettet mot seg og sine. Han sier det er så enkelt: mer kjærlighet!
– Mitt svar til dem som sender stygge meldinger er alltid basert på kjærlighet. For jeg kan selv relatere til hvordan det er å ikke bli sett og hørt. Jeg kan relatere til hvordan det er å føle et sinne inni seg, som man ikke klarer å få ut. Grunnen til at mange er sinte på meg er fordi jeg har klart å frigjøre meg fra de forventningene som de også sitter med. Så jeg representerer nok noe fritt, mens de forholder seg til trange rammer. Her har de balansert livet sitt på «riktig» måte, og så kommer jeg valsende inn på høye hæler og i sterke farger. Det trigger et sinne, og mitt svar er å legge armene rundt dem og si at de også kan frigjøre seg, forklarer Adam.
– Det er veldig storhjertet av deg?
– Men det er jo fordi jeg også har følt meg som dem. Antageligvis er vi likere enn de selv ser. For det de gjør er et rop. Da vil jeg bare gi kjærlighet tilbake, jeg har ikke noe behov for å kverulere med dem om politiske rettigheter. Det handler om å anerkjenne dem som sprer hat. Jeg vet ikke om det er en taktikk jeg har utviklet for å overleve, at jeg prøver å snu det om til kjærlighet. Men jeg har ikke noe annet valg, medgir han.
– Hva kan vi som samfunn gjøre for å bidra?
– Hold oss i hånden når vi drar på Pride! Bli med! Det betyr ikke at du selv skal stå på barrikadene, men stå ved siden av meg når jeg må. Og nei, Pride handler ikke om dansende nakne overkropper. Det er en politisk markering. De aller fleste som går i tog er helt vanlige, påkledde mennesker. Pride handler om synliggjøring, om solidaritet, om å ta vare på rettighetene vi har fått, og å fortsette å kjempe for likestilling. Pride skal pushe grenser og skape debatt. For å sitere artisten Daniel Kvammen; «Vi danser ikke for moro skyld».
■ Oslo Pride er Norges største feiring av skeiv kjærlighet og mangfold, og fokuserer på like rettigheter og menneskeverd. ■ Festivalen går over 9 dager og består av Pride House, Pride Park, Mini Pride og Pride Parade.
■ Oslo Pride lages av ca. 80 helårsfrivillige, og rundt 300 frivillige som trår til under festivalen.
■ Pride i Norge ble for første gang arrangert i Oslo i 1974 og har tidligere gått under navn som 27. juni-markeringen, Homodagene og Skeive dager.
■ Pride oppsto over 50 år tilbake i tid – nærmere bestemt 28. juni 1969. Denne kvelden gjorde homofile og transpersoner opprør mot politiet utenfor baren Stonewall Inn i New York City. Politiet hadde trakassert, arrestert og forskjellsbehandlet de skeive som besøkte baren i lang tid, og Stonewall-opprøret blir av mange regnet som startskuddet for den moderne homokampen.
