Håvard Tjora fra «Kompani Lauritzen»
Slik tok Håvard Tjora grep for å takle redselen
Håvard Tjora imponerer i «Kompani Lauritzen», til tross for at han ofte følte seg redd under de beinharde øvelsene. Men tobarnsfaren har tatt frykten ved hornene tidligere.
– Jeg takket vel ja til å delta mot bedre viten, ler Håvard Tjora (43) spøkefullt.
Denne våren kan seerne følge læreren og foredragsholderen i TV-suksessen «Kompani Lauritzen» der han strever seg gjennom knallharde militærøvelser sammen med andre kjendisdeltagere.
Da tobarnsfaren fulgte den første sesongen fra TV-stua, tenkte han ofte: «Det der hadde jeg ikke turt å gjøre».
– Livets utfordring
Samtidig som Håvard lot seg underholde av realityserien, holdt han på med å skrive en bok om mot. Forespørselen om delta så han derfor på som en ypperlig anledning til godt innhold for bokprosjektet.
– Jeg følte det var livets utfordring. Jeg kunne jo ikke si nei når jeg skriver en bok om mot. Jeg visste jeg kom til å bli redd underveis i innspillingen og måtte lære meg å håndtere det. Samtidig syntes jeg det så jækla gøy ut da! Min egen militærtid var bare trist og kjedelig, så dette ville være morsomt å prøve. Jeg er opptatt av at livet skal være fullt av opplevelser. Hva de inneholder er ikke likte viktig for meg, men snarere å få gjort noe annerledes.
Håvard ble TV-kjendis i dokumentarserien «Blanke ark» i 2009, der han fulgte ungdommer som ikke fant sin plass i skolesystemet. Siden er det blitt både bøker, foredrag og spillutvikling på læreren.
Les også: (+) Thomas var bare tre år da han så moren bli drept. 12 år senere rammet en ny tragedie
Frykten kom snikende
Selv om han trives godt med varierte arbeidsoppgaver, og ikke har noen kvaler med å holde foredrag for store forsamlinger, har Håvard merket at frykten for andre ting har kommet brått på med alderen.
Både klaustrofobi, høydeskrekk og redselen for havet kom etter at han ble pappa. Da har løsningen vært å konfrontere frykten ved å utsette seg for den.
– Jeg var uredd da jeg var yngre. Klaustrofobien jeg fikk i voksen alder, har jeg jobbet mye med, og er en av bakgrunnene til at jeg skriver boka om mot. «Klausen» var også min største bekymring under «Kompani Lauritzen», og den største psykiske påkjenningen fordi du ikke får vite noe før du eventuelt står midt i det. Jeg ble ofte redd under innspillingen, og da må man bare erkjenne frykten, forklarer Håvard.
Holdningen med å imøtekomme sine redsler startet for alvor da Håvard og familien flyttet fra Oslo til Svalbard i 2013. TV-profilen jobbet som lærer i Longyearbyen, og selv om det var den vakre og ville naturen som lokket, lurer det også mange farer på øya.
Les også: (+) Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid
Fryktet havet – kjøpte seilbåt
Familien måtte forholde seg til isbjørner, isbresprekker, stormer, kulde og scootere som kunne gå i stykker midt ute i ødemarken. Når isbreene smelter på sommeren, blir byen isolert av elver. Da er båten det mest effektive transportmidlet.
– Den eneste grunnen til at jeg ikke hadde båt, var at jeg var redd for havet. Den erkjennelsen gjorde meg ganske skuffet og sur, og da kjøpte jeg meg seilbåt, selv om jeg aldri hadde seilt før, sier Håvard og ler.
Familien satte seg som mål å seile halve jorda rundt i ett år da Svalbard-oppholdet var over. Skolelæreren brukte to år på å lære seg så mye som mulig om seiling før de satte kursen fra Svalbard til Kariben i 2018.
For Håvard, kona Viktoria (46), og barna Eiril (15) og Johannes (9), ble året både det tøffeste og fineste de har opplevd sammen.
– Jeg sa litt på spøk at enten blir vi skilt, eller så står vi nærmere hverandre etterpå. Og jeg føler jo det ble det siste. Mange ser for seg at seiling betyr å stå med et glass hvitvin og se på solnedganger, men jeg har aldri jobbet så hardt som det året. I perioder var det lite søvn, dårlig vær, ting som går i stykker på båten og nødhavner. Man klarer aldri å legge opp til et perfekt år uansett, men det står som det fineste og mest spesielle året i vår familie, forteller Håvard.
Les også: (+) Det norskeide gigantskipet forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Dramatisk seilas
17 døgn brukte familien og kameraten Rune på å komme seg over Atlanteren. Alle fikk små og store oppgaver om bord, mens pappa hadde hovedansvaret for seilingen.
Hans da 13 år gamle datter var båtens kokk og lagde middag hver dag. Under matlaging måtte hun binde seg fast til kjøkkenbenken for å unngå å bli slengt veggimellom når været var ille.
Da Rune fikk skulderen røsket ut av ledd under kryssingen av Atlanteren, trådte både Håvard og Eiril til for å få den på plass igjen – mens pasienten hylte av smerte i flere timer. Å vite at barna klarer å beholde roen under dramatiske omstendigheter, var betryggende for ekteparet.
– Datteren min gir uttrykk for at seilingen har vært en ekstremt lærerik opplevelse som hun fortsatt vokser på. Men der og da sliter man jo også med sjøsyke, man går lei av hverandre, og det er mye usikkerhet. Det er jo ingen muligheter til å komme seg unna, sier Håvard.
Les også: (+) Verdens største skip var norskeid: Trengte åtte kilometer for å stanse
Paradis
Etter 17 døgn på åpent hav var ankomsten til Barbados som å komme til paradis – bokstavelig talt.
Et halvt år brukte familien Tjora på å øy-loffe i Kariben og samle på gode minner. Ved reisens slutt kunne Håvard stolt innse at han hadde konfrontert sin frykt for havet – med stor suksess.
Lærdommene fra seilasen var til stor hjelp under oppholdet i «Kompani Lauritzen».
– Det tror jeg så absolutt! Jeg hadde nok vært mye reddere om jeg ikke hadde jobbet så bevisst med mitt eget mot under seilingen. Når du kjenner at du er redd, må du bare godta det og jobbe videre med det. Prøv også å ikke bli sint eller lei fordi man er redd. For det går egentlig ikke an å kjenne på mot, om man ikke kjenner på frykt også. Å være fryktløs er ikke nødvendigvis det samme som å være modig. Det som faktisk er modig, er å erkjenne når man føler seg redd og liten. Det er det man vokser på som menneske, sier Håvard.
