«Barnetimen»
100 år siden første sending med «Barnetimen»
«Barnetimen», som vekker gode minner hos flere generasjoner nordmenn, har vært så viktig for mange at de har fulgt programmet hele livet.
20. desember er det nøyaktig 100 år siden «Barnetimen» ble sendt på luften for aller første gang. Det var det private radioselskapet Kringkastingsselskapet AS som sto bak programmet under oppstarten i 1924.
Selskapet var forløperen til det som senere skulle bli NRK, for statskanalens radioselskap ble ikke etablert før i 1933.
Den første programlederen var Carl Bødtker, best kjent for barna som «Onkel Bødtker». Programmet skulle ikke være pedagogisk, men være «ren underholdning, en hvile og oppmuntring efter endt skolearbeide», ifølge NRK-boken «Hallo-hallo! Kringkastingen i Norge 1920–1940».
«Barnetimen» blir i boken beskrevet som som «radioens eventyrtime med opplesning og barnesanger arrangert av onkler og tanter i studio».
«Nå kommer barnetimen! Nå kommer barnetimen! Hysj, hysj, hysj, vær stille som mus! Det skal bli hørespill og viser og mere til og tra-la-la i hytter og hus. Hør, hør i nord og i sør! Så starter vi nå med sang og godt humør. Hør, hør i by og i grend, for nå er det lørdagskveld igjen. Nå kommer barnetimen. Nå kommer barnetimen! Hysj, hysj, hysj, vær stille som mus!»
«Barnetimen»
NRK tok over «Barnetimen», og Einar Schibbye ledet sendingene. Han ble kjent for barna med historiene om Onkel Einar, Oscar og Spisskammeret.
Sendingene ble stoppet ufrivillig under andre verdenskrig, men etter krigen satset NRK enda mer på radio for barn. Fra 1947 kom også «Barnetimen for de minste», som gikk hver morgen på hverdagene, og dermed ble den vanlige «Barnetimen» døpt om til «Lørdagsbarnetimen».
En lytterundersøkelse i 1953 viste at hele 94 prosent av alle barna i Norge hørte regelmessig på «Lørdagsbarnetimen».
– I gjenoppbyggingsfasen etter andre verdenskrig ga radio det norske folk en felles identitet. Her var NRK bevisst på barn helt fra starten av. «Barnetimen» virket også samlende fordi barna hadde hørt akkurat de samme programmene. Slik ble det en samlende kulturoverlevering.
– I dag er barns medieopplevelser langt mer splittet, fortalte Kalle Fürst (80), som var tidligere programsjef i NRKs barne- og ungdomsavdeling, til Dagens Næringsliv i 2008.
Les også: Juletingene som forsvant
Egne kor og hørespill
Etter krigen var det spesielt to stykker som ble hele Norges «tante» og «onkel»: Lauritz Johnson og Sonni Holtedahl Larsen, som senere byttet navn til Andersgaard.
Onkel Lauritz var juristen som ble den aller første sjefen for barne- og ungdomsavdelingen i NRK. Han ville ha pikekor, gutte- kor og eget orkester, og han ville ha hørespill hver uke.
Tante Sonni valgte ut, oversatte og dramatiserte hørespill for «Lørdagsbarnetimen», og ble en folkekjær radiostemme for både små og store.
– Alle som var barn etter krigen, og som hørte «Lørdagsbarnetimen», hadde én tante i tillegg til sine egne, og det var Tante Sonni. Sammen med Onkel Lauritz var hun «Barnetimen». Det hendte jo at det var andre programledere innom, men det var alltid like skuffende når Tante Sonni ikke var der, fortalte Nils Nordberg (82) fra Radiotetateret til NRK i 2004.
Da var Tante Sonni død, 78 år gammel.
Lauritz Johnson engasjerte både Anne-Cath. Vestly, Alf Prøysen og Thorbjørn Egner til å bidra med radiounderholdning for barn, og sistnevnte sto bak kjenningsmelodien «Nå kommer barnetimen» i 1950.
Tegneren, forfatteren og visesangeren laget flere hørespill for «Lørdagsbarnetimen», blant annet «Karius og Baktus».
Les også: (+) Naboens blinkendejule lys gjør oss gale! Kan vi kreve at hun flytter dem?
«Lørdagsbarnetimen»
Etter hvert gjorde TV sitt inntog i norske hjem, men «Lørdagsbarnetimen» var fortsatt svært viktig for mange.
I 2009 hadde programmet i snitt 331 000 lyttere hver lørdag. Det viste seg imidlertid at det kun var åtte prosent av målgruppen som hørte på hver lørdag. Ni av ti lyttere var nemlig voksne. 80 prosent av lytterne var 45 år eller eldre, og halvparten var over 60 år.
NRK markerte aldri at «Lørdagsbarne- timen» ble lagt ned, men det aller siste programmet gikk på luften 11. september 2010.
– Jeg tror de fleste som har barn, vet at det å få dem til å sette seg ned ved radioen på et spesielt tidspunkt, og kanskje høre en historie som går over flere dager, det tilhører en litt annen tid, sa NRKs radiosjef Marius Lillelien til NTB i 2010.
Da «Lørdagsbarnetimen» forsvant, ble programmet ansett for å være verdens lengstlevende radioprogram. Med unntak av krigsårene hadde programmet blitt sendt ukentlig i 86 år, fra 1924 til 2010, og gledet flere generasjoner med barn og voksne.
